Tidlig ut i jobb

Min far Erling blir født 20. juli 1907 i Kristiania. Faren Hjalmar Bjørkmann er ansatt på Thunes mek. Verksted, og familien opplever snart en vanskelig tid med mange og store streiker i samfunnet. Konsekvensen er en noe anstrengt økonomi, og far må derfor gjøre som mange andre på den tiden, gå tidlig ut i jobb for å avhjelpe familien med de daglige utgiftene. Han blir ansatt i Tollpost AS, som skal bli hans arbeidsplass hele livet – og et sted han gradvis jobber seg opp i systemet.

Far blir ansatt 12. april 1926, bare en måned etter at bedriften Tollpost ser dagens lys. Det er postekspeditørene Sigurd Grevskott og Anders Unneberg-Hansen som etablerer «Tollpost» etter tillatelse fra Handelsdepartementet. Det gjør de for å gjøre det enklere for både private og bedrifter å ta imot pakker fra utlandet. For i 1926 er det overraskende nok en stor import av pakker fra utlandet, blant annet fra de store franske magasinene Gallerie Lafayette og Magsin du Nord i Paris. I tillegg kommer en økende privatimport.

Fortoller og sjåfør

Fars første jobb er som fortoller og sjåfør. Han fortalte meg senere hvordan denne første tiden var, i en nyoppstartet bedrift i mellomkrigstiden: «Jeg husker det var trangt om plassen i tredje etasje i Tollbygningen. Vi hadde for få skrivebord. Mitt første arbeidsbord var en pakketralle som var veltet over på siden. Jeg satt med bena inne i trallen og brukte utsiden som skrivebord. Hele første året hadde vi arbeidsdager som varte til åtte og ni om kvelden. Etter den tid skulle de 800 pakkene som var fortollet i løpet av dagen sorteres i kjøreruter og regningene skrives. Arbeidsdagen var som regel ikke slutt før nærmere midnatt».

«Svarten» og «Brunen»

Hestene «Svarten» og «Brunen» sørger for utkjøring av de første pakkene. Ikke noen billige anskaffelser slik man kanskje skulle tro. 1300 kroner for «Svarten» og 1200 for «Brunen», viser gamle styreprotokoller. Men moderne tider presser på og etter fire år teller bilparken åtte lastebiler. Merker som Bethlehem, White og Overland. Kristiania deles i tre soner i tillegg til sentrum. Sjåførene hadde mer enn nok å gjøre. Importen fra Frankrike avtar etter hvert, men da kommer mange år med årlig hektiske førjulsdager og fortolling av gavepakker fra norsk-amerikanere til slektninger i gamlelandet.

Unntakstilstand og krig er et faktum i 1940. Firmaet hadde tre nye «Chevrolet» lastebiler som beslaglegges av okkupasjonsmakten i løpet av de første aprildagene. Hest og flatvogn blir igjen alternativet, og firmaet kjører rundt med to hester. Hele dagen hver dag.

Men i takt med at grensene stenges under krigen avtar også trafikken av pakker. Far fortalte at det var dager da det ikke var noen oppdrag i det hele tatt, og at det til slutt ikke var særlig mye å leve av.

I Tempo, en jubileumsbok om Tollposts historie, blir disse årene beskrevet slik:

«Okkupasjonen ligger som et klamt teppe over hovedstaden. Grensene er stengt, bilene beslaglagt. Det er rasjonering på en mengde varer, og knapphet på de fleste andre. Militærmakten er allestedsnærverende. Bevæpnede tyske soldater og norsk politi overvåker innbyggerne, bygninger og gatehjørner. For Norge er det katastrofe. For transportbransjen er det enda verre.»

Møbeltransport skaper ekspansjon

Tunge tider gjør behovet for flere ben å stå på større. En fisketur til Romsdalen for Tollposts disponent skaper tilfeldigvis kontakt med ledelsen i Kr. Stokke AS på Åndalsnes. Firmaet får mange varer fra hovedstaden med jernbane. I lasten finner vi margarin, matvarer, trelast og andre bygningsvarer. Stokke synes det er for galt å sende vognene tomme tilbake til Oslo. Han vil sende møbler i retur, men trenger en samarbeidspartner. Disponenten fra hovedstaden sier ja takk, hva annet kan han gjøre? Her teller hver eneste krone i inntekt.

Etter krigen utvikles tilbudet og det etableres agenter som samarbeider; i Bergen Intersped, i Trondheim H. Dyrkorn & Sønn, i Drammen B. H. Ramberg. Pakkene sendes fra jernbaneterminalen bak Tollbygningen i Schweigaardsgate – et område som blir kalt «Klondyke». Omkring 1950 ruller tusenvis av jernbanevogner fra Oslo til Åndalsnes for videre formidling til bedrifter i Møre og Romsdal. Distriktet er langt fra utbygd etter bombing av blant annet Molde i de første krigsdagene 1940 da kongen søkte ly i byen.

Utover fra 1960 opprettes kontorer rundt omkring i landet der firmaer kan levere inn og motta varer som sendes på jernbane med godsvogner. Avdelingen i Bodø åpner i 1962 samtidig som Nordlandsbanen når fram til byen. Tollpost sørger for levering helt til mottakers dør selv om man må ta i bruk buss, båt eller fly for å få det til. Voksende etterspørsel etter transport i et Norge som gjenoppbygges, skaper vekst som bidrar til at godsterminalen flyttes i 1968 til «Veisporet» på Sørenga i Oslo.

51 år i tjeneste

Hele 51 år var far ansatt i Tollpost, og fikk være med på hele selskapets reise fra nyoppstartet bedrift til en stor aktør med hundrevis av ansatte. De provisoriske kårene endret seg også gradvis etter krigen.

Far avanserte etter hvert til å bli kontorsjef og senere hovedkasserer, med moderne skrivemaskin og regnemaskin med rull som hjelp. Han var den som hentet ut penger fra banken og deretter delte ut lønningsposer, så ansvaret var stort. Da han går av som pensjon, er han tildelt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste (i 1967) og får under jubileumsfesten Kongens fortjenstmedalje i sølv med foretrede hos Kong Olav 29. mars 1976. Han ble nok i firmaet så lenge fordi han likte seg godt, men for en mann uten utdanning var også mulighetene begrenset. Alt han kunne var basert på praktisk erfaring.

Kilder:

• Samtaler med far, Erling Bjørkmann
• Boka om «Tollpost», Tempo Tollpost Globe i 80 år
• Aftenposten 13. mars 1976
• Nordlands framtid 17. mars 1976
• Oslobilder – Oslo Museum