100 deltakere til stede. Leder Sigbjørn Elvebakken informerte om aktiviteter i foreningen fremover. Riksarkivets nye åpningstider er mandag-torsdag kl 09.00-17.30, fredag kl 09.00-15.00. Første lørdag  hver måned kl 10.00-15.00. Alle andre lørdager stengt.

«Datering av 1800-talls fotografier»

Foredrag av Anja Husvær Langgåt, fotoarkivar og historiker på Norsk Folkemuseum.

Hun gikk gjennom hvordan man kan datere et fotografi ut i fra type fotografi, bruk, motiv, utforming og navn på fotograf., se vedlagte power point

Typer fotografi:

• Daguerreotypi: Den eldste fotograferingsmetoden. Det er en forsølvet kopperplate som er gjort lyssensitiv. Kun mulig å lage i 1 eksemplar og bildet ble speilvendt. Innramming var nødvendig og kan angi tidsperiode. I en egen database, http://www.daguerreobase.org, finnes mange gamle norske bilder og disse kan zoomes.
• Ambrotypi: Likner på daguerreotypi pga innrammingen. Et billigere alternativ. Glassnegativ, men ligger på svart bakgrunn og fremstår som positivt bilde.
• Ferrotypi: Enda billigere å fremstille.  Fremstilles på en sort jernplate. Kan identifiseres med en magnet og ofte avskårne i hjørner. Finnes ofte i mindre format, kunne produseres i flere eksemplarer.
• Albumin: Nå starter tiden for bilder som visittkort. Produksjonen ble mye billigere. I 1864 betalte en arbeider bare en dagslønn for et bilde. Man lagde mange og samlet de forskjellige i album. Ulike fremstillingsformer. Albumin-papir var brunlig, tynt og måtte limes opp på papp. Man kan se papirfibrene i bildet ved forstørrelse.
• Kollodium: Bildene blir hvitere. Blekes sjeldent og har en glinsende overflate. Holder man bildet opp mot lyset får man en slags regnbue- eller iriserende effekt.
• Gelatin utkopieringspapir: Nå starter «masseproduksjonen».

Motivene:

Fotografen hadde gjerne ulike rekvisitter i sitt atelier og bakgrunnen kunne varieres ved at man trakk ned «rullegardiner» med forskjellige motiver. De reiste ofte rundt i landet, også til mindre steder.

• Visittkortbildene: Kortet ble leverte til en tjener ved døren som leverte det videre til vertskap. Personen skulle fremstå stående med ytterklær, hatten i hånden m.m. slik man ville se ut når man kom på visitt. Under eller bak er et enkelt fotografstempel og ellers lite markedsføring. Fotografen hadde gjerne klær til utlån. Vignetterte (skygge i utkanten) brystportretter ble veldig populære og går aldri helt av moten utover på 1900-tallet.
• De indre gemakker: Hjemmet gjenskapes i fotografens atelier. Poseringene har endret seg. Det er en mer avslappet atmosfære i bildet og man er ikke lenger like stivpyntet.
• Friluftsliv: For eksempel snø- eller skoglandskap som bakgrunn. Særlig populært for kvinner som fremsto i skiutstyr.
• Diskré dekor: Senere tones bakgrunnen ned eller er ute av fokus og vignettering benyttes mye. Mye barnebilder og det er mer varme/ømhet i motivene. Fotografnavnene er ofte kun preget og ikke skrevet på fotografiet.
• Kabinett-kort: Kom senere enn visittkortene og var større, 165x110 mm.

Fotografer i Norge:

På www.lokalhistoriewiki.no ligger et omfattende fotografregister. Der kan man finne når og hvor fotografen virket. Noen ganger er man så heldig at fotografen har trykket årstallet eller at han har avbildet sine medaljer etter hvert i karrieren slik at baksidene har noen få medaljer avbildet tidlig og senere i karrieren mange.

Kuriositet:

Når barna var så små at de ikke kunne sitte alene (det var til tider lang eksponeringstid) ble ofte moren «ikledd» et teppe over hodet/kroppen og satt med barnet på fanget eller på huk bak en stol. Begrepet ble kalt «Hidden mother, ghost mother». 

Døde barn kunne bli «tegnet inn» i familiefoto som på malerier i tidligere tider. Post mortem fotografier (foto av avdøde barn og voksne) har alltid vært vanlig.

«Datering av 1800-talls uniformer»

Foredrag av Knut Erik Strøm. Pensjonert jurist, forfatter og spesialist på uniformer.

Det er enklere å kunne identifisere et uniforms-bilde ved å si at det kan ikke være før det og det året siden man har en god oversikt over når ulike uniformer ble tatt i bruk. Imidlertid skal man være forsiktig med «slutt-dato» siden uniformene ofte var i bruk hos den enkelte lenge etter at en ny uniforms-modell var innført. Pensjonister kunne fortsette å bruke den samme uniformen som da de ble pensjonert. Likedan kan gamle daguerreotypier ha blitt avfotografert senere med nyere teknikker. Daguerreotypiene vises dessuten speilvendt hvilket førte til at ordner og bånd var festet på feil side. Marinen var spesielt gode på denne teknikken.

Uniformer har vært bruk i mye større omfang enn det de fleste tenker seg. Det eksisterte værneplikt frem til 1881 for et borgerværn, borgergarde i byene og de hadde forskjellige uniformer i de ulike byene.

Hoffet hadde egne uniformer, liksom utenrikstjenesten og konsulatvesenet. Var en nordmann konsul for et land kom gjerne uniformen med jobben og man avbildet seg selv gjerne med en eksotisk utenlandsk uniform.

Embedsmenn hadde uniformer, blant annet domstolene.

Politiet var kanskje de som var mest synlige i byene og for enkelte inkluderte det til og med gallauniform.

Forøvrig nevnes tollvesenet, havnevesenet, brannkorpset. jernbanen, sporveier, skoginspektører og posten blant annet.

Knut Erik Strøm har skrevet flere illustrerte bøker og hefter. Noen av dem finner du på Bokhylla hos Nasjonalbiblioteket. Deichmann låner også ut flere av hans bøker. En del finnes også i antikvariater.

«Til fotografen i uniform» - Bind 1 og 2. Kjøpes på Forsvarsmuseet

Knut Erik Strøm hjelper gjerne så langt han kan med å identifisere type uniformer og tidsrom. Hans mailadresse er: [email protected]