Høyremargen i skoleprotokollene på Helgeland
Aasta Karlsen tok for seg skoleprotokoller fra Træna, fra skolekretsene Sanna, Husvær, Selvær og Dørvær. Fra Sanna folkeskole 1895 – 1908, var skoleåret på 12 uker og det ble 67 skoledager. I juni 1899 hadde lærer Heine Lilleland notert opplysninger om fagene i høyremargen: det glaldt hva som var gjennomgått av bibellesning og forklaringen, og at «Meier og Eldor leser kun katek.» Han skrev også hva som var gjennomgått i naturfag, og tilføyer «Dette fag meget ufullstendigt, da læreren lidet magter at undervise deri og anskuelsesmidler mangler.
Elvenes navn og bosted står i protokollen. Læreren har satt streker under hele eller deler av navnet, antagelig for å huske hvilket navn som ble brukt. Eksempler på understreking: Israel Kristian Peder Olaisen, Anette Johanne Zahl Pedersdtr. og Marthilde Georgine Strøm Pedersdtr.
Han har notert karakterer og opplysninger om hver enkelt elev, f. eks om sangferdigheter. I dagbøkene ble det streket ut for fremmøte og notert fravær med koder, f. eks s for sykdom, a for arbeid, 0 for ingen gyldig grund I høyremargen ble dett utdypet.
Det var to klasser med tre årskull i hver, og oppflyttingen skjedde ikke etter alder, men etter ferdigheter.
Fra Husøy 1912-1939 får vi høre om dødsfall blant elevene og flytting av skoledager pga læreres sykdom. I protokollen for Brekkeide skole i Sømna rundt 1910, er det en tettskrevet høyremarg, Her står om sykdom i hjemmet, om arbeid på fiskebergene, om tannpine, om uvær, arbeid, tresking, rmanglende klær, flytting og ondt i foten, begravelse og likegyldighet. Fra Brønnøy får vi se seksempel på store forskjeller i befolkningen, der det er notater om stor forsømmelse i hjemmet for noen, og om privat undervisning for andre.
Aasta Karlsen hadde satt opp fraværsstatistikk og sykdomsstatstikk med data fra protokollene.
I tillegg til å gi opplysninger om hver enkelt elev, gir disse protollene innblikk i hvordan det var å leve den gangen. Se hele Aasta Karlsens presentasjon. presentasjonen under Dokumenter.
Arkiv i Nordland har skoleprotokoller for de fleste kommuner i Nordland. Disse kan man få bla i ved fremmøte på arkivet. Avtal besøket i forveien, slik at aktuelle protokoller kan letes frem
Send epost til [email protected]. Se også www.arkivinordland.no
Dødsboskiftene på Helgeland
Magne Mæle orientert om arbeidet med å få disse skiftene over på søkbar database.
Svein Edvardsen registrerte i mange år dødsboskifter fra Helgeland, både fra protokoller og ikke minst fra lensmannspapirer og andre grunnlagsdokumenter som ligger i Statsarkivet i Trondheim.
Stoffet utga han i form av trykte hefter sortert gårdsvis for den enkelte fjerding. Mange har hatt stor glede av disse heftene. På slutten solgte han stoffet fordelt på to Word-filer. Etter Edvardsens død for tå år sidenvar resultatet av Edvardsens enorme arbeid ikke lenger tilgjengelig.
Slekt og Data Salten kjøpte for ca. et år siden datamaterialet og rettighetene til disse skiftene av Svein Edvardsens enke. I et halvt år har så flere av foreningens medlemmer, med Magne Mæle i spissen, jobbet hundrevis av timer for tilrettelegging av stoffet for å gjøre en søkbar database av det. Arbeidet ble ferdig i oktober og på Slektsforskerdagen 31. oktober 2018 ble Skifter på Helgeland lansert. Skiftene er i en database der nærmere 188.830 personer er søkbare. Det glelder 26137 skifter.
Det kan søkes på navn mot gård, mot fjerding og mot ektefelle. Alle som er i slekt eller familie med avdøde er søkbare.
Jarl Christensen supplerte med opplysninger om skiftene. I skiftedatabasen for Helgeland er det registrert 7,2 personer per skifte, for Salten/ Ofoten 6,1 personer per skifte og for Lofoten og Vesterålen 4,0 personer per skifte.
Den mest sannsynlige forklaringen på den store forskjellen i antall personer per skifte har nok å gjøre med måten skiftene er ført på. Sorenskriverne i de forskjellige distriktene har hatt ulik praksis med hensyn til føring av skifteprotokollene. Under registreringene ser vi at mange skifter hvor det er fallittbo og ikke er noe å fordele til arvingene så har ikke protokollfører tatt seg bryet med å registrere arvingene i protokollen. Spesielt ser vi dette i Lofoten og Vesterålen. Som regel er ektefelle nevnt hvis den døde var gift og hadde gjenlevende ektefelle, men man har utelatt andre arvinger som ikke fikk noe. Dette betyr ikke at det ikke finnes opplysninger om slektninger.
Selv om arvinger ikke er ført opp i skifteprotokollen kan det godt stå opplysninger om dette i underliggende dokumenter. Disse dokumentene skal ligge i det aktuelle statsarkivet som for våre tilfeller som regel er Statsarkivet i Trondheim. Her kan det være en ide å ta kontakt med vår mann på Gunnerusbiblioteket i Trondheim, Per Olav Broback Rasch for å høre hvordan man skal gå frem.
Jarl har skrevet et notat om dette og andreproblemstillinger når det gjelde skiftene . Les Jarl Christensens notat om skiftene.
Prisen for Skifter på Helgeland er kr. 400,-.Medlemmer av Slekt og Data Salten: kr. 200,-.Tillegg for USB: 50,-.
Bestilling: E-post: [email protected]
Se også her om salg av skifter.