Innledning

25 år gammel dro min tippoldemor Alma Støen til Amerika. Hun dro alene den 22. september 1899. I likhet med mange andre emigranter, søkte hun lykken i Amerika. Ni år senere, i 1908, reiste hun hjem til Norge igjen sammen med mannen sin Michael og deres fem små barn. Da var både Alma og Michael dødssyke.

I denne oppgaven skal jeg følge livet til en ung kvinne fra en dypt kristen familie i Kristiansand som satset alt ved å følge en flyktig kjærlighet til Amerika. Mot alle odds får hun og mannen et godt, men strevsomt liv. Brått faller livet deres i grus når dødelig sykdom rammer både henne og mannen. I oppgaven vil jeg særlig konsentrerer meg om: Hva gjør en ung mor når hun rammes av alvorlig sykdom i Amerika, og alle hennes drømmer brister?

Min tippoldemor Alma Støen skrev en rekke brev til familien sin hjemme i Norge da hun var i Amerika. Disse har min farmor Marit Stokstad tatt vare på, og jeg har fått lese alle brevene.

Brevene fra mine tippoldeforeldre er min primærkilde i oppgaven. Mine sekundærkilder omfatter lange samtaler med min farmor (92), som har hørt mye om dette fra sin far Alf og hans søsken som ble født i Amerika, i tillegg til historiske artikler hentet fra ulike nettsider.

Mitt utgangspunkt har vært å undersøke kildematerialet for å finne ut

• hvordan Alma tok den store beslutningen om å reise etter Michael til Amerika
• hvordan livet hennes ble i Amerika
• hvordan situasjonen fikk henne og mannen til å ta et dramatisk valg om å selge farmen og legge ut på reisen over Atlanterhavet, med fem små barn, mens de begge var dødssyke.

Møtet med Michael og Amerika ferden

På 1800-tallet var det en stor befolkningsvekst i Norge. I følge norgeshistorie.no, utviklet av Universitetet i Oslo, ble Norges befolkning nesten fordoblet mellom 1815 og 1865. I denne relativt korte perioden steg innbyggertallet fra 885 000 til 1702 000 (Myhre, 2019).

Levestandarden bedret seg i tiårene etter 1830. Det skyldes at økonomien vokste som følge av eksportnæring fra blant annet trelast, fisk, skipsfart og begynnende industrialisering. Men befolkningsveksten fikk flere konsekvenser. En av dem var stor bolignød. I tillegg levde mange nordmenn på midten av 1800-tallet så vidt over sultegrensen.  Det var en enorm forskjell i levekårene blant befolkningen. En markant forskjell, særlig på landet, var om man hadde eget gårdsbruk og dermed en mer sikker inntekt, eller om man søkte arbeid hos andre. Husmenn og tjenestefolk måtte regne med å flytte for å få arbeid. Derfor var det en større usikkerhet for dem. (Myhre, Levekår og dagligliv, 2015). Forfatteren av artiklene Jan Eivind Myhre er professor ved institutt for arkeologi, konservering og historie på UiO, og er derfor ut fra min vurdering en svært pålitelig kilde. 

På 1800-tallet vokste også drømmene om et bedre liv i Amerika frem blant store deler av den norske befolkningen. Det er anslått at 860.000 nordmenn reiste til Amerika mellom 1820 og 1925. Mot slutten av 1800-tallet dro i gjennomsnitt 15000 nordmenn hvert år, og dette kan betegnes som en masseutvandring (Rudi, 2018). I likhet med mange andre nordmenn reiste mine tippoldeforeldre Michael og Alma til Amerika med håp om et bedre liv.

De to møttes første gang i Kristiansand. Byen hadde på midten av 1800-tallet hatt en periode med sterk vekst i skipsfarten, blant annet som følge av den fransk-tyske krigen fra 1970-1971. I årene fra 1875 til 1892 ble det imidlertid stans i utviklingen og dermed vanskeligheter i byen. Arbeidsløsheten økte, og nøden var ofte stor. Vintrene 1884-88 var det mellom 200 og 300 arbeidsledige i Kristiansand, til tross for at et betydelig antall mennesker utvandret til Amerika nettopp i disse harde årene. Da de vanskeligste tidene tilsynelatende var overvunnet, ble Kristiansand 8. juli 1892 rammet av en storbrann. Der gikk mellom halvparten og tredjeparten av hele byens bygningsmasser tapt. (Tybakken, 2015). Informasjonen er hentet fra Kristiansand kommune sine hjemmesider. Jeg legger til grunn at kommunen baser seg på gode kilder i deres offisielle artikler om kommunen. Dette har jeg likevel ikke verifisert ved å sjekke andre historiske kilder om Kristiansand.

Våren 1893 dro 23 år gamle Michael Anton Andersen Støen fra Vestre Gran på Hadeland med seilbåt til Kristiansand, der han så steg på et dampskip på vei til Amerika. I et brev til sin bror Ole forteller han at han ble liggende i Kristiansand i 14 dager. Siden byen hadde brent måtte båtfolket innkvarteres privat. Hadde det ikke vært for bybrannen, ville han mest sannsynlig ikke truffet Alma på sin reise. Brannen hadde ødelagt store deler av bygningsmassen i Kristiansand, og var årsaken til at Michael ble innkvartert privat hos Pehr Bengtsson, en svensk sjømann som hadde giftet seg med Anna Marie Abrahamsen. De hadde en sønn og fire døtre. En av dem var Alma Andrea, født 17. juni 1874. Alma og Michael havnet dermed i samme hus i to uker.  

Alma var strengt oppdratt i et pietistisk hjem. Derfor hadde de sannsynligvis kun truffet hverandre noen få ganger på tomannshånd mens han bodde i huset. Almas søster, Maren, forteller mange år senere til min farmor Marit at hun hadde hjulpet Alma med å komme ubemerket ut av huset, slik at de to fikk snakket sammen alene. Med tanke på hva som skjedde senere, må det ha oppstått god kontakt mellom de to.

Etter en lang sjøreise kom Michael til New York. Organisasjonen «The Statue of Liberty-Ellis Island» inneholder data om skipene som ankom Ellis Island mellom åpningen i januar 1892, og frem til 1924. I disse årene var Ellis Island hovedporten for strømmen av immigranter til Amerika.

Immigrasjonen fra Europa til Amerika deles gjerne opp i tre bølger. I den første, fra 1680-1776 var det hovedsakelig skotter, irer og tyskere. Den andre bølgen, fra 1820-1890 besto hovedsakelig av irer og nordmenn. En sentral årsak til at irene dro var den store hungersnøden som oppsto på grunn av svikt i potetavlingen i 1840 årene. Fra 1890-1930 oppsto en ny type immigrasjon fra Sør- og Øst-Europa. Mens immigrantene i de tidligere bølgene hovedsakelig gikk til landbruk, var det i tredje omgang byene de nye immigrantene flyttet til. Amerika begynte å bli et mer industrialisert samfunn, og mange fikk seg jobb i de nye fabrikkene. Informasjonen er hentet fra NDLA, som har gode læringsressurser for videregående opplæring (Rodgers, 2018).

Jeg søkte opp Michael Støen, og fikk bekreftet informasjonen fra min farmor Marit og brevene. Dataen viste at Michael, født 1970 på Hadeland, nådde Ellis Island rett etter den andre immigrantbølgen, 30. mai 1893. I tillegg lå det informasjon om at han reiste med dampskipet Moravia, som plukket opp passasjerer både i Helsingborg og Gøteborg, før den var innom Kristiansand der Michael steg på, og overfarten til Amerika startet. (The Statue of Liberty-Ellis Island Foundation, 2019)

USA trengte arbeidskraft. En viktig måte å friste emigranter til å bosette seg i landet, var gjennom The Homestead Act. Denne loven innebar at alle som ville drive jordbruk fikk 650 mål til odel og eie dersom de bosatte seg på plassen og dyrket jorda i minst 5 år. De fleste nordmennene som utvandret til Amerika bosatte seg i Midtvesten. (Rudi, 2018). Michael ville drive med jordbruk. Han fikk tildelt jord 2700 kilometer unna New York, i det bortgjemte stedet Rugby i Nord Dakota.  

Nord Dakota var et sted hvor mange norske immigranter bosatte seg. I en folketelling i 1900 var det registrert 73 744 nordmenn der (Familysearch, 2016). I dag anslås det av hver tredje innbygger i Nord-Dakota er av norsk avstamning. Delstaten er dermed den med høyest andel norskamerikanere i dag, ifølge det offisielle nettstedet til Nord Dakotas delstatsmyndigheter (North Dakota Studies, u.d.). Jeg går ut ifra at et offisielt amerikansk nettsted benytter riktige kilder for å opprettholde sin troverdighet.

Michael var en driftig ung mann. Han bygde seg en jordhytte og fortalte i brev til Alma om det håpefulle livet i Amerika. Brevvekslingen førte til at Alma, 22. september 1899, sikkert etter store diskusjoner i familien, alene gikk ombord i et dampskip fra Kristiansand til New York.

Togreisen fra New York til Rugby i Nord Dakota var uendelig lang. Da Alma kommer frem til Rugby klokken 22 om kvelden er ikke Michael der. Hun sjekker inn på et lite hotell. I et brev datert 13. oktober 1899 forteller hun hva som skjedde:

“Kommer og Michael var der ikke, men jeg blev greit besørget til et hotell hvor jeg fikk snakke med to norske gutter og en svensk. En av norskene kjente Michael og fortalte at han hadde vært i byen hver dag i det siste. Grunden visste han ikke, men lo gjorde han når fikk vite grunden. Jeg var på hotellet til klokken 2 dagen etter. Saa kom Michael.”

Livet i Amerika

Alma og Michael gifter seg, og Alma forteller at det var et stille og rolig bryllup. Brevene Alma sender hjem i denne perioden er fulle av optimisme og forventninger. Hun snakker varmt om Michael og det gode livet hun har fått i Amerika.

 «Ja, kjære foreldre kan med glede fortelle at jeg er saa godt fornøyd. Angrer ikke på at jeg reiste. Jeg tror jeg faar det riktig godt, han er så snill. Litt hadde han forandret seg, men det gode, gamle, kjære træk var der dog. Han er mig uendelig kjær. Han arbeider svært og det viser også, lengst fremme er han av alle heromkring. Dette er ikke hans skryt, nei. Broder til Christiansen fortalte meget da jeg ventet på ham. En masse vedstabler har han, saa i skulle bare se. 7 vakre hester paa stallen, en masse høns, saa i skulle bare se. Jeg får plenti egg. Første kveld spiste jeg fire. Han selger ingen, så forholdene her er stor forskjell fra Norge.»

Både Alma og Michael var flinke til å skrive brev hjem til Kristiansand og Hadeland. Alma virker veldig lykkelig med Michael. Gårdslivet var hardt, og Alma skriver at han slet og jobbet. Hun understreker at han var svært snill og hjelpsom mot henne. Michael skrev det samme om Alma. Etter brevene å dømme klarte familien seg godt.

Etter hvert fikk de barn. Den førstefødte var Alf Støen, min oldefar, som ble født 23. august 1900. Foreldrene var veldig stolte av sitt første barn.

«Han er så snill, og så pent barn», skriver de i brev hjem, og sendte ved et fotografi.

• Så kom Olga, født 14. januar 1902.
• Peder, født 7. juli 1903.
• Michael Melvin, født 10. juli 1905.
• Ivar, født 8. Mars 1907.

Alma og Michael klarte seg godt i Amerika. Gårdslivet må ha vært tøft, men de fikk mye mat fra sine høns, griser og hester og fra jorda de dyrket. I et brev hjem til foreldrene skriver Alma at de hadde masse poteter og grønnsaker, så om de bare hadde bodd nærmere Kristiansand skulle de delt så alle hadde nok av dette til vinteren. I tillegg forteller hun stolt at hun spiste fire egg på sin første kveld i Amerika. Dette sier mye om levekårene Alma var oppvokst i. For henne var den gode tilgangen på mat en stor luksus, og også en stor kontrast til fattigdommen og ressursmangelen hun var vant til i Norge. Hittil tyder kildene på at Almas håp og drømmer om livet i Amerika var oppfylt. 

Rammet av sykdom

I begynnelsen av 1900 tallet var tuberkulose den ledende dødsårsaken i Amerika. Ut fra kunnskapen min farmor har fått om historien, var det tuberkulose de fikk. Brevene, og det de forteller der, peker også mot symptomer på tuberkulose. Blant annet det Alma skriver her i en tidlig fase av sykdomsforløpet:  

«Noksaa bra lever vi her – Michael har vært kjæk en lang stund, men i dag er det ligsom ikke som det skal – Ja. Gud la han leve. Han behøver ikke å gjøre noget – Dette brevet har jeg begynt på for lenge siden, men ikke ferdig, som dere jo ser af datoen. Jeg har ikke været saa frisk. Det begynte med hode – havde feber. Og sting i ryggen og hoste. Jeg la en sengeklud på stingene og det tok bort med det samme. Hoste har jeg litt ennu. Jeg tror det var influensa. Jeg er oppe i dag, vi skal ha en god doktor i byen – Norsk «Møller». Men drukken som en svin - saa det er jo ikke meget at tro paa – med Guds hjælp blir jeg snart god.»

Ved lungetuberkulose er langvarig hoste og feber vanlige symptomer. Norsk helseinformatikk skriver også at tuberkulose kan spre seg til ryggen via blodet fra et infeksjonsfokus i lungene. (Norsk Helseinformatikk , 2017). Dette kan forklare ryggsmertene Alma beskriver.

Vanligvis anbefalte leger de som var rammet å hvile og spise godt. Svært få overlevde tuberkulose. Som Alma forteller i brevet, oppsøker de en lege da de ble syke. Alma blir verre igjen, og Michael er fortsatt syk. Et brev han senere skriver til broren sin, forteller om tilstanden sin:

«Jeg ved ikke om det er ret af mig at skrive dette. Men det er kanskje ikke ret at tie heller. Jeg er langt fra frisk, har ikke været riktig siden ifjord vaar … I vaar har det været verre en nogen sinde. Har været oppe til hver dag, men kan intet bestille, men gaar her som en skygge. Men jeg er hjertelig glad saa lenge jeg får være på bena.»

Han skriver også i brevet at han er bekymret for sin kone Alma, som heller ikke er frisk:

«Ja doktoren sagde det var ikke noget at bryde seg om, fikk nogle medisiner som hun brugte op og saa skulede hun snart være god igjen, men nei, det var nok ikke saa vel. Hun sled sig igjennom til i februar. Saa blev hun verre, ja vi var nødt til at gå til Møller igjen.Det er 5 andre doktorer her i Rugby, men jeg er bange de har dræbt flere enn de har kurert, saa hele flokken burde jages af byen. vel Møller sagde det var blodfattigdom og kronisk bronkitt, nu har hun været hos doktoren mange gange siden og brugt medisin nesten hele tiden, men den ene dag kan hun være nokså bra, den andre dagen lige galt igjen, saa jeg har daarligt haab om at hun nokensinne blir bra igjen.»

Som brevene beskriver, får Michael og Alma stadig nye tilbakefall og helsen deres forverres gradvis. Michael nevner at doktorene i byen må ha drept flere enn de har kurert. Selv om de ikke beskriver sykdommen som tuberkulose, tyder mye på at det var et utbrudd av dette i byen. Manglende tillit til byens doktorer, skyldes nok også erfaringene de har om at syke folk rundt dem ikke reddes. På grunn av manglende behandlingsmuligheter på den tiden, var sykdommen forbundet med død.

Situasjonen må ha skapt stor redsel for Alma. Siden Michael også var rammet, var hun nok veldig bekymret for hvordan barna deres skulle klare seg i et fremmed land, langt fra familien i Norge, dersom begge foreldrene døde. Brevene tyder på at de begynner å bli desperate med tanke på å finne en løsning for barna om de selv ikke vil overleve sykdommen.

Alma, en ung mor som hadde fått et langt bedre liv i Amerika, begynte nok å innse at hele hennes nye verden var i ferd med å falle i grus. Lenge hadde de klamret seg til håpet om at dette kunne gå bra. De dro til doktoren, og i brevene beskriver de perioder der de begge følte seg bedre. Alma håpte at det kun var influensa.

Men begge erkjenner snart at de trolig ikke vil overleve sykdommen. De sendte et brev til Michaels bror, Ole, og spurte om han kunne flytte til Amerika og overta ansvaret, både for farmen og deres fem barn. Det lot seg ikke gjøre, og brevene tyder på at Alma og Michael ble svært fortvilet over dette. De måtte ta et dramatisk valg. Nå handlet det om å finne noen som kunne overta ansvaret for barna. Familien var eneste mulighet. Da måtte de komme seg hjem. Men Michael var enda dårligere enn Alma og trengte trolig pleie. Alma må ha vært veldig bekymret for hvordan de skulle klare hjemreisen med de fem barna. Brevet hun sender til familien sin rett før avreisen forteller om løsningen hun fant:

«Kjære hjemme!

Den 9. September går Oscar den 2 fra newyork og da om alt er vel følger vi med. Oskar Bengman blir med at hjelpe med barna. Ellers harde vi ikke kunde ha reist. Meget har forandret seg her – vi er ligsom hjemløse – jeg har vært meget daarlig. Maa Guds vilje skee, enden jeg når til eder – eller hjem til min frelser som har sonet for al mine synd.»

Dette var Almas siste brev hjem til familien. På sensommeren 1908 forlot familien Amerika og dro fra New York til Norge med Oscar den 2. De siste brevene viser hvilken desperat situasjon de var i. Etter flere forsøk på å selge farmen, hadde de til slutt klart å selge deler av den. Dermed hadde de kontanter til reisen og noen sparepenger. Brevet tyder på at Alma var fullstendig klar over at det bare var et tidsspørsmål før de begge ville dø. Det viktigste for henne nå var å rekke fram til Norge, så familien kunne overta ansvaret for barna. De hadde også satt resten av pengene på konto til barnas fremtid.

De nådde Hadeland 3. september 1908. Barna ble overlatt til Gina og Ole, Michaels søster og bror. Like etter hjemkomsten, den 23. september 1908 døde Michael. Litt over fire måneder senere, dør Alma.

De fem barna vokser opp på gårdene til Hadeland-familien. Takket være pengene foreldrene hadde satt av, kunne min oldefar Alf ta høyere utdanning og bli lærer.

Avslutning

I denne oppgaven har jeg belyst problemstillingen «hva gjør en ung mor når hun rammes av alvorlig sykdom i Amerika, og alle hennes drømmer brister?» Dette har jeg gjort ved å undersøke følgende: 

• Hvordan Alma tok den store beslutningen om å reise etter Michael til Amerika.
• Hvordan livet hennes var i Amerika
• Hvordan situasjonen fikk henne og mannen til å ta et dramatisk valg om å selge farmen og legge ut på reisen over Atlanterhavet, med fem små barn, mens de begge var dødssyke.

Ut fra de Alma først skriver til sin familie i Norge, er min oppfatning at hun får oppfylt sine mål og levde ut den amerikanske drømmen. Hun var lykkelig gift med Michael som hun tydelig beundrer og er glad i. Hun hadde også fått fem barn og en ressursrik gård som ga mer velstand enn hun noensinne hadde opplevd under sin oppvekst i Kristiansand. Hennes utgangspunkt var at familien og barnas fremtid lå i Amerika.

Så kom sykdommen og alt ble snudd på hodet. Etter hvert som de stadig får tilbakefall og verken legebesøk eller behandlingen hjelper, mister de gradvis håpet. Familien fra Norge kan ikke komme og hjelpe dem og det er også vanskelig å få solgt farmen. Nå var Alma tvunget til å ta sitt livs mest dramatiske valg, å reise tilbake til Norge mens både hun selv og mannen var dødssyke for å redde barna sine.

Historien og mitt kildemateriale gir grunn til å tro at Alma var en modig og håpefull ung kvinne som satser alt på kjærligheten. Brevene vitner om at hun mente hun hadde gjort et godt valg da hun fulgte kjærligheten, selv om det var seks år siden deres første og eneste møter.

De klarer seg godt og får gode år i Amerika. Når sykdommen rammer, og hun forstår at de ikke kan reddes, er det barnas fremtid som står på spill. Da tar Alma et modig valg - om å dra hjem til Norge med fem små barn mens de begge, og særlig Michael, er dødssyk. De rakk hjem til Norge. Dermed klarte de å få overlevert sine fem barn og sparepengene til familien før Michael noen uker etter hjemkomsten døde. Alma fulgte ham noen måneder senere. Dermed lyktes Alma på sett og vis med å nå sitt mål også i sitt siste aller siste valg.

Bibliografi

• Familysearch. (2016, Februar 5). North Dakota: Norwegian Settlements. Hentet fra Familysearch.org: https://www.familysearch.org/wiki/en/North_Dakota:_Norwegian_Settlements
• Myhre, J. E. (2015, November 25). Levekår og dagligliv. Hentet fra Norgeshistorie.no: https://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/mennesker/1402-levekar-og-dagligliv.html
• Myhre, J. E. (2019, Mars 21). Befolkningsøkningen. Hentet fra norgeshistorie.no: https://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/hus-og-hjem/1406-befolkningsokningen.html
• Norsk Helseinformatikk . (2017, Desember 13). Norsk Helseinformatikk. Hentet fra Tuberkulose utenfor lungene: https://nhi.no/sykdommer/infeksjoner/tuberkulose/tuberkulose-utenfor-lungene/
• North Dakota Studies. (u.d.). Hentet fra Section 7: Scandinavians: https://www.ndstudies.gov/gr4/early-settlement-north-dakota/section-7-scandinavians
• Rodgers, D. (2018, Januar 26). Waves of Immigration. Hentet fra ndla.no: https://ndla.no/en/subjects/subject:23/topic:1:184671/resource:1:50210
• Rudi, I. B. (2018, November 11). ndla. Hentet fra Utvandringen til Amerika: https://ndla.no/subjects/subject:9/topic:1:182163/topic:1:183640/resource:1:137827
• The Statue of Liberty-Ellis Island Foundation. (2019, Mars 17). Passenger search. Hentet fra libertyellisfoundation: https://www.libertyellisfoundation.org/passenger-details/czoxMjoiMTAzMzM0MTAwNzIwIjs=/czo5OiJwYXNzZW5nZXIiOw==
• Tybakken, S. (2015, Januar 7). Kristiansand kommune. Hentet fra Kristiansands historie: https://www.kristiansand.kommune.no/politikk-og-administrasjon/om-kristiansand/historikk/#heading-h3-6
• Totalt seks brev fra Alma og Michael til familien i Norge, i perioden fra 1899 til 1908