Jobbet for bedre helse og friskere mennesker

Noen av disse foreningene var Norske Kvinners Sanitetsforening, Norges Røde Kors og ulike helselag. Disse organisasjonene var kvinnedominerte og de som engasjerte seg tok vare på syke og svake. De jobbet for bedre helse, for friskere mennesker og en økt folkeopplysning. Historiene til kvinnene som engasjerte seg er ofte oppbevart i arkivene til organisasjonenes lokale avdelinger. Disse arkivene finner du gjerne i de kommunale arkivene.

Arkiv i Nordland gjennomførte i 2013 en innsamling av organisasjonsarkiver av denne typen. I denne artikkelen skal vi se på noe av det materialet som kom inn den gangen.

Sanitetsforeninger

Vi har arkiver etter 16 ulike sanitetsforeninger fra Nordland. Norske Kvinners Sanitetsforening hadde tidligere en veldig stor medlemsmasse og det fantes foreninger i nær sagt hver bygd. Det gjør at det er forholdsvis enkelt å lete seg frem til rett arkiv, om dette er oppbevart.

Det eldste sanitetskvinnearkivet vi har er etter Bodø Sanitetsforening som ble stiftet i 1896, allerede året etter at Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet. Lærerinne ved Bodø allmennskole, Hilde Rørdam, innkalte byens fine fruer til stiftelsesmøte. Hun ble oppfordret til dette av den nasjonale foreningen ved Fredrikke Marie Kvam.

Hovedformålet med oppstarten av sanitetsforeningen var å skaffe «sykemateriel for felt» samt løsmateriale til større ulykker under fredstid, utdanne sykepleiere, virke for god organisert sykepleie, arbeide for bekjempelse av tuberkulose og fremme opplysninger om kreft.

Bodøs første sykepleier

Gjennom innsamlinger, donasjoner og gaver skaffet foreningen penger som ble brukt til veldedige formål. Foreningen ansatte i 1899 sykepleier Hanna Hansen som skulle arbeide opp mot byens fattige for å bedre deres helsevilkår. Utdannelsen av sykepleiere var viktig og i 1920 startet sanitetsforeningen den første sykepleierutdanningen i Bodø. Den første perioden ble kampen mot tuberkulosen prioritert. En sykdom som rundt 1900 tok livet av rundt 6000 nordmenn. Bodø Sanitetsforening etablerte en ventestasjon for tuberkuløse på Vensmoen Sanatorium i Saltdal. Fra 1916 var Vensmoen et statlig sanatorium for landsdelen og de fleste som skulle dit måtte via Bodø, der de ventet på transport til Saltdal. På ventestasjonen fikk de tuberkuløse mat, drikke, klær og ulltepper.

I tillegg til å være en støtte for de syke minket stasjonen smittetrusselen for bybefolkningen.                                                                                 

Jentofts Minde

Sommeren 1916 startet foreningen feriekoloni ved Vatnvatnet utenfor Bodø. Ubemidlede skolebarn ble sendt til Jentofts Minde på gratis ferieopphold bort fra byen og ut på landet. I arkivet etter Jentoft Minde finner vi blant annet lister med oversikter over barna som ble sendt til feriekolonien. En kort beskrivelse av barna ble notert sammen med oversikt over hva de veide ved oppholdets start og slutt. Vi kan blant annet lese at Webjørn på fem år var «Tantes lille solstråle, altid snill og smilende» mens en annen gutt på 11 år ble beskrevet som «vilter og ulydig.»

Norges Røde Kors

Norges Røde Kors, som ble stiftet i 1865, er en av verdens eldste nasjonale Røde Kors-foreninger. I kvinnearkivprosjektet fikk vi også inn arkiv fra Røde Kors. Blant annet fra Nesland krets av Røde Kors som holdt til på Napp i Flakstad kommune. Som ved Sanitetsforeningen ble Røde Kors stiftet for å bistå ved krig, men foreningen påtok seg også mange andre sosiale oppgaver.

I arkivet etter Ballangen Røde Kors kan vi blant annet lese at foreningen under krigen organiserte barnebespisning etter at Svenska Donatorrepresentasjonen bevilget penger til saken. Avdelingen hadde innsamling av penger som gikk til melk, tran, klær m.m. til fanger, de organiserte forsendelse av julekort til sjøfolk og julegaver til norske krigsfangete offiserer i Tyskland.

Helselag

En del helselag ble opprinnelig oppstartet som tuberkuloseforeninger, men utvidet til også å jobbe for andre grupper hjelpetrengende. En av disse er Nordbygda Helselag som ble opprettet i 1914 – først som Napp Tuberkuloseforening. Den første investeringen organisasjonen gjorde var innkjøp av sykekurv og sykebåre. Helselaget var pådrivere for innføring av spedbarnskontroll i bygda. Foreningen hadde 74 medlemmer på det meste, men på midten av 1990-talet var antallet så lavt og medlemmene så aldrende at foreningen ble nedlagt. Før den tid hadde blant annet medlemmene klart å organisere og samle inn penger til å bygge et aldershjem for bygdas befolkning.

Arkivet består hovedsakelig av dokumenter og møtereferat som er produsert i forbindelse med bygging av aldershjemmet, men vi kan også finne lotteribøker, fotografier og korrespondanse som vitner om at foreningen har deltatt i mange innsamlinger og aktiviteter for å hjelpe befolkningen i nærområdet sitt. 

Hjelpearbeidsarkiv

De ulike hjelpeorganisasjonene vi har nevnt jobbet i stor grad med samme eller overlappende oppgaver. Det var hjelpeoppgaver i forhold til syke, folkeopplysning for å skape bedre hygieniske forhold i befolkningen, opprettelsen av spedbarnskontorer, feriekolonier, tuberkulosesenter og gamlehjem. De gav penger og varer til fattige. Det hele ble muliggjort ved innsamlinger av penger og gjennom basarer.

Inngående korrespondanse viser mange brev som forteller om en stor nød. I 1942 ba en mor om klær og sengetøy til sine syv barn som alle var under 16 år. Andre ba om hjelp til reisepenger slik at dem kom seg til tuberkulosehjemmet Vensmoen eller bidrag til å skaffe en kunstig fot til sin kone.   

Arkivene

Som vi kan se har helselag, sanitetsforeninger og Røde Kors jobbet iherdig for å forbedre befolkningens vilkår både økonomisk og sosialt gjennom tidene. I arkivene kan vi finne tydelige spor etter arbeidet medlemmene har lagt ned. De inneholder blant annet møtebøker, korrespondanse, saksarkiv som viser aktivitet og fotografier. På grunn av den store populariteten til disse foreningene kan nok mange finne sine formødre i arkivene – hvis de er oppbevart og levert til en institusjon som tilgjengeliggjør arkivene. Det finnes enda mange slike organisasjonsarkiv som er gjemt på loft og kjellere rundt om i landet. Håpet er at flest mulig leverer disse inn slik at flere kan få glede av informasjonen som finnes der.