Kartverket etablert i 1773

– Det er mange aktører som har fått laget kart gjennom tidene. Kartverket ble etablert i 1773, med det formål å kartlegge grenseområde mot Sverige. Målet var av militær interesse. Også andre var tidlig ute med kartlegging. Noen av de aller første var store eiendomseiere, som adel og kongelige. De ønsket å få en oversikt over sine eiendommer og grensene til disse, sier Sidsel Kvarteig, fagarkivar hos Landdivisjonen til Kartverket.

Økonomisk kartlegging i rykk og napp

Økonomisk kartlegging, altså å skaffe seg en oversikt over eiendommer til befolkningen i beskatningsøyemed, begynte man så vidt med på 1800-tallet. Det ble laget oversikt over eiendommer, register over hvem som bodde der og hva de eide.
– De begynte ved svenskegrensa og kartla Østfold, Akershus og oppover i Hedmark, men prosjektet ble etter hvert stoppet av økonomiske årsaker. Disse kartene ligger oppbevart hos Kartverket. Noen av de første rektangelmålingene i målestokk 1:10 000 har eiendomsinformasjon, sier Kvarteig.

Den økonomiske kartleggingen i regi av kommunene og fylkeskartkontorene, ble tatt opp igjen på 1960-tallet. Denne gangen med hjelp av fly.
– Da ble det satt ut plater i terrenget som viste grenseoppgangene. Disse skulle bli fanget opp av flykameraet for å vise knekkpunktet i grensene. Målet var at grunneierne skulle være med og gå opp grensene for eiendommen sin og sette ut platene. Akkurat disse bildene er det en del etterspørsel etter, og det ble gjort en enorm jobb den gangen. Men det er ikke alltid kartene stemmer helt. Kanskje var det en grunneier som ikke møtte opp på grensegangen eller kanskje var inventøren fra fylkesmannen/kartkontoret som satte opp platene ikke helt sikker på hvor grensen gikk, sier Kvarteig.

Det ble gjennomført grensefotografering med fly helt frem til 1990-tallet. Dette ble gjort i regi av Fylkesmannen, og de ferdig bearbeidede bildene finnes hos Karverkets fylkeskartkontor. De ble tillagt grenseinformasjon som oppbevares sammen med bildene. Dette dannet grunnlag for det som i skulle bli første gangs økonomiske kartlegging. Om du ønsker å få tak i negativene, som ikke er bearbeidet, finner du disse hos Kartverkets hovedkontor på Hønefoss.

Kart kan finnes mange steder

Som nevnt er det mange aktører som har drevet med kartlegging i tillegg til Kartverket. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), Norges Vassdrag- og Energidirektorat, elektrisitetsverk, kommuner, jordskifteretter og ulike interessegrupper er noen av aktørene som driver og har drevet med dette. Det påvirker hva som er vektlagt som viktig når kartene blir laget. Hvem som har laget kartet påvirker også hvor du finner de arkivert. I tillegg til institusjonene som allerede er nevnt, finner du også mange gamle kart hos Gunnerusbiblioteket i Trondheim, hos Nasjonalbiblioteket og hos Arkivverket. På Nasjonalbiblioteket finnes det i tillegg mange gamle atlas som kan være av interesse.

Sommerveier og lokalt næringsliv

Noen kart kan inneholde mye informasjon om miljøene våre forfedre levde i.
– I gamle kart kan du blant annet finnes informasjon om hvor sommerveiene og vinterveiene gikk, hvor man kunne komme seg over elver og lignende. Det kan fortelle deg noe om hvordan dine forfedre forflyttet seg til ulike tider. Du kan også se når de gikk over til å bare ha en vei, ved å følge kart fra år til år. Gamle kart kan i tillegg fortelle noe om lokalt næringsliv. For eksempel at det lå tett i tett med møller langs en elv eller kanskje et teglverk, glassverk, eller en oppgangssag, sier Kvarteig.

Det betyr at du kan bruke gamle kart til å for eksempel finne ut hvor mølla din forfar jobbet på lå.

Sjekk karttegnene

Når du skal lese kart er det fint å kjenne til de ulike karttegnene og hvordan disse var til ulike tider.
– Karttegnene har holdt seg ganske stabile gjennom mange år. Men det har selvsagt variert hvor strengt ulike karttegnere fulgte dem. For å få en oversikt over hvilke karttegn som gjaldt til ulike tider kan du bruke ulike oppslagsverk. Disse ble gitt ut med jevne mellomrom, og mange finnes på Nasjonalbibliotekets nettside. Noen eksempler på bøker er Norm for konventionelle karttegn (1902), eller Forskrifter for karttegn (1907). Den eldste normerte boken med karttegn er fra 1793 og er skrevet av professor og stadskonduktør I. H. Rawert. Tittelen er Forelæsninger over den geometriske, trigonometriske og militaire Landmaaling tilligemed Nivelleringen, sier Kvarteig.

Kan finne eiendommer som ikke eksisterer i dag

Gamle kart kan også gi deg informasjon om eiendommer eller adresser som ikke lenger finnes på dagens kart.
– Jeg fant adressen til farmoren min i folketellingen fra 1910. Denne adressen finnes ikke lenger i dagens Fredrikstad. Men i Fredrikstad kommune ble det for noen få år siden lansert en historisk kartportal som viser gamle kart opp mot nye. På denne måten fant jeg adressen hennes. Det er mulig å finne adresser på andre vis også, for eksempel ved å sammenligne gamle kart med nye. På gamle kart fra midten av 1800-tallet kan du også finne navn på gårder og husmannsplasser som i dag ikke er synlige på andre måter enn som overgrodde hustufter, sier Kvarteig.

Kart digitaliseres fortløpende

Kartverket har digitalisert rundt 10 000 kart, og flere er på gang.
– Blant annet ønsker vi å få ut flere gamle kart for de nordligste fylkene. De eldste og flotteste sjøkartene skal inn i løsningen. Nå gjenstår bare bedre søkemuligheter for å finne de historiske kartene på nettløsningen, sier Kvarteig.