Historien jeg skal fortelle, er en glemt historie. Ingen i familien snakket noen gang om oldefar Halvors barndom og oppvekst. Hva kunne årsaken være? Det eneste jeg visste om oldefar, var at han skulle være fra Seljord og at han kom til Kragerø for å søke arbeid, som så mange andre folk fra bygdene gjorde på den tiden. Senere giftet han seg og stiftet familie og ble boende i Kragerø.

Nå ville jeg finne ut mer om oldefars bakgrunn. Familiens uvitenhet gjorde meg nysgjerrig. Han var en av de siste brikkene i slektshistorien min jeg ikke hadde funnet ut av.

Kirkebøker ga overraskelser

Digitalarkivet var nå lansert og de fleste kildene lå lett tilgjengelige på min PC hjemme – bokstavelig talt en helt annen verden enn da jeg begynte min slektshistoriske reise på 1970-tallet! Digitaliseringen har sannelig gjort arbeidet mye lettere, men det er fallgruver. Ikke alt som står i kirkebøkene og folketellingene bør tas for god fisk. De kan bero på feilaktige opplysninger, også fra personen selv. I tillegg kan transkripsjonene som ligger til grunn for de søkbare kildene, være feiltolket, blant annet på grunn av dårlig lokalkunnskap.

Tilbake til oldefar. Først gikk jeg til kirkebøkene for Sannidal og Kragerø for å finne ut mer om giftermålet hans. Kirkeboka for Sannidal, nabokommunen til Kragerø, kunne fortelle at han giftet seg i 1867, at han var født i Bø prestegjeld 20. mars 1842 og at faren var gårdmann Johannes Halvorsen. Altså var han ikke født i Seljord, slik jeg hadde blitt fortalt, men i nabokommunen Bø.

Kirkebøker må man da stole på! Fortrøstningsfullt bladde jeg derfor opp i kirkeboka for Bø for å se om jeg kunne finne en Halvor som var født 20. mars 1842, men det ga ingen resultater. Noe nedslått gikk jeg så til Seljord kirkebok, og der dukket det opp noe uventet! Kort sagt var det en ganske uvanlig hendelse som fant sted i sankthanstider i 1841.

Et bygdesamfunn på 1800-tallet

Scenen er en bygd i Telemark på midten av 1800-tallet. Det er et bondesamfunn med gårder, husmannsplasser, gårdsarbeidere og håndverkere. De fleste er fastboende og har bodd i bygda i mange generasjoner, noen er tilreisende håndverkere og gårdsarbeidere og tjenestefolk fra andre bygder.

De tre hovedpersonene i historien er ungkaren Johannes Halvorsen fra gården Glenna i Bø, som nå var gårdsarbeider i Seljord, den ugifte jenta Berthe Karine Halvorsdatter Anker fra Langesund, som flyttet til Seljord med moren og stefaren, som var skomaker, og den ugifte jenta Margit Kittilsdatter Åsen, født og oppvokst på en husmannsplass i Seljord og med dype røtter i bygda.

Dette kan vi se for oss: Lange lyse netter i dagene rundt sankthans. Ungdommene er ute og hygger seg med dans og lek. Johannes er ung og fri. Han danser med den ene og den andre. Karine og Margit, som kanskje kjente hverandre. Slik starter historien om Johannes og Karine og Margit. Og slik kunne den også ha sluttet.

Livet tok en uventet vending

Kirkeboka forteller imidlertid at historien tok en vending som skulle få store følger for de tre. Jeg fant ikke bare én Halvor, men to – den ene født 18. mars 1842 og den andre 20. mars samme år. Det glade livet hadde resultert i at ungkaren Johannes ble far til to sønner i mars 1842, bare med to dagers mellomrom! Begge ble til og med døpt Halvor, den ene etter farfaren og den andre etter morfaren. Margit fødte sin Halvor 18. mars, mens Karine fødte to dager senere.

Halvbrødrene Halvor og Halvor var født og skulle ut i verden. De hadde ikke det beste utgangspunktet som født utenfor ekteskap på midten av 1800-tallet. Ofte ble barnefaren søkk borte og moren satt igjen med barnet.

Johannes' dilemma

Hva gjorde Johannes? Stakk han av fra det hele og dro hjem til Bø? Johannes gikk tydeligvis i tenkeboksen og funderte over livet sitt. Det var et vanskelig dilemma: skulle han gifte seg? Dersom han valgte å gjøre det, hvem skulle han velge? Karine eller Margit?

Valget falt på Karine Anker fra Langesund, og bryllupet fant sted i desember 1842. Dette likte ikke Margit. Hun nedla forbud mot ekteskapet, men protesten hennes ble ikke tatt til følge. I kirkeboka står det i margen: «Nedlagt forbud af en annen Pige som han havde besvangret, men da Forbudet ej ble forfulgt ansees det hævet.»

La oss se litt nærmere på Karine. I kirkeboka, da Johannes og Karine giftet seg, var hennes far oppgitt som sjømann Halvor Olsen Anker. Da hun ble døpt Berthe Carine i Langesund i 1816, var foreldrene oppført som matros Halvor Olsen Lollich og Anne Elisabeth Andersdatter. Vi kan undre oss over de ulike etternavnene til Karines far: både Anker og Lollich. Navnet Anker var fra stefaren hans, styrmannen Jens Jacobsen Anker, mens Lollich var morens pikenavn. Hun tilhørte en dansk kjøpmannsfamilie som kom til Skien fra Århus tidlig på 1700-tallet. De kom opprinnelig fra Lolland og tok derfor navnet Lollich.

Halvor døde til sjøs, og Anne Elisabeth giftet seg snart med skomakeren Ingebret Hansen fra Toten. De flyttet som nevnt til Seljord i 1822 forteller Bamble kirkebok, som har en fortegnelse over utflyttede fra prestegjeldet. Vi kan undre oss over hvorfor den lille familien Ingebret, Anne Elisabeth, og Berthe Carine på seks år la ut på flyttefot fra Langesund til Seljord? Trolig var det for å søke arbeid for skomakeren. Denne flyttingen var i hvert fall en forutsetning for denne historien. Hva som skjedde med moren og stefaren til Karine, vet jeg ikke enda.

Karine og Johannes levde noen år sammen med sønnen Halvor, og i august 1845 fikk de datteren Ingeborg. Allerede en måned etter fødselen døde Karine, trolig i barselseng, og i november døde også Ingeborg. Dette kan vi lese i kirkeboka for Seljord. Johannes satt nå igjen med den lille sønnen Halvor på halvannet år. Hva skulle han gjøre?

Det valget han nå gjorde er bemerkelsesverdig. I august 1846, et snaut år etter at Karine var død, giftet han seg med Margit, og dermed hadde han nå begge sønnene hos seg. Han hadde gjort opp for det som hadde skjedd.

Margit hadde ikke giftet seg på disse årene. Som ugift mor med et lite barn stod hun nok ikke først i ekteskapskøen. Det kan jo også hende at Margit hadde flyttet inn hos Johannes for å hjelpe ham etter at Karine var død. Kirkeboka for Seljord forteller om giftermålet mellom Johannes og Margit.

Bodde ikke sammen

Johannes og Margit flyttet til Bø, hvor de overtok gården Glenna, og de fikk flere barn. Bø-soga av Stian Henneseid forteller om familien på Glenna og barna deres, men har ikke med de to halvbrødrene og livet til familien mens de bodde i Seljord, bortsett fra at det nevnes at det muligens var to sønner i tillegg til de barna som er nevnt i bygdeboka. Dette viser en svakhet ved sekundærkilder, som jo bygdebøker er, da de kan være ufullstendige.

Neste gang de to halvbrødrene dukker opp i kildene er i 1857. 11. oktober det året stod de begge til konfirmasjon i den gamle kirken i Bø. Kirkeboka for Bø forteller om de to guttene, hvor de bodde og hva slags skussmål de fikk av presten. Karines Halvor er oppført som nr. 16 med skussmålet «god kunnskap, flittig og sedelig». Margits Halvor står som nr. 29: «taalelig kunnskap, flittig og sedelig».

For å gjøre det hele enda mer forvirrende har presten gitt begge guttene samme fødselsdato, som om de var tvillinger. Det viser seg at på denne tiden bodde de to guttene ikke på samme sted. Karines Halvor bodde på gården Harpestå, mens Margits Halvor bodde hjemme på Glenna. Hadde Karines Halvor blitt sendt hjemmefra, som gårdsgutt på gården Harpestå, mens den andre hadde fått bli hjemme hos foreldrene? Det vanlige på denne tiden var jo at barna bodde hjemme til de var konfirmert, deretter måtte de fleste ut og tjene inntil de giftet seg.

Vi kan stille flere spørsmål: Hvordan var forholdet mellom Karines Halvor og stemoren Margit? Og forholdet mellom de to halvbrødrene? Margits Halvor forsvinner ut av min historie – jeg har ikke klart å finne hva som skjedde med ham. Karines Halvor flyttet derimot tidlig fra Bø og slo seg ned i Kragerø hvor han fikk mange etterkommere, men historien rundt fødselen hans og oppveksten ble det tiet om. Nå vet vi noe mer om oldefars barndom og de menneskene som var de nærmeste i hans tidlige og mest sårbare år.

Kilder

• Henneseid S., Bø-soga II. Gards og ættesoga.
• Kirkebøkene for Bamble, Bø, Langesund, Sannidal og Seljord.