Skille i 1837

Når vi snakker om lokale grenser i Norge er det relevant å sette et skille i 1837. Da kom formannskapslovene som gjorde at vi fikk kommuner med selvstyre – slik vi kjenner i dag.
– Da kommunegrensene skulle settes i 1837 ble det stort sett tatt utgangspunkt i geistlig inndeling, altså hvordan prestegjeldene var inndelt. Under hvert prestegjeld lå det flere sogn, og slik var det også etter at kommunene kom. Ett prestegjeld bestod som regel av flere sogn, og ett prestegjeld kunne gjerne bli en egen kommune, sier Trond Espelund i Kartverket.

I gamle kart kan det stå «Hovedkirke» og «Annexkirke» om det var flere sogn i et prestegjeld.

747 kommuner på det meste

Totalt ble det i 1837 opprettet 392 kommuner. Dette tallet vokste frem til 1940-tallet. Da hadde Norge på det meste 747 kommuner. Folketallet var på litt under tre millioner i 1940, noe som betydde mange kommuner med lave innbyggertall.
– I denne perioden ble mange av kommunene fra 1837 delt opp i flere kommuner, av ulike grunner. En grunn kunne for eksempel være at enkelte bygder hadde spesielle saker de ville behandle selv og dermed ønsket mer selvstyre, sier Espelund.

Kommunikasjon endret tilhørighet

På 1950- og 1960-tallet ble tallet på kommuner nesten halvert som følge av Schei-kommisjonens arbeid. Fra 1957 til 1967 gikk tallet på norske kommuner fra 744 og ned til 454.
– En av grunnene til at kommunegrensene ble tegnet opp på nytt var endringen i kommunikasjonen her til lands. Gradvis ble stedene knyttet sammen med veier og det endret hvilke steder som lå nærmest hverandre, sier Espelund.

Et eksempel er på dette er den tidligere veiløse bygda Fjærland i Sogn og Fjordane. Fra 1849 til 2000 tilhørte den Balestrand kommune, som var nærmest tilknyttet med båt. I 1986 fikk bygda vei, og det førte frem til et kommunebytte i 2000. Fra det tidspunktet tilhørte Fjærland Sogndal kommune.

Kunne protestere

I eksempelet fra Fjærland var det bare så vidt flertall for å bytte kommune. Om noen av fjærlendingene som stemte imot skulle hatt ønske om å holde på den opprinnelige kommunetilknytningen, hadde det hypotetisk vært mulig å søke om dette. Stortinget har nemlig gjennom hele kommunehistorien mottatt søknader fra både bygder og privatpersoner som ønsket å bytte kommune.
– I arkivene våre har vi mange kongelige resolusjoner om kommunegrenseendring. Akkurat selve bakgrunnsmaterialet for prosessene som førte frem til disse resolusjonene, som brev fra bygdefolk, har vi ikke, men det kan nok finnes i Riksarkivet eller i Stortingsarkivet, sier Espelund.

Hvordan finne frem med stadige grenseendringer?

Om du skal søke på Digitalarkivet vil du se at den geografiske sorteringen tar utgangspunkt i norske kommuner anno 1947. Det betyr at du vil finne kommuner som ikke eksisterer i dag.

Å finne frem til riktig kommune, prestegjeld og sogn kan være en utfordring for slektsforskere når grenser blir flyttet og navn blir endret. Under har vi samlet noen tips som kan være til hjelp i disse tilfellene.

For å finne endringer i kommunegrenser kan du blant annet bruke rapporten Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen av Dag Juvkam. Denne finner du på Statistisk Sentralbyrå sine nettsider. Denne rapporten ligger til grunn for en liste over kommuneendringer etter 1837 som Registreringssentral for historiske data har laget.

Du finner også lignende informasjon under hver kommunekategori hos Slekt og Datas lenkesamling.

Når det gjelder endringer i prestegjeld og sogn, kan du finne dette på Arkivverkets nettside. Den samme informasjonen kan du finne i Slekt og Datas hefte Herred, prestegjeld og sogn som kan kjøpes i vår nettbutikk. Du kan også søke frem samme informasjon på nettsiden Norway's Parishes.