Først for de velstående

Frem til slutten av 1800-tallet var fritid noe som stort sett var forunt en liten velstående del av befolkningen. De fleste bodde på landsbygda og hadde sitt virke i primærnæringene, hvor friminuttene var få i et liv preget av fiske, jordbruk og tømmerhogst. I byene gikk fabrikkene, hvor en stadig økende bybefolkning jobbet fra 1800-tallet, hver eneste dag. Med lange dager for arbeiderne.

– Men mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet skjedde det en gradvis regulering av arbeidslivet og i 1918 ble åttetimersdagen lovfestet. Fremdeles jobbet folk seks dager i uken, men kortere arbeidsdager førte til et paradigmeskifte når det gjaldt folks fritid, sier Dag Hundstad. Han er leder for Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket og har forsket mye på ferie og turisme, spesielt på Sørlandet.

Ideologisk fritid

Arbeiderbevegelsen jobbet frem arbeidernes rettigheter, men skulle også sette sitt preg på hva folk brukte sin nyervervede fritid på.

– De var opptatte av at fritiden skulle ha et ideologisk innhold og at arbeiderne ikke bare passivt skulle kopiere aktivitetene og vanene fra borgerskapets fritid. Utover 1900-tallet ble det derfor opprettet sangkor, idrettslag og andre organiserte aktiviteter som arbeiderbevegelsen satte sitt stempel på. Aktivitetene skulle være for alle og i samme periode ble det bygget offentlige parker og kjøpt opp areal for å bruke dette som friareal, sier Hundstad.

Han legger til at kinoen blir en viktig fritidsaktivitet for folk og førte med seg impulser utenfra da tilfanget av utenlandske filmer gradvis ble større.

Kirkebesøkene en viktig sosial arena

På landsbygda, hvor en stor del av befolkningen fortsatt bodde på første del av 1900-tallet, var det fortsatt mindre skille mellom arbeid og fritid så lenge primærnæringen sysselsatte de fleste som bodde der. Men også i det gamle bondesamfunnet hadde de enkelte friminutt i hverdagen.

– Fra 1800-tallet hadde ulike organisasjoner begynt å vokse fram, med aktiviteter knyttet til musikk, idrett, politikk og annet. Tidligere hadde for eksempel kirkebesøkene vært en viktig sosial arena for bygdefolket. Her fikk de sladder og drakk kanskje litt brennevin på kirkebakken etter gudstjenesten. Tingsamlingen var en annen viktig sosial arena. I tillegg var det en avveksling fra dagliglivet å reise på setra, noe som gav en snev av feriefølelse selv om det også var hardt arbeid der, sier Hundstad.

Hygienebevegelsen satte sitt preg

En annen ting som preget folks fritid utover 1900-tallet var hygienebevegelsen som vokste frem i mellomkrigstiden.

– Hygiene betydde på den tiden ikke bare å vaske seg, men det var et utvidet helsebegrep som handlet om at folk måtte ha tilgang til frisk luft, sollys og bad. Spesielt bybefolkningen, sier Hundstad.

Å bade i saltvann ble sett på som helsefremmende, selv om det også var noe nytt og annerledes i et land hvor få kunne svømme. Det samme var solbad, som ble sett på som en veldig merkelig aktivitet da avisene først begynte å omtale folk som lå rett ut i solen i timesvis på starten av 1900-tallet.

– Flere av de tingene vi i dag forbinder med ferie og fritid, som frisk luft og bading, har med andre ord røtter i en medisinsk tankegang, sier Hundstad.

Ni dagers ferie fra 1936

Når det gjelder nordmenns ferier fikk arbeidstakere lovfestet rett til ni dagers ferie i 1936. Mange hadde da allerede fått tariffestet bestemmelser om betalt ferie. Når det gjelder reisemønster har den største endringen skjedd først de siste tiårene. I en skipsfartsnasjon som Norge har mange nordmenn selvsagt vært verden rundt til alle tider, men få har historisk hatt mulighet til å tilbringe akkurat ferien utenlands.

– Utenlandsferier var lenge nesten utelukkende forbeholdt overklassen. Noen få tok «The Grand Tour», som var faste reiserute med bestemte severdigheter. Når noen først reiste ut i verden vakte det mye oppmerksomhet, mens nå er dette helt dagligdags. Jeg kan huske at det i selv i min oppvekst var vanlig at de som hadde vært på eksotiske destinasjoner fikk skrive om det i avisen, sier Hundstad.

Første charterfly i 1959

Da de første charterturene kom var dette også noe som var forbeholdt de som hadde god råd.

– Det aller første charterflyet tok av fra Norge i 1959 og hadde kurs mot Mallorca. Billetten kostet 1225 kroner, noe som var nesten en tiendedel av en gjennomsnittlig årslønn, sier Hundstad.

Omtrent samtidig, i 1960, ble bilrasjoneringen opphevet, og bilferiens popularitet skjøt fart og reisemønsteret endret seg. For de som bodde langs kysten var fritidsbåtene et viktig transportmiddel for å komme seg på tur. De første motoriserte fritidsbåtene kom så tidlig som på 1910-tallet.

Tur-ist

Noen tok også føttene fatt da de skulle feriere. Ordet turist ble faktisk lenge brukt utelukkende om de som gikk på tur – altså tur-ist.

– I mellomkrigstiden ble telttur en populær ferieform og på denne tiden ble også de første campingplassene bygd her til lands, sier Hundstad.

Impulser utenfra

Men det er ikke bare nordmenn som har gått på tur her til lands. Helt fra midten av 1800-tallet har utenlandske turister fra overklassen kommet for å gå i fjellet og fiske laks. Spesielt kjente er de engelske «lakselordene».

– De utenlandske turistene vakte mye oppmerksomhet hos bygdefolket og førte til spennende kulturmøter og sysselsetting hos lokalbefolkningen, sier Hundstad.