Historisk bakteppe
Oppbyggingen av databasen Gravminner bygger på Datatilsynets uttalelse av 28.09.2001 til Haugesund Kirkelige Fellesråd der det uttales:
Personopplysningsloven verner i utgangspunktet ikke døde menneskers personvern. Behandling av slike opplysninger er derfor i utgangspunktet ikke omfattet av bestemmelsene i personopplysningsloven. Opplysninger om døde personer kan likevel være personopplysninger dersom de kan knyttes til en levende person. Opplysningene vil da anses som opplysninger om gjenlevende.
Når det gjelder opplysninger om døde personers navn, hvor personen er gravlagt, fødselsdato, når personen døde, samt når personen ble gravlagt, så finner Datatilsynet at disse opplysningene ikke sier noe om egenskaper hos gjenlevende personer. Slik saken fremstår faller den derfor utenfor personopplysningsloven og dermed også Datatilsynets myndighetsområde.
Ny lov om behandling av personopplysninger og rettstilstanden i dag
Dette prinsippet er også videreført i ny lov om behandling av personopplysninger som trådde i kraft 20.07.2018, hvor det fremgår av lovens § 1 at loven er gjennomføring av;
“EØS-avtalen Vedlegg XI nr. 5e (forordning (EU) 2016/679) om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) gjelder som lov med de tilpasningene som følger av vedlegg XI, protokoll 1 og avtalen for øvrig.”
Dette har den virkning at Personopplysningsloven ikke direkte gjelder for døde personer og er formulert slik i Datatilsynets artikkel om Slektsgranskning:
“Opplysingar om døde personar er ikkje verna etter norske personvernreglar. Du kan difor publisere opplysingar om døde personar, dersom ikkje opplysingane også seier noko om levande personar.”
Dette forhold er videre omtalt klart i lovproposisjonen Prop. 56 LS (2017–2018) Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) nr. 2016/679 (generell personvernforordning) i EØS-avtalen, punkt 4.5.3 Døde personer:
“Departementet foreslår å videreføre gjeldende rettstilstand om at personopplysningsloven ikke gis anvendelse for personopplysninger om avdøde personer. Dette tilsvarer forslaget i høringsnotatet og høringsinstansene har støttet forslaget. En personopplysning om en avdød person vil dermed bare omfattes av lovens og forordningens regler hvis opplysningen samtidig er en personopplysning om en levende person.”
Gravkart, gravregistre og forholdet til offentlighetsloven
Plikten til å føre gravregistre følger av Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd § 25, 2. ledd hvor det bestemmes at det
“For gravplassene skal det føres register over gravlagte med nødvendige opplysninger om ansvarlige eller fester til den enkelte grav.”
Videre fremgår det av Forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd § 19 at:
“I tillegg til gravkart etter § 4 skal det for hver gravplass foreligge et kronologisk register over alle gravlagte. Registret skal vise når og hvor de er gravlagt, hvem som er fester eller ansvarlig for frigrav, hvilke graver som er festet sammen og når feste utgår.”
Forskriften inneholder i § 4 nærmere bestemmelser om inndeling av gravplass og kirkegårdsmyndighetens plikt til å lage gravkart, digitale eller analoge gravkart.
Retten til innsyn i gravregister og gravkart
Videre poengteres det spesifikt i Forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd § 19, 2. ledd at:
“Gravregister er omfattet av lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), og retten til innsyn i registeret for den registrerte reguleres av personvernforordningen artikkel 15. Retten til innsyn for andre reguleres av offentleglova. Registerføreren skal avgi skriftlig taushetserklæring.”
Dette medfører at enhver kan fremme begjæring om innsyn i gravkart (digitale og analoge) og innsyn i gravregister (unntatt taushetsbelagte opplysninger om fester og dennes personlige forhold) i medhold av offentlighetslovens hovedregel om innsyn i § 3, sammenholdt med samme lovs § 9.
Det fremgår videre av samme lovs § 7, som omhandler bruk av offentlig informasjon, at;
“Informasjon som det er gitt tilgang til etter lova her eller anna lovgiving som gir ålmenta rett til innsyn i offentleg verksemd, kan brukast til eitkvart formål dersom ikkje anna lovgiving eller retten til ein tredjeperson er til hinder for det.”
Dette medfører at Slekt og Data, med bakgrunn i innhentede gravregistre, egne registreringer og bidrag, står fritt til å avgjøre bruken av disse data og skape sammenstillinger av data på nye måter i databaser.