Tidlig slektsinteresse

Jeg var så heldig at jeg ble slektsinteressert i ung alder, og skrev en særoppgave i historie på gymnaset i 1970 om heimegarden til min far Bjarne Skogseth, Skågset på Frosta ved Trondheimsfjorden helt sør i Nord-Trøndelag. Min farfar, Torstein Skogseth, var en god kilde og samtalepartner, og han fortalte at oldefaren, Otte Hallsteinson, kom fra Tydalen i Sør-Trøndelag, mot svenskegrensa. På grunnlag av alder, 70 år, ved dødsfallet i 1841 var fødeåret ca. 1771. Men etter iherdig leting i kirkeboka for Tydal og gards- og slektshistoria der, fant jeg ingen passende Otte. Den landsomfattende folketellinga i 1801 ble digitalisert på midten av 1970-tallet, og jeg kjøpte mikrokortene for både Sør- og Nord-Trøndelag. Heldigvis er Otte Hallsteinson et sjeldent navn, og den eneste med passende alder, fant jeg i Ervika i Ørland (seinere i Bjugn) i Fosen. Han bodde altså ved kysten, og bostedet var svært langt fra fjellbygda Tydalen. Dessuten var han slett ikke gift med henne som jeg stammer fra. Da gav jeg foreløpig opp, og det ble et mysterium hvor Otte Hallsteinson kom ifra.

Fra Tylldalen til Tydalen

Ottes sønn, Torstein Otteson, kjøpte garden Skågset på Frosta i 1853. Denne er fremdeles i slektas eie. I 2013 skulle vi ha slektstreff for etterkommerne etter farmor og farfar, og jeg skulle ha et innlegg om slekta. Da måtte jeg bare finne ut hvor Otte var fra, og la ut et spørsmål på brukerforumet til Digitalarkivet. I løpet av natta fikk jeg ett svar, med en lenke til Ottes dåp i kirkeboka for Tylldalen, og dermed var gåten løst. Farfar hadde på en måte rett, men i løpet av noen generasjoner var Tylldalen blitt forenklet til Tydalen.

Otte Hallsteinson ble født på Olsberg i Tylldalen i Nord-Østerdalen i nåværende Tynset kommune, og ble døpt i Tylldalen kirke 16. april 1772. Denne kirka ble bygd i 1736, slik at Otte ble døpt i det kirkebygget som fremdeles står. Han ble født inn i en husmannsfamilie i Olsbergstrøa av foreldrene Marit Persdotter f. 1730 og Hallstein Otteson f. 1732. Giftermålet deres er ikke funnet i kirkeboka, som imidlertid har noen lakuner, så enkelte år mangler. I ekstraskattemanntallet i 1762 ble Marit og Hallstein oppført som husmannsfolk under Olsberg. Da bodde også Marits mor Ingrid Eriksdotter her. Hennes mann Per Embretson døde tidligere i 1762, og de hadde tidligere drevet Olsbergstrøa. Hallstein var født utenfor ekteskap av foreldrene Ingrid Hallsteinsdotter Øverby og Otte Estenson Lunden, begge fra Tylldalen. De stod offentlig skrifte i kirka «for begangen leiermål i forbuden ledd».

Store ødeleggelser

Otte var den yngste i en søskenflokk på fem. Han var 17 år gammel da Storofsen herjet fra 20. til 24. juli 1789, der bl.a. Østerdalen ble hardt rammet av sterk nedbør, snøsmelting og flom, og utallige garder og plasser ble ødelagt. Dette var bakgrunnen for at en stor mengde folk fra Østerdalen og Gudbrandsdalen flyttet og bosatte seg i Målselv og Bardu i Indre Troms. Otte var som sagt en husmannsgutt, og trolig så framtida i Tylldalen ekstra vanskelig ut etter Storofsen. Da er min teori at han la på veg fra heimbygda sammen med mange andre for å friste lykken der nordpå. Jeg regner med at de gikk, eventuelt ved hjelp av hest og kjerre, hele vegen fra Tylldalen til Trondheim, for å få båtskyss videre derfra til Troms. Så etter en lang tur på bortimot 20 mil over fjellet og nedover dalen hadde Otte kommet til Trondheim.

Slo rot i Trøndelag

Men Otte ble ikke med videre til Troms. Mens han oppholdt seg i Trondheim, kom han kanskje i kontakt med en gardbruker som tilbydde han plass som dreng. Den neste gangen Otte viser seg i kildene er i 1796, da han står brudgom i Ørland ifølge kirkeboka der. Bruden var Anne Katrina Samuelsdotter f. 1775 på plassen Erviksjøen under garden Ervika, som seinere ble liggende i Bjugn. Otte ble også skrevet Ervika ved vigselen, og trolig var han dreng der. Det står ingenting om opphavet hans. Med kona Anne fikk Otte tre sønner, Samuel f. 1796, Hans f. 1799 og Andreas f. 1801. I folketellinga i 1801 er familien oppført i Ervika, og Otte var nevnt som husmann og fisker. Så døde Anne i 1802, skrevet i kirkeboka som «Otte Ervigens Kone 28 Aar». Som enkemann fikk Otte en sønn med ugifte Gunhild Kristiansdotter Seljevoll i Ørland. Sønnen het også Andreas, og ble født i 1806 på Seljevoll, og Otte er nevnt med det navnet ved dåpen, så trolig tjente han der. Den første sønnen Andreas f. 1801 var da trolig død. Eldstesønnen Samuel ble konfirmert og giftet seg i Bjugn, og bosatte seg i Erviksjøen og fikk barn der.

Giftemål og barn

I folketellinga 1801 bodde på husmannsplassen Hojemsaunet på Frosta ekteparet Serina Johannesdotter og Jakob Otteson, som ble gift i 1797. De var barnløse. Han var fra Vangberg på Frosta og født i 1770, mens hun ble født i Trondheim i 1771 og ble døpt i Vår Frue kirke. Sammen med dem i 1801 bodde hennes mor, Anne Persdotter, som var ugift. Så skjedde det at Jakob døde 23. mars 1808 og ble gravlagt 31. mars. Dødsårsaken er ikke nevnt i kirkeboka. Det kan ha vært langvarig sykdom som gjorde at Serina hadde bruk for arbeidshjelp på husmannsplassen. Nettopp Otte Hallsteinson var i tilfelle den som kom henne til hånde. For 3. januar 1809 fikk de to dattera Marta, altså 9 måneder og 3 dager etter at Serinas første mann ble gravlagt. Dette var hennes første barn, og da var hun 38 år gammel. I folketellinga 1810 er Otte og Serina oppført på plassen Hojemsaunet med barna Andreas og Marta. Sønnen Hans var da gjeter på garden Kvarme i nabolaget. Seinere fikk de sønnene Jakob f. 1811, Arnt f. 1814 og Torstein f. 1818, og da var Serina hele 47 år gammel. Ved en av barnedåpene ble Otte nevnt som kusk. Familietradisjonen sier ellers at han var en flink koppdreier, og lagde ølboller, store fat og andre kopper.

Hvordan ble Otte og Serina kjent?

Det var ikke uvanlig at fiskere fra kyststrøkene kom inn til de indre bygdene for å bytte fisk mot landbruksvarer, så det kan være en teori. Otte hadde med seg sønnene Hans og Andreas d.y. til Frosta. Det var uvanlig at en enkemann sjøl tok seg av barna sine. Kanskje avtalte han med den barnløse Serina at hun skulle ta hånd om guttene, mens Otte var dreng hos henne og Jakob. De må ha fått et godt øye til hverandre, og straks Jakob var kommet i jorda, kunne de ikke vente lenger – det obligatoriske sørgeåret kom i andre rekke. Ettersom Serina var med barn, ble det gifting etter hvert. Bryllupet stod på Frosta 12. august 1808, da var svangerskapet halvgått.

Otte Hallsteinson gjorde altså en omfattende flytterunde før han havnet på Frosta, der han ble værende. Han vandret fra Tylldalen i Nord-Østerdalen og til Trondheim, kom videre til Bjugn i Fosen, før han bosatte seg på Frosta, og ble stamfar til en stor slekt her. Navnelikheten gjorde at familien lenge trodde at han kom fra Tydalen, men slektsgåten ble omsider løst.