Seilbåtfolket har 3-fots syndromet – et evig ønske om å skaffe seg en litt større båt – slektsgravere kan få et «en generasjon til» syndrom, og det kan føre til manglende kildekritikk. I hvertfall en kjent slektsforsker gikk i den fella i forbindelse med «Hvem tror du at du er». Når mannen i tillegg hadde vært særdeles brutal i kritikken av fagfeller fikk han tilsvarende deng når han selv hadde sviktet i kildekritikken. 

Med andre ord – glem gamle norske kongeslekter og lavadel. Så vidt jeg vet har ingen klart å komme gjennom muren av manglende dokumentasjon av sammenhenger på grunn av sammenbruddet som fulgte Svartedauen. En advarsel i så måte kan være en del arbeider fra 1930 tallet hvor politiske ønsker om koblinger til den rene norske germanske stammen førte til mange fantasifulle slektslinjer, med hensikt å «dokumentere» egen tilknytning til ymse Håkoner gjennom avkom avlet med diverse friller. At dagens genforskning viser at våre aner har kommet vandrende både øst og sørfra er nyttig korrektiv til 30 tallets nasjonalromantiske vyer. Stort sett er våre aner bønder og husmenn, og langs kysten fiskerbønder.

Med denne ballasten er på plass kan det artige begynne:
Jeg er hektet på «en generasjon til» syndromet, men det slo ikke inn for fullt før de første tre – fire generasjonene var inne. Klassisk hekting: startet med plankekjøring fra bygdebøker med tro på at det som sto der var hogd i stein, men så kom dagen bygdeboka gikk inn for at en fogdesønn på 15 år var en del av farslinja. Da kom det kildekritiske inn i bildet, og etter den tid har mantraet vært en lett omskriving av Martin Kolbergs slagord: Primærkilde, primærkilde, primærkilde, og jeg vil knytte dette innlegget opp mot jakten på primærkilder. At disse kan være i innbyrdes motstrid setter bare en spiss på jakten.

Vi er særdeles heldige her til lands med tilgangen på kilder – oppsettet vi finner på digitalarkivet, og gratis tilgang der er gull verdt.

Så til det konkrete arbeidet med å finne primærkilder
Med så vidt mye grått hår som her i rommet betyr det at de fleste våre foreldre trolig er født mellom 1900 og 1930, og der er vår første primærkilde. Hvor flinke vi har vært til å bruke denne kilden er høyst variabel.

Vi har også god greie på besteforeldre fra ca. 1870 til 1900, og dermed er vi på noenlunde trygg grunn hva angår kilder. Nok en gang – hvor flinke har vi vært til å bruke denne kilden. Den dag i dag angrer jeg på at jeg ikke spurte morfar om hvilke båter han var på under første verdenskrig – nå er det en myte at to av skipene han seilte på ble torpedert. Men jeg håper at han snakket sant til barnebarnet om det trekantede søkket han hadde i skallen – som skulle ha blitt gjort med kniv i ei kneipe i Hamburg.

Med et skråblikk på hva som er sikkert – pater est prinsippet er en form for grunnstein i arbeidet – vi forutsetter at fosterfar også er biologisk far.

Når det kommer til arkivmateriale så gjelder den gamle regelen: Det er to ting ingen unngår – død og skatt.

1800 TALLET
1800 tallet er rimelig greit hva angår primærkilder, folketellinger og kirkebøker, tinglysing og skiftemateriale er stort sett tilgjengelige på nett. 1940 har skapt problemer, en god del er gått tapt som følge av branner på den tiden.

Fra skattelisten kan nevnes sølvskatten fra 1816, den kan si noe om velstand, eller mangel på samme blant de skattlagte.

En kilde er begrenset, nemlig tingbøkene, der stopper digitaliseringen opp rundt 1810/20, etter min erfaring som er konsentrert om Trøndelag/Romsdal. Skal en ha tak i stoff fra denne kilden må en oppsøke det aktuelle statsarkivet.

Noen tingbøker starter omkring 1680 og er kilden som setter farge på våre aner. Her finnes dommen over mange av våre aners små og store feiltrinn, avtalene om kårfolkets vilkår når neste generasjon overtar – og tvistene mellom dem når det strides om vilkårene blir oppfylt.

Tvister mellom bønder og øvrighet gir også interessante innblikk i en tid da almuen sto med lua i hånda når prest og fogd passerte. Uttrykket «enfoldige bønder» finnes mer enn en gang i tingbøkene.

Vi får også rede på hvem som ble valgt som tingmenn – det kan si noe om personens status i bygda.

1801 er på mange måter et skille når det gjelder kilder. Her stopper folketellingene opp og omtrent halvparten av våre aner kan deretter bare spores gjennom kirkebøker og skifter. Muligheten til å kryss sjekke to kilder blir dermed borte for kvinnenes del. Det er for øvrig sjelden at kvinnene nevnes i tingbøkene, og når de dukker opp er det ofte knyttet til "æreskjelling" av sambygdinger.

Skifteprotokollene starter også ofte omkring 1680 (følg lenken oppe til høyre for illustrasjoner, anm: webredaktør).

1700 TALLET
Når vi snakker om problemene med å spore kvinner før 1800 finnes ett unntak, ekstraskatten som ble skrevet ut i 1762/67. Her er hustruer, døtre, tjenestepiker over 12 år, innlosjerte kvinner, husmannskoner og døtre tatt med i tillegg til mannfolkene. Hvor fullstendig denne registreringen er kjenner jeg ikke til, men vi er litt over en generasjon tilbake i tid i forhold til 1801 tellingen, så denne kilden kan hjelpe oss med neste generasjons kvinner med mulighet for kryss-sjekking med kirkebok.

1700 tallet er ellers en blandet fornøyelse når det gjelder kilder. Formueskatten 1789 finnes, men bare for Risør og Romsdal.

Vi har manntallet i 1701, skoskatten i 1711 og matrikkelen fra 1723. Etter 1718 finnes mye materiale som ikke er digitalisert. For den som er tilstrekkelig besatt, kan et besøk på Riksarkivet gi mye, og den enkleste kilden å få tak i er matriklene for denne perioden. De første matriklene kommer i 1680/82, fra 1687 så finnes de år for år fram til 1718, etter den tid kommer de hvert tredje år. For Romsdal hvor jeg har arbeidet går matriklene fram til 1806.

Matriklene er digitalisert fram til 1718 og finnes i fogderegnskapene. Matriklene viser hvem som eier en gård, eierandeler for deleier, hvem bygsler, hvem driver og skyldsettingen for plassen. Fogderegnskapene starter omkring 1687.                                                   

Transkribert matrikkel Inner Brevik 1711:

Som viser så ser dere at det finnes det mye stoff i fogderegnskapet.

Vi finner stoff om: 

• Sagbruk: hvor mye som er skåret, hvem er sagmester, og hvem skatter for eie og drift av et sagbruk
• Strandsittere og husmenn dokumenteres
• Legdsrullen viser hvilke gårder/drivere som er sammen om å holde en soldat, som ofte navngis
• Noen av oss har koblinger mot prester og offiserer, her gir fogderegnskapet innsikt
• Landbohold og tredjeårstake sier noe om eierforhold på gårder og kostnaden ved å overta en leilendingsgård og årlig leie for plassen. Endringene en finner fra landboholdet gir et presist tidspunkt for endring av driver på en gård. Skattelistene kan ha et etterslep på flere år før endringen blir registrert
• Leidangen viser hva den enkelte gård må levere av smør og mel til det militære. Mengden står som regel fast over flere år, men kan i blant vise endringer som følge av redusert avling på grunn av naturkatastrofer
• Tiende gir også de samme opplysningene
• Lensmenn, militære og forhold omkring odelsskatt er også dokumentert

Når fogderegnskapene blir ferdig digitalisert vil det åpne 1700 tallet på en hittil ukjent måte.

En ting som bør nevnes: I mange tilfelle oppgis bare dåpsnavn på en bruker på gård i disse oppgavene – men iblant dukker farsnavnet opp i en eller annen kilde, så hvis en er gal nok til å bruke et utall av timer på å gå gjennom alle disse listene så får en iblant en belønning i form av et farsnavn, eller en og annen opplysning som dokumenterer slektsmessige sammenhenger. Det gjelder særlig for koblinger mellom leilendings – og odelsskatt på 1600 tallet.

1600 TALLET
Så kommer vi til selve godteposen i Digitalarkivet, nemlig 1600 tallet.

I dette seklet finner vi tre kilder:                                                                                                                 

Siden vi graver oss tilbake i tid tar jeg den yngste kilden først.

• Fogderegnskapet som begynner ca. 1687 er allerede nevnt
• Stiftsamtstueregnskapet som begynner ca. 1661 og går til 1687
• Lensregnskapet som begynner ca. 1595

Lensregnskapene starter tidligere enn 1595, men for vanlige amatører er de tidlige regnskapene så vidt spredt og omfatter sjelden «mikronivået» vi arbeider på.

For samtlige regnskaper varierer kvaliteten/og antall arter av kilder fra år til år. En må også ta høyde for at endringer i eier/driverforhold ikke nødvendigvis blir registrert i skatteoppgavene før det har gått noen år.

På toppen av dette kommer manntallene på 1660 tallet, presten i 1664/66 og fogden en gang i samme periode. Årstallene når tellingene skjer varierer fra område til område, men dette stoffet regner jeg med at dere kjenner til – også all sprik som finnes mellom de respektive tellingene.

Når dere skal inn på stiftamtsstue regnskapet kan dere gå rett inn på søk etter å valgt denne kategorien.

Så finner dere det aktuelle området. Akershus kommer først, det siste er Trondhjem stiftamt og Nordland amt.

Her finner dere tidsavgrensningene for opplysningene.

Her er nr. 21 den viktigste med leilendings- og odelsskatt.

Lag lenke til s. 18 i leilendingskatt for Romsdal, her finnes Inner Brevik. NB. Her finner dere Randmoe som driver av 1 wåg – dette er farfar til henne dere finner igjen i den transkriberte matrikkelen fra 1711.

Tar for seg de ulike kildene for hver tidsavgrensning hvor en bl.a finner de ulike skatteformene som gjaldt dette året, de er ganske fantasifulle og viser at den tids skatteoppkrevere var like kreative til å finne skatteobjekter som vi opplever i dag.

Leilendingskatten viser skattekravet i rd., men kan også vise om gården er fullgård, halvgård eller ødegård. Andre opplysninger som iblant finnes:           

• Skattelegging av husmenn, bønders sønner, sagmestre, og drenger på hel eller halv lønn
• Opplysninger om leidang ligger i elementet jordebøker
• Tiende gir også signaler om hvorledes det står til med driften på gården

Posten fogderegnskap inneholder opplysninger om sakefall, dvs. bøter, opplysninger om eierskifter på gårder, hvor det for eksempel kan stå at den og den opplot sin gård for sønnen så og så. Bøtene dreier seg ofte om leiermål, og her kan en finne navn på begge parter og om synderne akter å gifte seg – da krymper bota ganske mye.

Odelsskatt/rosstjeneste kan gi opplysninger om eierforhold hos den enkelte skattyter. Skatteobjektet er knyttet til gårdparter på gårder/bruk som personen eier, men ikke driver.

Sagavgifter viser hvem som eier sagene og hvor mye som er blitt skåret.

På slutten av perioden endres skattesystemet slik at mulighetene til å følge den enkelte gård/bruk blir mindre.

Trøsten er at det finnes matrikler både for 1680/82 og da er ikke spranget til fogderegnskapet i 1687 så veldig langt.

Nok en gang Romsdal – der finnes en delvis matrikkel fra 1626.

For de som har røtter i områder hvor Giskegodset hadde eiendommer: Det finnes seriøse arbeider hvor en kan finne navnet på drivere som er leilendinger under Giske et stykke inn på 1500 tallet.

For en av mine slektsgårder finnes navnet på han som solgte gården til Erling Vidkunnson i 1348. Her er Ryghs «Norske Gaardnavne» en lett tilgjengelig kilde. For gårder som er nevnt i «Norske Riksregistranter» har Rygh satt opp kildehenvisninger.

Den eldste noenlunde håndterlige kilden er lensregnskapet hvor en kan finne stoff fra sent 1500 tall.

Hva en kan finne varierer mellom områdene. For Romsdal, ført under Bergenhus, fant jeg odels- og leilendingskatt fra 1597, i Trøndelag kom disse opplysningene først i 1610, ledingen fantes fra 1590 for den enkelte gård, men navn på driver kom ikke før i 1610.

I Trøndelag finnes også en skipsskatt fra 1557, men avstanden i tid fra 1610 til 1557 er på ca. to generasjoner så en kan ikke finne sikre slektsbånd her.

Det samme gjelder for tiendpengeskatten fra 1521, tidsavstanden fram til skipsskatten er for stor til at noen kobling kan dokumenteres noenlunde troverdig.

Jeg har ett unntak i min slekt. På gården Løberg i Horg veksler driverne mellom å hete Krake Bersvendsen og Bersvend Krakesen i et antall generasjoner, og da er det stor sannsynlighet for at en har med far/sønn relasjoner å gjøre.

Dere finner fram i lensregnskapet på samme måte som for stftamtstueregnskapene, rett på søk og regnskapet er systematisert på samme måte som det forrige, Akershus først og Nordlandene sist.

Her finnes de  brukene på Inner Brevik som er klasset som fullgårder. Ødegårder finnes på s.49, mens odelsskatten finnes på s. 37. Sagskatt finnes på s.53 og utover, mens drenger på hel og halv lønn er på s. 51/52.

Ser dere på den første gruppen av skattlagte leilendinger, som til sammen har betalt 10 rd. i skatt, så finner dere Randmoe ibm., dvs. Brevik på nest siste linje. Randmoe har altså vært skattlagt fra Brevik i hvert fall fra 1640 og han finnes også igjen i 1667.

Denne perioden er det to skattekilder som skiller seg ut, koppskatten fra 1645 og kvegskatten fra 1657. Skattene finnes i lensregnskapene for disse årene.

I tillegg kommer «matrikkelen» fra 1647 som noen steder er oppgitt som matrikkel, men andre steder kalles kontribusjon, dvs. navnet på leilendingskatten det året. Det som skiller 1647 fra tidligere skatteoppgaver er at nå oppgis skyldsettingen av den enkelte gård/bruk og eiersammensetning og hvem som har bygselrett..

Et annet vesentlig forhold som endres på denne tiden er en omlegging av odelsskatten. Før 1647 ble en driver skattlagt både for hans selveiende gård og parter av andre gårder som han eide, men andre drev. Etter 1647 legges skatten om slik at den nå bare omfatter gårdparter den skattlagte eier men ikke driver. Dette gjelder for Romsdal/Trøndelag, om det samme gjelder for andre områder er jeg ikke kjent med. Dersom dette gjelder så vil en se en kraftig nedgang i odelsskatten fra 1646/47 og påfølgende år.

I Romsdal/Trøndelag fortsettes praksisen fra 1647 med å oppgi eierfordelingen i resten av perioden for lensregnskaper.

Ellers finner en de samme basisskattene i lensregnskapene som i stiftamtsstue regnskapene.

Vi finner også sakefall, førsteårs-, og tredjeårstake i fogderegnskapene.

Skattevariantene er like mangfoldige som i årene etter 1661

Når en ser på skatteregnskapene bør en gå helt til slutten av oppgaven, for iblant så finnes det tingsvitner hvor det redegjøres for årsaker til at enkelte drivere slipper/får redusert skatt, f. eks at vedkommende har vært rammet av ildebrand eller elvebrudd. Innledningen viser hvem som er tingmenn i det enkelte skatteområde.

OG SÅ NOGO ATTÅT:
Fram til ganske nylig har slektsgraving vært basert på skriftlig arkivmateriale, men som vi alle vet så har kunnskapen om DNA skapt en helt ny innfallsvinkel i vår hobby.

For mitt vedkommende har det betydd: Y 700 testen som tar for seg mannssiden har bekreftet det som til nå har vært en hypotese – nemlig at en herjedaling endte opp som sagmester på Granøyen i Gauldalen på sent 1600 tall etter at smeltehytta på Ljusnedals bruks kobberverk brant ned i 1691. Hans aner kan dokumenteres til midten av 1500 tallet og det er jo en glede for en generasjonsjeger. Videre så foregår det et større arbeid i Jemtland/Herjedalen for å spore opp en eller annen urinnvåner som neppe kan navngis, men som noen hundre år tidligere må ha vært mer enn vanlig opptatt av å spre genene sine i det området, og min gren skal være koblet opp mot denne personen.

Mannsiden er jo artig å få begrep om, men kvinnesiden er heller ikke å forakte. Resultatet fra min mtDNA test viser at det er 0 genetisk avstand mellom min eldst kjente kvinne i morslinjen, født ca. 1680 i Romsdal og en kvinne som levde i Salem, Massachusettts, USA i 1668.

Nå begynner det å bli flukt over spekulasjonene, og når en vet at mtDNA utelukkende følger kvinnelinjen blir konsekvensen av det at kvinnene fra Romsdal og Salem på ett eller annet tidspunkt må ha en felles mor, og den kvinnen må ha hatt minst to døtre.

Hva kan ha skjedd?
Fem alternativer er tenkelige.

1. I 1612 var det en herre ved navn Sinclair som gikk i land ved Klungnes i Romsdal, en av gårdene som finnes i min slekt. Han, og de fleste av leieknektene hans ble massakrert ved Kringen samme år, men ingen vet om det var kvinner med i følget, noe som var vanlig ved 1600 tallets felttog. Om så var kan en av disse ha dratt tilbake til Romsdal i et mislykket forsøk på å få båtskyss tilbake til England, og deretter avlet barn i Romsdal, mens søsteren gjør det samme i England.

2. På gården Devold i Romsdal hvor min ane fra Klungnes overtar til omkring 1620, var det blitt holdt marked fra medio 1500, og det er teorier som sier at skotske kjøpmenn besøkte markedet. Nok en gang – har den ene av to søstre vært med til Romsdal og havnet i klørne på en romsdaling?

De tre siste alternativene ligger vesentlig lenger tilbake i tid.

3. En myte omkring den amerikanske kvinnen sier at hun stammer fra en av kanaløyene. Kanaløyene ligger jo i seilingsleden for vikinger i vesterveg og har en kvinne derfra blitt røvet og tatt med til Norge mens søsteren kom seg unna raidet?

4. Det siste alternativet knyttes til samme tidsperiode. Har en søster blitt med i vesterveg, slått seg ned i en norrøn bosetning og blitt mor til hun som ender opp i Salem, mens den andre blir igjen i Norge og får sin familie her?

5. Vi vet at Skandinavia ble befolket gjennom innvandring fra sør og øst. Min «urmor» kan derfor ha hatt døtre/datterdøtre som slo seg ned på ulike steder ved vandringen nordover. Det kan i så fall forklare koblingene mot Ørebro/Hadeland som finnes i min slekt.

I opptellingen av individer med genetisk avstand opp til 3 for denne urmoren er hovedtyngden fra de britiske øyene, en gren går til Hadelandsområdet og en annen til Ørebroområdet i Sverige. De to siste grenene kan spore sin mor til tidlig 1700 tall. Etter mitt skjønn betyr det at det er for liten tidsavstand til at avkommet fra en innvandret skotte i Romsdal har kunnet rekke dit.

Antall individer på listen fra England kontra Skandinavia gir ikke spesiell støtte til verken teorien om vikingrov eller utvandring. Her er også tidsavstanden stor nok til å forklare spredning fra Romsdal til Sverige/Hadeland.

En vil neppe få noen bekreftelse på noen av teoriene, men du verden, det gir perspektiver ut over det kjedelige arbeidet med å bla seg igjennom x-antall sider i skattelister - finnes det en skjoldmøy, trellkvinne eller folkevandringskvinne bak i slekta?