På begynnelsen av 1990-tallet begynte min far, Thor Henning Petersen, å lete etter farsslekten. Via filmruller fra mangfoldige kirkebøker klarte han i 1993 å avdekke at min oldefar var født på Sandsøy utenfor Harstad i 1875. Via en etterlysning i Harstad Tidende fikk han kontakt med en slektning og ikke lenge etter gikk ferden til Sandsøy for å samle mer informasjon om slekten.
Det viste seg etter hvert at det skulle bli svært vanskelig å følge farsslekten videre. Min tippoldefar, Nils Johan Pettersen, hadde nemlig ikke sine røtter fra Sandsøy, men var innflyttet fra Rana. Ifølge slektshistorien hadde han vokst opp hos sin mor i den tro at faren var avgått med døden før han ble født.
I kirkebøkene fant vi informasjon om at Nils Johan var født utenfor ekteskap den 3. juni 1846 og at faren Peter Magnus Norben hadde vært en svensk skredder som oppholdt seg i Rana på den tiden. I 1853, da Nils Johan ble vaksinert, var faren navngitt som P. Magnus Norbin. Den tredje navnevarianten fant vi i forbindelse med vielsen i 1868 og da var navnet Peter Magnus Norby brukt.
Her stoppet alle spor i 1993 etter min tipptippoldefar, den svenske skredderen Peter Magnus Norben/Norbin/Norby. Ingen kilder hverken i Norge eller Sverige ga ytterligere resultater med henhold til disse navnevariantene i årene som fulgte.
På villspor
Rundt 2014 var det imidlertid en slektsforsker på Sandsøy som trodde han hadde funnet opphavet til den svenske skredderen, og publiserte dette på sandsøya.no. Skredderen han hadde funnet i en svensk kirkebok, het Peter Magnus Knutsson og bodde i Norrby i Sverige. Han ble gift med en svensk pike 28. november 1845 og fikk sitt første barn 18. juli 1846 i Sverige.
Det var to aspekter som ikke stemte med tanke på at dette kunne være den samme skredderen som hadde befunnet seg i Rana. Først og fremst stemte ikke etternavnet. For det andre var det ganske ulogisk at han skulle ha kommet seg tilbake til Sør-Sverige og inngått ekteskap med en svensk pike på så kort tid tatt i betraktning den tids reisemåter. Det var bare sju uker mellom disse to barnefødslene som Peter Magnus angivelig skulle ha vært involvert i. Dette virket lite sannsynlig, og vi fortsatte derfor letingen etter skredderens opphav.
Året etter fikk vi derimot et nytt spor, nemlig den tidligere nevnte familiebibelen der Nils Johan skriver at faren var død før han ble født. Nye søk og henvendelser til arkiver i Sverige rettet mot Gøteborg ga heller ingen resultater. Skredderens opphav forble en gåte.
DNA som siste utvei
I 2018 besluttet vi å ty til DNA-tester for å spore opp skredderens opphav. Flere etterkommere fra ulike grener etter Nils Johan tok autosomal DNA-test. Vi endte opp med rundt 25 tester og fikk dermed et veldig godt grunnlag for å komme videre med tanke på å finne opphavet til den svenske skredderen.
DNA-matchene i Sør-Sverige poppet opp som paddehatter, men vi fant dessverre ingen Norben/Norbin/Norby i slektstrærne som kunne gi oss en forbindelse. En av de mange personene vi kontaktet var Kerstin Ljungkvist fra Gøteborg-området. Ut ifra DNA-testen antok vi at det måtte være en relasjon mellom oss på begynnelsen av 1800-tallet, men til tross for hennes detaljerte slektstre basert på svenske kirkebøker og husforhør fant vi ingen felles forfedre.
Svensk skredder etterlyses
I desember samme år valgte jeg å følge opp en etterlysning fra 2005 på Digitalarkivets forum. Det var slektsforsker Marit Undli Herland som etterlyste sin tipptippoldefar skredderen Magnus Norbin, som hadde oppholdt seg i Fosnes/Flatanger i 1844 og fått to uekte barn året etter med ulike piker. I tråden ble det også stilt spørsmål om denne barnefaren kunne være identisk med Peter Magnus Norben, som hadde fått et barn i Rana i 1846.
Ettersom nettsiden var inaktiv var det umulig å svare på innlegget, men jeg dristet meg til å sende en SMS. Heldigvis var Marit fortsatt en aktiv slektsforsker. Hun kunne fortelle meg at en svensk slektsforsker hadde hjulpet henne med å avdekke at tipptippoldefaren hennes var fra Hemsjø, het egentlig Magnus Svensson og var født i 1814. Denne informasjonen hadde de funnet i Generalmønsterrullor fra 1835 og en fengselsutskrift fra 1840 som var signert av present Norrbin.
På bakgrunn av dette var det ikke vanskelig å finne relasjonen til Kerstin Ljungkvist, som vi fikk kontakt med etter DNA-testen. Et søk i det svenske arkivet viste at Magnus Svenssons foreldre var identiske med to forfedre i Kerstins slektstre fra Hemsjø, og dermed falt puslespillbrikkene på plass – antagelsen om felles forfedre på begynnelsen av 1800-tallet stemte. Magnus Svensson alias Peter Magnus Norben var bror til Kerstins tippoldemor Cajsa Svennson. I tillegg hadde vi avdekket at Marit og jeg hadde lett etter vår felles tipptippoldefar, den svenske skredderen Magnus.
I skredderens fotspor
Skredderen Magnus Svensson ble født 11. september 1814 på gården Hulteback i Hemsjø like utenfor Alingsås i Sverige. Her vokste han opp i en søskenflokk på minst sju barn, deriblant nevnte Cajsa som var to år eldre.
I 1834 ble tipptippoldefar soldat i Gøteborg og fikk navnet Magnus Svensson Kry ifølge kirkeboken. Mens Magnus var soldat, ble han arrestert for tyveri og måtte sone fire år i fengsel i Stockholm på Søndre Corrections Inrættningen. Etter å ha sonet sin straff vendte Magnus tilbake til Hemsjø hvor han giftet seg med en enke og fikk sønnen Sven August i 1843. Men Magnus fikk ikke oppleve å bli far, for ifølge et husforhør hadde han rømt fra familien i Hemsjø allerede i 1842.
I mars 1844 dukket Magnus Svensson alias Magnus Norbin født 9. september 1816 opp i Flatanger for å søke arbeid som skredder. Han hadde da endret identitet. Etternavnet Norbin hadde han tatt etter fengselspresten. Fødselsdato og år var også endret. 15. april 1845 viste kirkeboken at han hadde flyttet og var på vei hjem til Alingsås øst for Hemsjø. Bare noen dager senere så datteren hans Klara Marie lyset for første gang i Flatanger, og 8. november samme år ble sønnen Peder Magnus født i Fosnes.
Skredderen endret tydeligvis reiseplanen, for året etter ble han oppført som barnefar til min tippoldefar Nils Johan Pettersen i kirkeboken for Nord-Ranens prestegjeld. Der opererte han under navnet Peter Magnus Norben, hvilket er årsaken til at det har vært svært vanskelig å avklare om dette var samme person som også oppholdt seg i Flatanger og Fosnes.
Som nevnt innledningsvis levde Nils Johan hele sitt liv i den tro at hans far var avgått ved døden før han ble født. Dette har sannsynligvis vært en hvit løgn fra hans mor, for det viser seg at skredderens ferd gikk videre til Överkalix nord i Sverige. Her ble han ifølge kirkeboken gift 21. mai 1848 og fikk etter hvert en stor familie med fem barn, deriblant Anton Hermann Norrbin.
Skredderen Magnus levde altså i beste velgående mens hans kone og sønn i Hemsjø ikke ante hvor han hadde tatt veien. Samtidig vokste tre halvsøsken opp i Norge uten å vite om hverandre og at deres far fortsatt var i live på den andre siden av landegrensen der han hadde en stor familie.
Skredderen endte sine dager i Kalix en junidag i 1860 da han druknet på laksefiske i Gammeltjärn og ble funnet ved siden av sin båt. Ifølge arveoppgjøret etterlot han seg da kone og fem barn i Kalix. Men nå vet vi at han også etterlot seg kone og sønn i Hemsjø samt tre barn i Norge. Om han hadde enda flere etterkommere er ikke godt å si.
Skredderens etterslekt
Tipptippoldefars opphav i Hemsjø er grundig dokumentert med DNA-match mellom ulike norske og svenske grener fra skredderen. En DNA-match med en dame fra Stavanger bekreftet at også Sven August fra Hemsjø deler DNA med oss. Ved hjelp av Digitalarkivet fant vi ut at han hadde bosatt seg i Stavanger og fått fem barn.
For å avklare om skredderen var far til Peder Magnus måtte vi spore opp nålevende etterkommere i denne grenen. Ifølge kirkeboken dro han til sjøs i 1868. I Family Search fant vi en Peter Magnus som døde i New Zealand. Ved hjelp av et innlegg i Slektsforum klarte vi å skaffe mer informasjon. Et søk i MyHeritage ga treff på et slektstre som hadde bilde av Peter Magnus, men problemet var at vi ikke fikk adgang til å kontakte administrator.
Vi benyttet oss da av Facebook og var heldige med å kun finne én person med samme navn som administrator. Via Facebook Messenger sendte vi en melding til Rebecca i New Zealand med forespørsel om hun administrerte dette slektstreet på siden – vi krysset fingrene for at beskjeden ble fanget opp.
Heldigvis hadde vi lykken med oss og vi fikk raskt en bekreftelse. Neste spørsmål var da om Peter Magnus i dette slektstreet var født i Fosen i Norge. Gjett om gleden var stor da bekreftelsen på dette spørsmålet tikket inn på Messenger! I tillegg kunne Rebecca informere om at flere i slekten hadde tatt DNA-tester som lå på MyHeritage. Deretter oppdaget vi at vi hadde DNA-match med Elizabeth Tsukiquwa Tie fra New Zealand – oldebarn av Peder/Peter Magnus. Dette var virkelig en gledens dag for oss!
Det er også dokumentert ved hjelp av DNA at skredderen var far til Klara Marie i Flatanger.
Via et bilde på Instagram fikk vi kontakt med skredderens etterkommere i Kalix i Sverige. Anna-Lena Norrbin hadde publisert et bilde av skredderens sønn Anton Herman Norrbin, som for øvrig også var skredder.
Det finnes dessverre ikke DNA-tester i denne grenen, men utveksling av bilder levner ingen tvil om at den svenske skredderen vår også hadde «en finger med i spillet» i Kalix.
Gjenforening av slekten
Sommeren 2019 arrangerte Kerstin Ljungkvist et lite slektstreff i Hemsjø. Vi besøkte blant annet Hemsjø kirke og de ulike gårdene i området hvor familien hadde bodd. Med oss på ferden tilbake til Bergen fikk vi et lite akasietre som symbol på gjenforeningen av slekten etter 177 år.
Det ble også et historisk møte i Bergen samme år mellom etterkommere av Nils Johan og hans halvbror Peder/Peter Magnus fra New Zealand. Christina Elizabeth Tie, Peder Magnus’ tippoldebarn, var sammen med sin mann på Norgesbesøk. Det var ganske magisk å oppleve den slående likheten mellom disse to grenene etter skredderen som hadde vokst opp på hver sin side av jordkloden. Det hører med til historien at vi har oppnådd god kontakt med Kalix-grenen også – et besøk til Kalix står for tur når vi kan ta hverdagen tilbake etter pandemien.
DNA-testing var avgjørende
Samarbeid og DNA-tester fra flere grener har vært avgjørende for å løse gåten om den svenske skredderen. Jeg håper langt flere vil se denne muligheten og bruke den i slektsforskningen.
Uten åpenhet og velvilje til å dele informasjon ville vi ikke løst gåten om min tipptippoldefars opphav, og hans hemmeligheter ville forblitt bevart til evig tid. Etterkommerne av Nils Johan ville levd videre i generasjoner med historien om at den svenske skredderen var avgått med døden før 3. juni 1846. Ingen ville kjent til at Nils Johan hadde minst åtte halvsøsken med et hav av etterkommere.
Vi tror fortsatt det skjuler seg informasjon om den svenske skredderen på Stockholms statsarkiv, og da spesielt relatert til fengselsoppholdet. Henvendelser til arkivet har ikke gitt resultater, så vi må nok ta turen over til Sverige om vi skal avdekke flere hemmeligheter fra tipptippoldefars liv.
En stor takk til Thor Henning Petersen, Kjerstin Ljungkvist, Marit Undli Herland, Mona Christin F. Lindborg, Inger Lise Pettersen og Rebecca Gemmill fra New Zealand som alle bidro til å løse skredderens gåte.
