Interessen våknet til liv
Da min amerikanske grandonkel og hans kone feiret gullbryllup i 1952 ble det laget et lite hefte om vår felles stammor Maris Lucretia von Baslager. Hun var av tysk adel og hadde som enke slått seg ned på gården Hvalen utenfor Brevik i Telemark. Historien om hennes fortid var beskjeden, men hun var omtalt flere steder etter sin død. Blant annet hadde avisen Grenmar to artikler om henne i 1900 og 1926. I artikkelen fra 1926 står hun omtalt som «Fruen fra Hvalen». Jeg glemte aldri heftet med historien om Maria, min tyske adelige stammor, men det dukket først opp igjen da jeg ryddet i boet etter mine foreldre for noen år tilbake. Da våknet min interesse for slekta til live igjen. Det må da være mulig å finne noe om denne damen i Tyskland, tenkte jeg. Hun har tross alt bodd der i en del år før hun kom til Norge.
Det første jeg gjorde var å søke på Baslager på nettet. Ingen treff. Jeg prøvde deretter Böschlager. Fortsatt ingen treff. Som et av de siste forsøk prøvde jeg meg på Boschlager. Da dukket det opp en mengde treff. Men det var ikke min slektning, det var firmaet Bosch – som ikke bare har enormt mange produkter på lager, men også leverer kulelager, drivlager etc. Jeg var nær ved å gi opp. Men så kom jeg inn på en side om noen som het Boeselager. Dette gav rundt 500 000 treff på Google. Jeg ble optimistisk og tenkte, sier du Boeselager litt fort, så er det lett at det blir til Böschlager. Og rett skrivemåte var ikke veldig viktig rundt 1650.
Fant bok om familien
Det viste seg også at det fantes en bok om denne familien, Die familie von Boeselager av Friedrich von Klocke. Jeg bestilte den fra et tysk antikvariat, og forventningen var enorm da boka kom. Så, på side 75, fant jeg henne, yngste datter av Freiherr Wolf(gang) Von Boese-lager og hustru Anna, født Kerssenbrock: «Maria Lukretia, geb. Etwa um 1609, lebte verwitwet noch 1647 in Kopenhagen, verheiratet 1637 mit Sebastian Heussler, Rittmeister, major und dänischen Kriegsrat.» For et hav av opplysninger på to linjer! Hun var født i 1609, giftet seg med en ofser i 1637, kom åpenbart til Norge som enke, bodde i København før dette, og hadde adelige foreldre. Her lar vi Maria hvile litt og ser nærmere på Sebastian Heussler. Han var født i Nürnberg, opprinnelig utdannet boktrykker som sin far. Han gjorde imidlertid betydelig større karriere som fektemester (Freifechter og Monatsreiter) og ikke minst som ofser og leiesoldat under 30-årskrigen. Hans teknikker innenfor fektekunsten hadde så høy kvalitet at det fortsatt arrangeres turneringer i hans navn, og bøker som han har skrevet (og trykket selv) blir oversatt til ulike språk. Den siste fra tysk til engelsk høsten 2019; Sebastian Heusslers New Artful Fencing Book.
Lot seg verve inn i hæren
Det forholdt seg slik at han etter hvert også skulle forlate fektekunsten. Han lot seg verve til den kongelige danske hær. Der ble han kaptein, senere major og kompanisjef. I en periode – ca. 18 måneder – var han kompanisjef ved Bergenhuus festning, men Norgesoppholdet ble av kort varighet på grunn av fredsslutningen i Lübeck. Han gikk deretter – sammen med sitt kompani – i tjeneste hos svenskekongen, Gustav VI Adolph. Han deltok med sitt kompani i den første styrken til Peenemünde 16. Juli 1630 og fulgte svenskekongen i en periode gjennom Tyskland. Vi kan følge sporene hans høsten 1630 og videre til Stettin (1631) inntil han i relativt høy alder fikk mer administrative stillinger hos danskekongen: «Bestalling for Sebastian Hausler som Rigens og Kongens Hofs Gewaltiger» (april 1642). Denne stillingen hadde han fram til august 1644.
Min forskning bidro til biografi
Sebastian Heussler var betydelig eldre enn Maria. Han hadde vært gift tidligere, det falt ikke i god jord hos familien Boeselager. Familien til Maria ble heller ikke invitert i bryllupet, som fant sted i 1637. Den lille familien var ofte på flyttefot, men det ble roligere da Sebastian fikk bestalling som Gewaltiger og også profos, først i Glückstadt, senere i København. Da hadde familien rukket å bli fem. Noe av den siste dokumentasjonen jeg har funnet om Sebastian var fra 1643. Da fikk han skjøte på en eiendom i Christianshavn fra Kong Christian IV. Eiendommen ligger i det som i dag er fristaden Christiania. Det var trolig der Maria bodde som enke, inntil hun flyttet til Norge. I mine søk på Google etter Sebastian ble det tidlig klart at han hadde en høy stjerne innenfor det klassiske fektemiljøet. Kevin Maurer er fekter og sentral i dette miljøet. Han skrev en artikkel om Sebastian Heussler allerede i 2011: «By 1630 he was long believed to be dead. But in 1645 there was in the official records, a Sebastian Heussler, Mighty General to the King of Denmark, mentioned. He may be identical to the, then 64 years old former bookprinter.» Jeg kontaktet Kevin Maurer, skrev jeg hvem jeg var, og beskrev mye av Heusslers liv og virksomhet fram til ca. 1645. Jeg tettet med dette mer enn 15 år av Heusslers liv som inntil da var ubeskrevet for Kevin Maurer. Det er ikke å ta hardt i å si at han var begeistret. Dette førte også til en revitalisering av Kevin Maurer sine planer om en biografi om Sebastian. Den kom ut i høst, og er tilgjengelig på Amazon.
Kom til Norge og giftet seg på nytt
Så tilbake til Maria. Hun kom som enke til Norge ca. 1650 sammen med to døtre. Hun giftet seg med tolleren Peder Jacobsen og slo seg ned på Hvalen gård utenfor Brevik. Maria Lucretia hadde god økonomi. Trolig hadde hun solgt eiendommen i København. I tillegg til Hvalen eide hun også flere andre gårder, deriblant gården Øvald. Hun og Peder forærte også flere gaver til lokalsamfunnet. Blant annet to lysestaker til Eidanger kirke, omtalt i sogneprest Deichmans etterlatte papirer: «Opskriften paa Lysestagerne i Eidanger Kirke: Petter Jacobsen konst. Majest. Zolbedienter über Langesunds Zolleri, residerende auf Hualen, mit sein Haus-Frau Maria Lucretia von Böslager, verehren dieses par Löchters zu Eidanger Kirke Anno 1660. G. G. R. V. D. D. S. D. H. NR. O. M.»
Gården Øvald ble gitt videre til barnebarnet Sophie i faddergave, men den ble revet på slutten av 1800-tallet. Det samme ble Eidanger bad, som ble bygget på samme grunn. Det er ti ledd mellom Maria og meg. Det er så langt tilbake at det ikke spores i DNA. Likevel føler jeg nært slektskap både til Maria og til Sebastian. For to år siden fant jeg deres sønn, Wolfgang Erhardus, døpt i Vor frelsers kirke i København 15. September 1643. Og i bunn og grunn er det vel slike funn, slike opplevelser som motiverer oss slektsforskere, er det ikke…?