På medlemsmøtet i mai var det Anne Gulliksen, som orienterte om bruk av historiske kart i slektsforskning, basert på sine egne erfaringer. Hun er leder av Slekt og Data Frogn og medlem av Frogn historielag. Hun får ofte forespørsler fra utflyttere som ønsker å se hvor forfedrene bodde, og da er kart et godt supplement til de vanlige slektskildene.

Kart som er 100 år gamle kan som hovedregel fritt benyttes med angivelse av kilden. Noen kart er også kunstnerisk utført og kan være gode illustrasjoner i en slektsbok.

De gamle kartene som er lettest tilgjengelig er de som 1881.no har lagt ut, og der er det også en del gamle flyfoto. Disse kartene går ikke så langt tilbake i tid, men mange steder dekker de tidlig på 1900-tallet.

For eldre kart er det kartverkets historiske samling som er hovedkilden, og her kan man finne kart som går mye lengre tilbake i tid, noen helt fra 1400-tallet. De eldste kartene er nok ikke så veldig detaljerte, men kan gi god oversikt over en by eller en bygd.

Også Nasjonalbiblioteket, Digitalt museum og Wikipedia har mange gamle kart. Det finnes også historiske kart mange andre steder, og i vedlagte presentasjon er det listet opp flere eksempler på aktuelle kilder.

Det er to forhold man skal huske på når man ser på gamle kart, og det er at bygninger noen ganger ikke er plassert helt riktig, da noen bygninger kunne bli flyttet. Det er også flere serier med matrikkelnummer og senere gårds- og bruksnummer, så det er viktig å sjekke om disse er endret. Oversikt over dette finnes i mange bygdebøker, og noen ganger, f.eks. ved kommunesammenslåinger, ble slike oversikter annonsert i avisene.