Hva er Våre falne?

Våre falne er en bokserie som kom ut mellom 1949 og 1951 og inneholder opplysninger om over 11 000 personer som døde under krigen. Opplysninger ble i 2015 samlet i en database av VG, med data fra blant annet Slekt og Data.

Ikke all innsendt informasjon ble tatt med

Opplysningene som står i Våre falne ble sendt inn til staten av familie, venner og kollegaer av de døde. Men ofte var det bare en del av informasjonen som ble tatt med i bøkene.

Om du har funnet slektninger omtalt i Våre falne anbefaler vi deg derfor å ta en tur til Riksarkivet og kikke på arkivet etter bokseriens redaksjonskomité. Arkivmaterialet kan bestilles herifra.

Skjema med opplysninger

Arkivet har en mappe for hver person og er derfor enkelt å finne frem i. Hva som finnes av informasjon i mappene varierer, men stort sett alle inneholder et skjema som staten sendte ut til de pårørende og bad om å få utfylt.I skjemaet er det spurt etter opplysninger om familieforhold, yrke, utdanning, dødsårsak og så videre. Mye av dette er tatt med i bøkene, men en ting som er utelatt er personlige beskrivelser av avdøde. Moren til krigsseileren Dagfinn Andersen skriver blant annet:

«Her er ikke annet å fortelle en at han var en sjelden godmodig og snild gutt og er et smertelig tap både for foreldre og søsken».

Mens moren til Dagmar Andersen, som døde i et bombeangrep nyttårsaften 1944, beskriver datteren som:

«Snill, samvittighetsfull og pliktoppfyllende i alt hun fåretokk seg».

Kunne ta tid å hente inn opplysninger

I tillegg til å gi oss detaljerte opplysninger om den avdøde, kan også selve redaksjonens arbeid med å hente inn opplysninger være veldig interessant.

I en mappe, som er ekstra tykk, får vi vite at komitéen har gjort en glipp da de sendte ut skjemaet og sendte dette til feil person. Mottageren var ikke den avdøde krigsseilerens enke, men en helt ukjent person. Hun utgir seg dog for å være kona og får urettmessig utbetalt erstatning. Vi ser også at komitéen må kommunisere med både rederi og myndigheter i både inn- og utland for å finne ut hva som faktisk skjedde med mannen, som omtrent ikke hadde pårørende.

Mappene gir mer informasjon

Dødsårsaken til avdøde står i biografiene. Men også her er det av og til utelatt informasjon. Et eksempel er Bjørn Andersen. I Våre falne står det at han var involvert i illegalt arbeid og døde da han var flyktningslos. Han ble funnet på fjellet seks måneder senere. Mer informasjon står ikke om det som skjedde. Men i mappen til Bjørn står det flere detaljer. Der står blant annet navnet på de fire som var med på turen. Det står også at alle sammen døde. Lederen for motstandsgruppa, som er den som har fylt ut dette skjemaet, skriver også at «årsaken til katastrofen er ennå ikke klarlagt». De vet altså ikke hva som forårsaket de fires død.

«Unasjonal oppførsel»?

I ettertidskrigens Norge var folks holdninger under krigen et viktig spørsmål. Hadde de støttet okkupasjonsmyndighetene eller ikke? Vi finner også spor av dette i arkivet etter Våre falne-redaksjonen. Dette fordi nærmeste pårørende fikk et eksemplar av boken i gave, så fremt de hadde vist god «nasjonal oppførsel» under krigen.

Noen mapper inneholder attester som sier at de pårørende ikke har vist «unasjonal oppførsel» under krigen. Andre ganger det motsatte. For eksempel har noen notert «Fru xxxxx har under krigen vist en meget dårlig holdning under krigen» i et skjema en enke har sendt inn med opplysninger om mannen sin.

Hva med bilder?

I mappene vi har undersøkt står det at bildene av de avdøde er returnert til familien og det har derfor ikke ligget noen bilder der. Bildene som ble sendt inn og senere returnert ligger derimot i Våre falne-databasen og kan ses der.