Søk fylkesvis i folketellingen 1920 nederst i saken!

1. desember 2020 fikk alle slektsforskere førjulsgaven man hadde ventet lenge på, nemlig folketellingen 1920. Da var det gått hundre år siden 2 649 775 hjemmehørende, samt over 100 000 midlertidig tilstedeværende, personer i Norge ble registrert. Taushetsplikten var opphevet, og dataene ble offentliggjort for allmennheten.

Bilder av alle personsedlene og tilhørende lister ble tilgjengelig på Digitalarkivet.no, men på dette tidspunktet var det bare 230 av 705 kommuner som var søkbare. Resten skulle publiseres i søkbar form fortløpende.

Over 650 frivillige, som tilsa flere titalls årsverk, har underveis jobbet med å transkribere disse over to millioner personsedlene. Det vil si at de skrev av opplysningene, slik at materialet ble mulig å søke i. Dette var et stort stykke arbeid som Arkivverket har satt svært stor pris på.

Nær komplette lister

Mange har nok de siste årene fulgt nøye med på hvilke nye herreder, som vil si landkommuner, og byer som har blitt tilgjengelige i søkbar form. Arkivverket har selv laget en oversikt over dette på deres nettsider, som har blitt oppdatert kontinuerlig.

Noe som alle interesserte i denne perioden har lurt på er: Når blir folketellingen 1920 ferdig søkbar på Digitalarkivet?

I januar i 2022 holdt Lars Nygaard fra Arkivverket, som har hovedansvaret for publiseringen av tellingen, et statuswebinar om dette for våre medlemmer. Han kunne fortelle at målet er å komme i mål i løpet av våren 2022. Unntaket er Oslo/Kristiania, som kommer til høsten.

– Vi er nå helt på oppløpssiden i dette spennende, morsomme og langvarige prosjektet. Dette har dratt litt ut i tid, men vi er veldig fornøyde med strukturen og oppsettet i tellingen, fortalte han da.

Pr. 3. juli 2023 gjensto kun Drammen, Bergen og Oslo/Kristiania å få publisert.

Utfordringer underveis

Nygaard påpekte at det var ulike grunner til at publiseringen har tatt lengre tid enn forventet. Rent teknisk har bostedene og personene blitt transkribert hver for seg. Tanken var at disse skulle sorteres sammen maskinelt til befolkede bosteder ved hjelp av kretsnumrene og huslistenumrene fra kretslistene, og de samme numrene pluss personseddelnummeret fra toppen av personsedlene.

– Det viste seg etter hvert at det bare unntaksvis, som oftest i veldig små kommuner, var mulig å få alle bosteder og personer korrekt på plass ved hjelp av den maskinelle sorteringen alene. Årsaken var at det var flere feil i de nevnte numrene. Noen av feilene stammer fra transkriberingen, mens de aller fleste stammer fra kildeføringen der mange numre ble skrevet feil, utydelig eller ikke oppgitt i det hele tatt.

– I mange kommuner ble personsedlene omnummerert i ettertid med tvetydige overstrykninger og korreksjoner. Senere ble det startet et manuelt arbeid med å rette opp disse nummerfeilene for å få sorteringsrutinen til å kombinere bosteder og personer, og rekkefølgen på personene, korrekt. Dette har vært tidkrevende, sa han.

• Slik søker du i folketellinger. Les mer >>

Viktigste info tatt med

Man må være klar over at det vil være noe transkriberingsfeil angående navn på personer og bosteder. Dette er noe som Arkivverket vil få fikset i løpet av året etter innmeldinger fra brukerne.

– Personsedlene vil heller ikke være fulltranskribert. De viktigste opplysningene er tatt med, som for eksempel fødselsdato, kjønn, yrkestittel, sivilstand og stilling i familien. Det står altså enda mer informasjon på selve personsedlene. Ettersom de skannede sedlene er koblet opp mot hver enkelt person, vil man kunne gå inn å få oversikt over dette selv.

– Vi har planer om å supplere tellingen med de foreløpig utelatte feltene innen få år. Dette ved hjelp av maskinlesing av skannet og håndskrevet tekst, som er i rask fremgang, sa Nygaard, og la til at tellingen er godt kvalitetssikret, da nummerfeilene er rettet opp.

Detaljert telling

Som tilfellet er med de andre eldre folketellingene, inneholder også tellingen fra 1920 opplysninger om alle personer som bodde i Norge på en bestemt dato et bestemt år. Her kan du finne informasjon om alle personene i en husstand og se slektskapsforholdet mellom dem.

1920-tellingen har også flere detaljer enn tidligere tellinger. Den får frem hvem som var til stede i huset ved tellingstidspunkt og gir detaljer om boforhold.

Tellingen er bygd opp på følgende måte: For hvert herred er det en hovedliste med oversikt over tellingskretsene, kretslister med oversikt over gårdene i kretsen, en hus- og husholdningsliste for hver gård med opplysninger om de enkelte husholdningene på bostedet, og en personseddel for hver person som enten var bosatt der eller var til stede der på tellingstidspunktet 1. desember 1920. I byene er huslistene og husholdningslistene hver for seg. De førstnevnte med opplysninger om bygården som helhet, og de sistnevnte informerer om hver enkelt leilighet og husholdning i gården.

En oversikt viser at sju av ti bodde på bygdene, og at rundt 880 000 drev med jordbruk, mens cirka 760 000 var ansatt i industrien. Tre byer hadde over 50 000 innbyggere, der hovedstaden var klart størst med nær 260 000 innbyggere. 35 personer var over 100 år, mot 1270 i dag, der eldste var 106 år. Ellers var kun 2,7 prosent ikke medlemmer i statskirken, og utvandringen til Amerika var på hell.

Søk i folketellingen 1920 (fylkesvis):

---

Kilder

• Arkivverket. «Folketellingen 1920 - søking og status». 2022.
• Arkivverket. «Nå er folketellingen 1920 tilgjengelig i Digitalarkivet ». 2021.
• Lars Nygaard
• Nygaard, L. (2021). «Folketellingen i 1920». Historikeren, s. 24–34.
• SSB. «Befolkning ». 2022.