To fotografier

Jeg begynte å forske på røttene mine for en del år siden. Da hadde både foreldrene mine og besteforeldre gått bort, og jeg måtte begynne helt på bunnen. I den forbindelse var jeg på jakt etter fotografier av familien, og fikk lånt fotoalbumet til farmor av min fetter. Albumet var av den typen med flotte portretter av damer og menn, de fleste uten navn, dessverre. Der fant jeg et fotografi av en dame som var prikk lik min mormors halvsøster, Anna Maria.

Kunne ikke være Anna Maria

Det ble starten på en gåte. For denne damen på bilde kunne ikke være Anna Maria. Jeg hadde allerede et bilde av henne. På det var hun på cirka samme alder som kvinnen på bildet i albumet, men problemet var at bildene var tatt med ti års mellomrom. I tillegg var ikke farmor og mormor omgangsvenner. De bodde mange mil fra hverandre og møtte hverandre bare i større familiesammenkomster. Det hadde derfor vært veldig rart om farmor hadde hatt bilde av mormors søster i albumet sitt, en søster hun ikke kjente.

Jeg satt altså med to bilder av det som så ut til å være samme person, men som ikke var det. Så hvem var den ukjente damen på bildet? Jeg ble veldig nysgjerrig og måtte finne ut dette.

Stammet fra Sverige

Jeg visste mye om min mormors familie da dette bildet dukket opp, men litt mindre om farmor sin. Mormor var svensk og flyttet til Norge fra Gilberga i Värmland. Der giftet hun seg og bosatte seg i Nes på Romerike. Hennes halvsøster, Anna Maria, flyttet også til Norge og bosatte seg i Kristiania.

Så jakten på farmors slekt startet i håp om at det kunne gi meg noen svar. I tillegg til å gå gjennom albumer fant jeg stoff i bygdebøkene. Mitt barndomshjem het Smedsrud og hadde vært en husmannsplass før min farfar kjøpte det i 1904. I bygdeboka fant jeg at det hadde vært forskjellige beboere på denne husmannsplassen, blant annet en smed som navnet tilsier. Det hadde også bodd en svensk glassblåser der i 1870-årene som het Johannes Janson.

Da jeg leste det navnet ringte det umiddelbart noen bjeller, for det hadde jeg vært borti før. Da jeg gransket min mormors svenske slekt, hadde jeg også funnet ut hvem faren til hennes eldre halvsøster var. Det var ungkar Johannis Jahnsson i Gilberga i Värmland.

Kunne det være samme mann som bodde på gården farfar kjøpte?

Etter mer forskning viste det seg at svensken Johannes Jahnson/Janson hadde kommet til fots, gått hele veien fra Gilberga og endte opp på det som senere ble mitt barndomshjem. Der hadde han så giftet seg og fått sju barn, en av dem var født i 1875 og het Anna Karoline.

Og hun ble altså halvsøsteren til Anna Maria, mormors halvsøster. Det var ikke rart likheten mellom de to bildene var så slående.

Barndomsminner

Det viste seg også at jeg faktisk hadde kjent Anna Karoline som barn. Jeg ble minnet på det da jeg fant ut av hvordan alt hang sammen. Da lillesøsteren min kom til verden i 1948, hadde nemlig min mor avtalt med en litt eldre dame fra grenda om at hun skulle stelle for oss mens hun var på fødehjemmet. Hun het Anna. Da jeg ble voksen, spurte jeg mor hvorfor akkurat hun skulle passe på oss. Hun og familien min var nemlig ikke omgangsvenner – så jeg synes det var litt rart at det ble akkurat henne. Mor svarte at hun var i familie med mormor. Anna var også en person som av og til hadde hjulpet til med andre oppgaver hjemme hos oss, som karding og spinning av ull. Men på den tiden var jeg ikke interessert i slekt og glemte hele greia. Noen vil også kanskje spørre seg om hvorfor jeg ikke kjente igjen Anna fra fotografiet? Det har sin naturlige forklaring: Jeg var fem år da Anna passet oss, og hun var da blitt en dame i 70-årene.

Viktig å spørre når man har sjansen

Denne historien viser hvor viktig det er å spørre og grave mens man fortsatt har sine nærmeste i live, og skrive ned det man får høre, enten interessen er til stede eller ikke. For hadde jeg spurt og gravd litt mer den gangen, hadde nok ikke dette vært en gåte i det hele tatt. Og jeg kunne fått svar på ting jeg aldri vil få vite nå.

Jeg skulle for eksempel gjerne visst årsaken til at farmor hadde dette fotografiet. Farmor var svært religiøs og vanket i en menighet. Kanskje treftes de der og at svaret ligger der? Eller kanskje det var vanligere å utveksle bilder før? Da jeg forlovet meg i 1960, kom for eksempel farmor med et nydelig portrett av min forlovedes mormor. Hun hadde også bodd i denne grenda og jeg hadde ikke inntrykk av at det var noen sosial omgang mellom dem heller. Men de utvekslet tydeligvis fotografier. Dette blir dog bare antagelser.

Det er uansett pussig å tenke på at et utenomekteskapelig forhold som min oldemor hadde i Sverige på min mors side, skulle veves inn i mitt liv gjennom min fars familie og barndomshjem. Og at det var to fotografier som ble bindeleddet.