Ingress (ca 100-200 tegn inkl. mellomrom)
På Slekt og Datas landsmøte for 2020 var Svein Tore Andersen en av dem som mottok hederspris for sitt mangeårige dugnadsarbeid for organisasjonen.
FAQ/Mer info
Tekst gruppe
Hovedinnhold

Begynte etter museumsbesøk

Svein Tore Andersen har engasjert seg i Slekt og Data Buskerud i en årrekke, og da spesielt når det kommer til registrering av gravminner.

Han begynte med slektsforskning etter en tur innom Nes Jernverksmuseum ved Tvedestrand.

– Vi var på tur og kjørte innom Nes Jernverksmuseum ved Tvedestrand og var med på omvisning på museet.  Vi kjøpte ei bok om jernverket med historier blant annet om de som arbeidet der. Da jeg leste i den, fant jeg et bilde av smeder ved verket på 1890-tallet. Deriblant en Knud Andersen. Jeg visste at min oldefar het Knud og hadde vært smed på Nes Jernverk på den tiden. Ellers visste jeg lite om den og tidligere generasjoner på Nes, sier han.

En høst med kirkebøker på mikrofilm

Veien gikk så innom biblioteket og kirkebøker på mikrofilm.

– Om høsten 2004 satt jeg i kjelleren på biblioteket på Hokksund og lette og fant flere slektninger på Nes. Det ble meg fortalt at noen folketellinger var lagt ut på nettet. Jeg lette og fant 1900-tellingen. Det var 4. november 2004. Der fant jeg også slekta på Nes, Knud Andersen med familie. Der var også min farfar, Anders Knudsen og hans søsken som jeg kjente til fra før. Det at de het Knudsen til etternavn var greit for farfar hadde, da jeg var gutt, fortalt om oppveksten sin på jernverket og at de da het Knudsen til etternavn fordi hans far het Knud. Familien tok senere Andersen til etternavn, sier Andersen.

Han sier videre at spranget fra å sitte nede i kjelleren på biblioteket og bla i mikrofilmer og til å kunne sitte hjemme å søke på nettet, er stort og har nok gjort at mange har begynt med å forske på slekta si.

Thumbnail

Ukentlig registreringsarbeid

Han meldte seg inn i Slekt og Data i 2004 fordi de hadde medlemsmøter hvor han kunne får impulser og lære mer om hvordan en kan finne ut mer om slekta. Han har siden den gang lagt ned utallige timer med frivillig arbeid for organisasjonen. Blant annet møttes han og Dag Bommen nesten ukentlig for å ta bilder og registrere gravminner over store deler av Buskerud gjennom mange år. Per 2016 hadde de tatt 33.000 bilder og tallet har steget i løpet av de siste årene. Dag Bommen døde dessverre i 2018, men Svein Tore er fortsatt aktiv med gravminner. Han engasjerer seg også både lokalt og sentralt i små og store oppgaver.

– Den første gravplassen som jeg fotograferte var den nye gravplassen ved Haug kirke. Det var 153 graver. Siden har det bare fortsatt med gravminner. Det har vært en utvikling hvor det helt naturlig har utviklet seg til mer og mer engasjement. Jeg har vært innom noen forskjellige oppgaver i avdelingen på Kongsberg, men det er som gravminnekoordinator jeg har vært mest aktiv. Det blitt noen gravplasser og bilder omkring i Buskerud i løpet av de årene jeg har holdt på. En ting er fotografering, men kanskje mer tidkrevende er registreringsarbeidet etterpå. Nå er det slik at vi har mange bilder i Buskerud som ligger og venter på å bli registrert. Hvert enkelt bilde må manuelt kobles til korrekt gravminne og opplysningene kontrolleres og registreres dersom de mangler. Så er det noen der ute som har lyst til å delta i registreringsarbeidet – meld dere på. Det er plass til flere, oppfordrer han, og takker samtidig alle som har bidratt i arbeidet den tiden han har vært aktiv.

Mye glede

Han forteller at slektsforskningen og det frivillige arbeidet gir han mye glede.

– Det er en hobby du ikke blir ferdig med, du finner stadig mer og du blir engasjert. Du lærer historie og ikke minst hvordan de hadde det og levde i tidligere tider. Og du lærer stadig nye måter å gjøre ting på. Et eksempel på det er den nye Gravminnebasen, hvor det er mye enklere enn før å gjøre registreringer og oppdateringer.

Kun for medlemmer
Av
Informasjonslenker