Brøt reglene og rømte

Adolf Syver Christiansen ble født på gamle Hammersborg i Christiania i 1857. Jeg ble fortalt at han som ung mann dro til sjøs, og at han en gang rømte fra et skip sammen med en kamerat. Det var forbudt, så de gjemte seg i en høysåte. Far døde da jeg var 24 år. Seinere i livet våknet min interesse for slekta. Da skulle jeg gjerne ha spurt han mer om dette. Mor som levde mye lenger, mente denne rømmingen skjedde i USA. Det er nok fordi farfar på et tidspunkt havnet der, og bodde der i mange år.

Den andre historien var vel så spennende. Han skal ha sagt at de en gang hadde en last av det som den gang ble kalt kinesiske «kulier». «Kulier» er et gammelt navn på folk fra Asia som jobbet for så lav lønn at det var nær det samme som slaveri. På Wikipedia står det at Særlig kinesiske kulier ble lokket av samvittighetsløse agenter med bedragerske løfter om utvandring. Farfar skal ha fortalt at disse kineserne gjorde opprør, men at det ble slått ned.

På leting i sjømannsprotokollene

Det er omkring 20 år siden interessen for å granske slekta virkelig skjøt fart. Sjømannsrullene var ikke digitalisert. Selv om jeg er oppvokst i Oslo, har jeg nesten hele mitt voksne liv bodd på Sunnmøre. Her var ikke så god tilgang til mikrofilm fra arkivene. Derfor ble det noen turer til Statsarkivet/Riksarkivet på Sognsvann når jeg var på Oslotur. En gang var det farfars sjømannsliv jeg ville finne ut av. Jeg ble nok tipset om at jeg først måtte se gjennom annotasjonsrullene for det aktuelle tidsrommet og distriktet. Det var i disse protokollene de yngste sjømennene ble innskrevet og fikk patentnummer.

Og der, etter en god del snurring av film, dukket han opp. Siden jeg ikke var/er så god skrifttyder, søkte jeg hjelp i brukerforumet i Digitalarkivet. Og det jeg fikk vite var dette: Adolf Syver[t] gjorde tre turer fra han mønstret på seilskipet Lagertha 18. mars 1873 til han forlot Napoleon 3 den 12. mai 1875. Da hadde han litt over 16 måneders fartstid. Han var født 17. april 1857, konfirmasjon var ikke meldt og han bodde i Stortingsgata. Han synes å ha tatt et ulovlig utenlandsopphold fra mai 1875, og det føres 30 måneders fartstid da han kom hjem 17. april 1879. "Skal tiltales." Han ble funnet tjenestedyktig i 1881, og ble overført til hovedrullen nr. 1286a. Det andre skipet han seilte med het Kjellestad. Men det var fra Napoleon 3 han rømte. Og nei, det var ikke i USA, men i havnebyen Waterford i Irland den 12. mai 1875. Det må ha vært i nærheten av denne byen farfar og vennen gjemte seg til skipet hadde reist. Første gåte var dermed løst.

Petter Malmsteins seilskuteregister

Alle de tre norske skipene farfar var hyret på fra han var 16 til han var 18 år, finner vi igjen i Petter Malmsteins seilskuteregister. Det er flere skip med samme navn, men ut ifra andre opplysninger, kan en, noen ganger med ganske god sikkerhet, finne fram til rett skip. Og jeg var heldig å finne at det finnes en avfotografert tegning av det første skipet farfar seilte med i digitalmuseum.no. I seilskipsregisteret står det at briggen Lagertha seilte på isfarten fra Norge og USAs østkyst, i nordsjøfart og i trelastfart på Canadas østkyst.

Det finnes også et maleri av Napoleon 3, men da det ser ut til å ha vært to norske skip med samme navn på samme tid, er det mer usikkert om dette skipet er det farfar seilte med.

I britiske aviser kan en se ankomst og avgang til skip. Vi finner Lagertha i flere slike aviser, men det var to skip med samme navn som seilte parallelt, og da er det ikke godt å vite hvilket som er nevnt bortsett fra der det et sted også er oppgitt hvem som var skipsfører. Jeg har ikke fått studert de to andre på samme måte, men vet jo nå at skipet farfar rømte fra kom til Irland.

Hva med «kuliene»?

Jeg har ikke fått klarlagt om noen av disse skipene seilte på Kina. Trolig var det mest i Nordsjø- og Østersjøfart i tillegg til det som her er skrevet om briggen Lagertha. Men i annotasjonsrullen var det en viktig opplysning til. Farfar hadde 30 måneders fartstid da han returnerte til Norge i 1879. Da var han blitt fullbefaren sjømann, og måtte altså ha fått hyre(r) på utenlandsk(e) skip de siste 3-4 årene. Selv om det slik ikke kan stadfestes, er det mye sannsynlig at han kan ha vært til Kina og at skipet hadde last av «kulier» på vei derfra. Jeg har lest at Roald Amundsens foreldre opplevde et lignende opprør da de var om bord på et skip omkring 1866. Og Joseph Conrad har skrevet om det samme i romanen Taifun.

Fortsatt uløste gåter

Bare en av slektsgåtene ble helt løst gjennom dette. Jeg må nok finne meg i at mange av dem blir uløselige. Etter 1879 var farfar ute til sjøs en gang på orlogstjeneste et av årene da han var brannmann i Christiania. Slik orlogstjeneste var en militær plikttjeneste for sjøfolk. Både at farfar gikk rett inn i yrket som brannmann i Christiania, og dessuten avanserte til underbrannmester, og at han gjorde orlogstjeneste, viser vel at det neppe ble noen straff fordi han rømte i Irland. Selv om sjøfartsboken hans ble avsluttet i 1885 med innførsel om at han skulle emigrere til USA, aner det meg at han kan ha jobbet seg over Atlanteren på et skip, for jeg finner han ikke i noen emigrantprotokoller. Dette er enda en av de uløste gåtene jeg har om hans liv.

Min farfar, Adolf Syver, ble drøyt 20 år i USA. Han giftet seg med en norsk utvandret kvinne, Rosalie Valdine Larsen. De fikk tre barn, hvorav to levde opp. Men like etter at min far ble født i Chicago i 1903, døde Rosalie. Farfar giftet seg seinere med en kvinne som var vokst opp på Grip utenfor Kristiansund. Denne familien returnerte til gamlelandet i 1908, og etter et par år som småbruker på Hedemarken, ble farfar kolonialhandler i Oslo. På sine gamle dager skal han ofte ha sittet i den lille parken på Valkyrie plass ved Majorstua, og fortalt historier blant annet fra sin tid på sjøen, til alle som tok seg tid til å høre på.