5. tippoldefar

Denne fortellingen handler om viktig kildemateriale, ikke minst for slektsforskere. Jeg belyser det ved å bruke min 5.tippoldefar, gullsmeden Søren Joensen, som eksempel. Han levde sitt voksne liv i Trondheim og døde der i 1712. Vi vet ikke når eller hvor han ble født. Hans siste leveår ble tragiske, men mange av hans sølvsmedarbeider eksisterer fortsatt, mer enn 300 år etter hans død.

Fortellingen baserer seg på to viktige bøker:

• Joh. E. Brodahls bok fra 1923 om Trondhjems guldsmeder I Barokken.
• Thv. Krohn-Hansen bok fra 1962 om Trondhjems gullsmedkunst.

Begge forfatterne har solid kildemateriale. Jeg forholder meg til det, og har ingen ambisjon om å etterprøve dem. Begge bøkene er svært interessante. De finnes i dag kun på biblioteker og i antikvariater. Jeg ønsker å bringe dem fram i «lyset» igjen. Mange som vet at de har «gull- smedaner» i Trondheim kan finne interessant stoff i dem.

Vi vet ikke hvor og når Søren fikk sin opplæring som gullsmed. Første gang hans navn ble «offentlig kjent» var i 1678, da han var innkalt som vitne i en sak. Han arbeidet da for enken etter gullsmeden Anders Christiansen Gammelgaard som døde i 1677. Mesteren, Anders, etterlot seg enken Martha Margrete f. Zelius og to små barn. Enken drev mannens virksomhet videre med Søren som en av sine svenner.

Fridde til sin arbeidsgiver

Ca. fire år etter mesterens død fridde Søren til sin arbeidsgiver, og fikk ja. I kirkeboken for Domkirkens sogn, 13. september 1681, står det om deres forlovelse:

«begjærte ærlige, agtbare og troverdige og diskrete unge mann Søfren Joensen guldsmed trolovelse med ærlig, dyderig og gudfrygtige kvinde, Martha Margrete Henrichdatter Zælius». Brodahl sier at de vel giftet seg året etter. Dette ekteparet fikk fire sønner og en datter. Alle sønnene ble gullsmeder. Datteren ble gift med to gullsmeder (dog ikke samtidig). Dette var altså en komplett gullsmedfamilie! Brodahl har skrevet korte fortellinger om sønnene og svigersønnene.

Søren fikk sitt borgerbrev en gang før desember 1684. Dermed hadde han blant annet rett til å drive hånd- verksvirksomhet i Trondhjem, men også plikt til å påta seg ulike offentlige verv.

Martha Margrete hadde i 1668 kjøpt et hus av Henrich Hornemann. I 1700 kjøpte Søren en hauge- grunn på Kalvskinnet. Den lå i Domkirkesognets første kvarter, på hjørnet av Kongens og Prinsens gate, og inngår i den grunnen som nå er Arbeiderforeningens tomt. Seinere kjøpte han også et hus i Levanger.

Mann med mange viktige oppgaver

Jeg antar at Søren må ha vært en dyktig gullsmed. Brodahl skrev: «hans arbeider i sin tunge form og nitidige utførelse synes å dokumentere seg som flidens og det trofaste slits barn». I Krohn-Hansens bok finner vi nærmere 20 bilder av ulike arbeider fra Sørens hånd, kanner, fat, dåser, skåler, skjeer og kirkesølv.

Brodahl forteller også at Søren var en vanskelig arbeidsgiver, han:

«maa ha været en yterst vanskelig arbeidsherre, ingen av de andre guldsmeder fik i den grad vrøvl med sine værkstedsfolk som ham». Samtidig lå han ofte i stridigheter med andre. Brodahl forteller detaljert om dette. For eksempel at «begrepene slagsmaal og mundbruk (er) sterkt innvævet i (hans livsførsel – som brede border trækker de gjennom enkelte år og avsnitt av hans liv».

I tillegg til sin virksomhet som gullsmed hadde Søren også andre viktige oppgaver. Bl.a. var han «en meget hyppig tilkalt rettslig takstmann over gaarders og grunders verdi. Likeledes som vurderingsmann ved boer». Og, han var medlem av byens eldste Likbærerlaug.