Regler strammes inn med kristningen

– Alle lover som handlet om seksualitet, for eksempel det å ha seksuell omgang utenfor ekteskap, kom med kristningen og det monogame ekteskapet som da ble etablert. Før kristningen kunne en mann ha så mange koner han ville og alle barna hadde rett til å arve. Moralsynet som kom med kristningen eksisterte ikke i hedensk tid. Men det var likevel enkelte regler også den gangen, og disse rammet kvinnene. Kvinnene kunne blant annet ikke ha seksuell omgang med treller. Så på mange måter endret ikke situasjonen til kvinner seg med kristningen, men menn kunne nå vente seg strenge straffer som de ikke hadde hatt før, sier Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo.

Ekteskapet som fundament i samfunnet

Det kanskje verste du kunne gjøre var å ha seksuell omgang utenfor ekteskap, om du allerede var gift. Det ble kalt hor. Om en av parten var gift het det hor, mens om begge parter var gift med noen andre het det dobbelthor.

– For å forstå hvorfor de slo så hardt ned på dette må vi se på hele ekteskapets stilling. Ekteskapet og familien var hele samfunnets byggestein. Det som rokket ved ekteskapet rokket derfor ved hele samfunnet. Frem til midten av 1700-tallet var man i tillegg utrolig redd for Gud og hva Gud kunne finne på. Utroskap skjer jo i skjul, men Gud så alt og Gud straffet folk om ikke de straffet sine syndere. En av straffene kunne da være at den som hadde vært utro måtte skrifte i kirken foran hele menigheten. Da sa hun/han egentlig «Beklager til alle dere som er samlet, jeg satte oss alle i stor fare da jeg gjorde som jeg gjorde», sier Sunde.

Kunne bli straffet helt til mellomkrigstiden

Straff kunne man få for utroskap helt frem til mellomkrigstiden. De mest brutale straffene fant sted på 1700-tallet. I en av sakene knyttet til hor ble en kvinne puttet i en sekk med stein og senket i havet, hun fikk altså dødsstraff.

– Disse straffene var så strenge at de bare kunne sidestilles med straff for alvorlige forbrytelser som giftmord og landsforæderi. Det sier noe om hvor utrolig sterkt ekteskapet stod, sier Sunde.

En annen type straff var at staten tok hele formuen din.

– Da hadde du ingenting og du ble degradert til en leilending i huset du før hadde eid. Det var heller ingen mulighet for å få pengene tilbake om du bad om tilgivelse.

Det finnes ingen tall på hvor mange som ble straffet for utroskap, men ifølge Sunde finnes det veldig mange saker i arkivene.

– Du må se på samfunnet og hvilke relasjoner mange var i. Ofte giftet man seg ikke av kjærlighet, man giftet seg i stedet med en gammel enkemann eller enke for å få tilgang til en gård. Tiltrekkingen var kanskje null, men så var det kanskje en jevnaldrende tjenestejente eller tjenestegutt på gården hvor det oppstod kjærlighet mellom bonden eller bondekona og tjenestejenta eller -gutten, sier Sunde.

Omtalt i avisene

I avisene på Nasjonalbiblioteket finnes det eksempler på de som ble straffet for utroskap også utover 1900-tallet. Et eksempel er en kvinne fra Østlandet som ble dømt for utroskap.

Fredrikshalds Avis skriver 11. mars 1914:

«Fra Saaheim meldes: For kort tid siden fandt der paa Notodden jernbanestation sted en dramatisk anholdelese. Politiet stanset en gift kone fra Saaheim. Hun vilde reise bort med en fremmed mand. De blev sendt tilbake og har nylig staaet for meddomsret, tiltalt for utroskap, konen tidligere for vanrøkt av sine 9 – ni – børn. For dette sidste ble hun dog frifundet. Hendes mand tjener gode penge og de mangler ikke mat. Baade hun og elskeren som nylig er blit enkemand, blev imidlertid dømt for utroskap og fik hver 45 dages fængsel». Det står videre detaljer om verv hun har og at hun er kjent som en ivrig deltager i alle slags fester og danselag.

En annen sak omhandler en sak fra Trøndelag hvor Trondhjems Adresseavis 4. mars 1916 skriver:

«En kone i Strinden har anmeldt sin mand for legemsfornærmelse og utroskap. Han hadde en aften en dame med sig hjem, og da hans hustru uttalte sin misnøie herover, slog manden hende over det ene øiet saa de hovnet op. Hustruen er nu reist fra manden, men da hun fremdeles frygter mandens vrede har hun nu begjært ham fængslet. Dette hendes forlaugende er blit imøtekommet».

Kvinner hardest rammet

Her ble utroskapen tydeligvis oppdaget. Men som regel var dette naturligvis litt vanskelig å oppdage, før det da eventuelt skjedde en graviditet. Slike saker rammet derfor kvinner hardest.

– Om faren til barnet allerede var gift var det ingenting å hente på å oppgi han. Han ville trolig aldri få mulighet til å skille seg og gifte seg med deg uansett. Så mange løy og oppgav falskt navn på fedrene. Enten landstrykere, som hadde reist for lengst, sjømenn som var langt til havs og militære. Mange soldater tok på seg farskap mot betaling fra gifte menn. I motsetning til resten av samfunnet, fikk ikke de straff for det første leiermålet sitt, altså første barn utenfor ekteskap. Så det kunne være lukrativt for dem å ta på seg et farskap, sier Sunde.

En privatsak

Gradvis ble straff og hva som ble straffet justert utover 1800-tallet.

– Men siden noen utroskap var et resultat av kjærlighet i en tid hvor mange inngikk ekteskap av praktiske hensyn, var det naturlig nok ikke uvanlig at utroskap fortsatte, selv etter noen hadde blitt straffet for dette, sier Sunde.

Etter mellomkrigstiden ble utroskap noe som staten overlot til familiene som en privatsak.

– Det ble et skifte i hvilke saker som ble viktige for samfunnet å ta opp og fokusere på. For eksempel ble det et større og større fokus på vold i nære relasjoner. I tillegg fikk man gradvis en samfunnsendring hvor staten ble stadig viktigere for deg om noe skulle skje, slik at man ikke lenger var helt avhengig av familien som institusjon for å klare seg, sier Sunde.