Landnåm fra nord
62 personer var tilstede i Litteratursalen og fikk høre denne interessante historien fra vikingtiden.
Boka
Alf Ragnar Nielssen tok utgangspunkt i boka han har skrevet, Landnåm fra nord, som først utkom i 2012 (nytt opplag i 2019).
Orkana forlag skriver:
«ISLAND VAR ET AV DE SISTE OMRÅDENE i verden som fikk fastboende befolkning, da særlig av nordmenn og keltere som oppdaget øya og bosatte seg der i vikingtida. De eldste islandske kildene omtaler svært mange innvandrere fra det nordlige Norge, det vil si fra middelalderens Hålogaland og Namdalen. Dette området har likevel vært oversett i tidligere historiske framstillinger, og det tradisjonelle synet er at det nesten bare var vestlendinger som reiste ut.
Landnåm fra nord har som siktemål å rette opp denne skjevheten. ….»
Boka forteller om alle de 37 kjente familiene som reiste over fra dette området i «landnåmstida». Landnåmm betyr «å ta land», og er islendingenes egen betegnelse på perioden ca. 870-930 e.Kr
Foredraget
Vi fikk høre om Olaf Tvennumsbruni fra Lofotr og hans etterkommere, Gunnar på Lidarende, Grim den håløygste, Olaf Bekk fra Bjarkøy, Tore Tussesprenger fra Andøy, Lodin Ongul og sønnen Eivind Lodinsson fra Engeløy i Steigen, Liv hedinsdatter fra Meløy, Turid Sundfylleren fra Hålogaland, Tengil den storseilende fra Hålogaland og enda flere.
Forfatteren har i mange år reist i fotsporene til nordlendingene som dro til Island, og foredraget var rikt illustrert med bilder.
Kilder, utvandrernes bakgrunn og hvorfor de reiste ble gjennomgått. Mange kom fra områder med høvdingseter. Noen flyktet, noen var fredløse og noen var kanskje lykkejegere.
I Landnåmaboka omtales 420 landnåmsmenn/ personer. 173 av de de 420 har stedfesting av opprinnelse og 173 av disse kom fra Norge. 110 er stedfestet lokalt i Norge, og 34 av disse 110 kom fra Hålogaland og Namdalen.
Denne boka vil vi gjerne lese!
I Slektskvarteret etter foredraget fikk vi høre Anne Grete Mensen fortelle den tragiske historien om et barnedrap i Bergen i 1834, fra egen slektsforskning.