Plutselig brev

Sommeren 2013 var jeg som vanlig i leiligheten min i Spania og nøt den spanske sommeren som vi pleier å gjøre. Da skjedde det noe. Jeg fikk plutselig en telefon fra min sønn om at der var kommet et brev til meg fra Minnesota. Jeg visste jo at jeg hadde noen slektninger i USA, men kunne ikke helt forstå hva dette gjaldt. Jeg lot han åpne brevet og da forstod jeg med en gang hva det var. Det var et oldebarn av min mormors onkel Martin som hadde tatt kontakt med meg. Martin hadde blitt borte fra familien mange år tidligere, og hvor han ble av, hadde vært en gåte i mange år.

Martins oldebarn hadde i mange år drevet med slektsforsking. Etter at kirkebøkene og andre kilder ble digitalisert, ble det mye lettere å finne sin norske slekt. De visste like lite om sin norske slekt som vi gjorde om Martins familie. De trodde min oldefar, altså Martins bror, døde som ungkar av kreft uten etterkommere. Men slik var det ikke. På et tidspunkt må de ha fått mistanke om at han var gift og hadde barn. De begynte å undersøke og da fant de at han hadde vært gift og hadde to barn. Ved videre undersøkelser fant de min mormor i bygdebøkene for Karmøy. Der ble det opplyst hvem hun hadde vært gift med og at hun hadde tre barn. De hadde i tillegg fått hjelp av Slektsforum på Karmøy som hadde opplyst om hvem min mor var gift med og oppgitt hennes etternavn. De fant også ut at min mor var død, og henvendte seg til Haugesunds Avis og fikk tilsendt hennes dødsannonse. Slik fikk de oppgitt hennes etterkommere, og det resulterte i at jeg mottok brevet i posten sommeren 2013.

Som sine to eldre brødre begynte Martin å seile til sjøs på dekk ganske ung. Han må ha seilt på skip som gikk i fart på USA. Ifølge sjømannsrullene stakk han fra et norsk skip i New York ca. 1890. Min oldefar var sannsynligvis i USA på denne tiden, så det kan være at han slo seg sammen med han. Martin arbeidet mye på bygg i New Jersey, men han bodde i Brooklyn. Han var gift to ganger. Først giftet han seg med svenske Annette Sundstrøm i 1902. Hun døde i forbindelse med en barnefødsel i 1904. I 1909 giftet han seg på nytt med Dorthea Amundsen fra Egersund. De fikk to barn, Chester Mauritz og Dorothy Mabel. Senere har familien bare vokst og vokst.

Ukjent informasjon

Alt dette var ukjent for oss i Norge i mange, mange år.

Min oldefar, Edvard, giftet seg med sitt søskenbarn Eli Kristine Andersen. De bosatte seg på Hasseløy i Haugesund. Edvard var sjømann og før ekteskapet var han sannsynlig bosatt i USA fra han var 18 til han var 30 år gammel. I henhold til sjømannsrullene reiste han tilbake til Norge i 1893. Mine oldeforeldre fikk to barn sammen, men bare mormor, Ellen Dorthea, vokste opp. Uheldigvis fikk Edvard kreft i magen og døde av det da han bare var 34 år gammel. Da var mormor bare seks måneder. Fem år senere døde også hennes mor, og hun vokste opp hos tanten sin.

På grunn av foreldrenes tidlige død hadde min mormor veldig liten kjennskap til sin familie. Hun hadde aldri noen kontakt med sin familie i USA. Jeg tror ikke engang at hun visste at hun hadde slekt der. Generelt var kontakten med familien ganske liten. Mormor kalte seg ofte for den glemte del av familien Kristoffersen. Jeg kan aldri huske at noen fra oldefars side av familien var hjemme hos henne. Kanskje de hadde vært det tidligere, men det var i så fall før min tid.

Men noen må ha hatt kontakt med Martin. Mormors andre onkel, Laurits, var stuert og bodde også på Hasseløy. To av hans sønner utvandret til USA. En tredje var også mye i USA. De må ha møtt Martin der, men de formidlet aldri videre til oss andre hva som hadde skjedd med han. Mor må også ha fått kjennskap til dette, for på 60-tallet ønsket hun å finne ut hva som skjedde med onkelen som forsvant. Hun kontaktet datter til Laurits om saken, men hun ville ikke ha noe med dette å gjøre. Hun visste kanskje noe mor ikke visste. Det var derfor hun ikke ville hjelpe min mor med å etterlyse Martin gjennom Frelsesarmeen. Etterlysningen ble lagt på is før den hadde blitt sendt inn. Men løsningen kom altså nesten 50 år senere.

Jeg tenker på hva som hadde skjedd om noen hadde tatt tak i denne gåten før. Om en hadde gått videre med saken på 60-tallet for da levde både min mormor, min mor og Martins barn i USA. Jeg har også lurt på hvorfor de kontaktet min mormors del av familien Kristoffersen. Kanskje de har prøvd eller har de kanskje ikke ønsket kontakt med Laurits del av familien.

Svaret kom

Vi har nå fått svaret på hva som skjedde med Martin.

I 1912 døde han av heteslag i forbindelse med arbeid på bygg i New Jersey. Han ble gravlagt ved siden av sin første kone.

Martins etterkommere hadde samme skjebne som min mormor. Martin døde nemlig fra to mindreårige barn. Barna måtte bo på det norske barnehjemmet i Brooklyn helt til moren giftet seg opp igjen og flyttet til Minnesota. Som nevnt hadde de visst like lite om familien sin som mormor. Moren fortalte dem lite om Martin. Så da oldebarnet endelig kom i kontakt med oss, ønsket de seg både bilder og eventuelle opplysninger. Jeg hadde jo ingen opplysninger, men jeg fant to bilder av Martin blant min mormors gamle bilder. Spesielt ett hvor han var avbildet sammen med Laurits to sønner likte de veldig godt.

Nå har jeg jevnlig kontakt med min nye amerikanske familie og håper den vil fortsette. Kanskje vi en dag kan hilse på hverandre enten i Norge eller USA?