Ingress (ca 100-200 tegn inkl. mellomrom)
Helt siden 1888 har det blitt delt ut medaljer for lang og tro tjeneste her til lands. Arkivmaterialet knyttet til disse medaljene er veldig interessant.
FAQ/Mer info
Tekst gruppe
Toppbilde
Bilde
Hovedinnhold

Se i nominasjonssøknadene

To av de mest kjente medaljene er Kongens fortjenestmedalje og Norges vels medalje for lang og tro tjeneste. Kongens fortjenestmedalje blir delt ut for innsats for samfunnet, mens Norges vels medalje for lang og tro tjeneste hedrer innsats i arbeidslivet.

For at en person skal få tildelt disse medaljene, må noen nominere dem. Disse nominasjonene/søknadene er en veldig interessant kilde for slektsforskere.

Slik finner du søknader til Kongens fortjenestmedalje

Om du skal kikke på søknader til Kongens fortjenestmedalje kan du først begynne med å kikke på nettsiden til Kongehuset. Der finnes en liste over alle som har mottatt medaljen. Registeret omfatter også St. Olavs ordenen, en annen kjent fortjenestmedalje. Om du finner en slektning på listen kan du kontakte Riksarkivet og be om innsyn i arkivmaterialet som ligger til grunn for tildelingen. Det kan også være verdt å ta kontakt med Riksarkivet om du vet at du har en slektning som la ned en ekstraordinær innsats for samfunnet, men ikke finner vedkommende på listen. Kanskje noen nominerte personen, men at søknaden ikke nådde opp?

Slik finner du søknader til Medaljen for lang og tro tjeneste

Det er mange tusen som har mottatt Kongens fortjenestmedalje. Enda flere er det som har mottatt Norges vels medalje for lang og tro tjeneste. Det store omfanget mottagere gjør sjansen stor for at en av dine slektninger har mottatt medaljen. Det kan også være grunnen til at det ikke finnes en samlet liste på nettet over mottagere. Men slike utdelinger var godt lokalavisstoff, så et første steg for å finne ut om noen har fått medaljen er å søke etter personen i avisene på Nasjonalbibliotekets nettside. Om det står at personen har mottatt medaljen, kan du oppsøke Riksarkivet. Der ligger arkivet etter Norges vel hvor du finner søknader inndelt etter årene de kom inn.

Beskriver arbeidsinnsatsen

Arkivet etter tildelingene er omfattende og det kan være en jobb å gå gjennom alt materialet, selv om det kan finnes register over tildelingene. På den andre siden er søknadene som ble sendt inn spennende lesning. Søkeren var ofte arbeidsgiver og i søknaden skriver de gjerne noen ord om innsatsen til den ansatte de ønsker å nominere:

«Det kongelige Selskap for Norges Vel, Oslo. Jeg tillater mig herved å andra om, at min kjörekar Abraham Pedersen, der har været i min tjeneste i 33 aar – siden 1894 – blir tildelt Selskapets medalje. Han har röktet sin tjeneste til min fulde tilfredshet, og hans opförsel og moralske forhold saavel i som utenfor tjenesten, har været eksemplarisk. Ærbödigst P. Meidell».

Denne søknaden ble sendt inn 12. august 1927 og det er eieren av bedriften, som driver med maskinrekvisita, som har signert brevet. Brevet er også signert av kontorsjefen. Han skriver «Som kontorchef hos Grosserer P. Meidell, i hvis forretning jeg har været ansat i 34 aar, kan jeg i et og alt attestere ovenstaande». At flere signerte og la til noen ord i søknaden var ikke uvanlig, enten det var andre kollegaer, en lokal prest eller andre.

Mange rosende ord

I alt er det mange rosende ord som blir skrevet om de ansatte i søknadene:

«Anna Helseth har uten avbrytelser arbeidet ved vor fabrikk i Oslo siden 1896 – altså 31 år. Hun har all denne tid røket sitt arbeide til vor fulle tilfredshet på en særdeles anerkjennelsesverdig måte. Hendes opførsel og moralske forhold såvel i som utenfor tjenesten har i enhver henseende været eksemplarisk. Hun er fremdeles i vor tjeneste, men skal til vinteren ved passende anledning fratre tjenesten på grunn av sin framrykkende alder».

Det er også mange søknader som vitner om en høy arbeidsmoral.

«Nevnes bør også, at hun i snart disse 25 år aldrig har villet ta sig ferier og ikke har forsømt en eneste dag» står det for eksempel i en søknad.

Verdsatte arbeidere

Det var ikke bare arbeidsgivere som nominerte søkere til medaljen. Da det ble søkt om at Edvar Fossum skulle få medaljen kom nominasjonen blant annet fra redaksjonssekretæren i byens avis.

«Jeg sigter til Edvar Fossum, Markveien 1, som i 40 aar har arbeidet ved Maartmanns Korkefabrik, Sporveisgt. 7b, dersteds. Herr Fossum er en ualmindelig samvittighetsfull og bra mann som ved herr Maartmanns død fornylig fikk familiens paaskjønnelse for lang og tro tjeneste-i form av et gratiale. Naar jeg henvender mig til det ærede selskap er det herr Fossums uavvidende og utelukkende av personlig interesse og agtelse for hans lange arbeidsdag». Gratiale er en ekstra påskjønnelse i form av gaver eller penger.

I denne saken er det faktisk flere søkere og det er også lagt ved ulike attester som understreker innsatsen Edvar Fossum har gjort for bedriften.

Det er tydelig at mange ansatte var høyt skattet av bedriften de var ansatt hos. I en søknad ber for eksempel bedriften selv om å få ta kostnaden for utdelingen om Norges vel ikke skulle ha økonomi til dette.

Takkebrev

Arkivet etter Norges vel inneholder også mange takkebrev fra de som har fått søknaden sin innvilget.

«Vi erkjender herved mottagelsen av medaljer med tilhörende diplomer for fröken Marie Andersen, fru Marie Olsen og fröken Helga Kristoffersen. Medaljerne vil bli overlevert i forbindelse med juletilstelning som vi hvert aar pleier at holde for vore arbeidere lillejulaften. Vi benytter anledningen til at uttale vor tak til det ærede selskap fordi vor anmodning om tildeling av nævnte medaljer er indvilget». Brevet er signert Freia Chocolade Fabrik.

Også avslag

I arkivet ligger det også noen søknader som er merket med «Ikke indvilget». Dette kan for eksempel skyldes at den ansatte ikke hadde jobbet lenge nok for å få en utmerkelse.

Kun for medlemmer
Informasjonslenker