Høringsuttalelse til Finansdepartementets NOU 2018:7 - Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå.

Slekt og Data mener:

• Utvalgets forslag om forenkling av taushetsplikten vil få store negative samfunnshistoriske konsekvenser som ikke er utredet i NOUen. 
• Evig taushetsplikt vil påvirke Arkivverkets virksomhet og samfunnsoppdrag i en negativ retning.
• Åpen tilgang til historisk kildemateriale er et viktig demokratisk prinsipp som bør opprettholdes.

Om Slekt og Data

Slekt og Data er Norges største frivillige organisasjon for alle som er interessert i slektsforskning, med over 70 lag over hele landet. Våre 11 000 medlemmer bidrar til at slekt- og personhistorie bevares og formidles videre til nye generasjoner. Slektsforskning gjør historien relevant for den enkelte og bidrar til folkeopplysning.

Nytt forslag vil ramme historisk forskning og kunnskap om vår fortid og kulturarv

Slekt og Data gir innspill fordi forslaget om ny statistikklov vil føre til at historisk forskning og kunnskap om vår fortid og kulturarv vil bli berørt.  

Slekt og Data har ingen innvendinger mot utvalgets fem hovedforslag, men er derimot sterkt bekymret over manglende utredning av de konsekvensene som forslaget i kapittel 8.8 Beskyttelse av opplysninger, avsnitt 8.8.2 om taushetsplikt, side 86, vil gi.

«Taushetspliktbestemmelsen bør forenkles noe. Gjeldende rett bør endres ved at dagens opphør av taushetsplikt for virksomhetsopplysninger etter 60 år og personopplysninger etter 100 år fjernes. Bestemmelsen er lite forenlig med den europeiske statistikklovens bestemmelser om fortrolig behandling av statistiske data.»

En gjennomføring av forslaget i NOUen innebærer at taushetsplikten aldri vil opphøre, i motsetning til i dag. Dette vil ramme tilgangen til statistisk grunnlagsmateriale, blant annet folketellingene, og gi store negative konsekvenser for arbeidet til slekts- og lokalhistorikere, forskere, journalister, skoleelever, studenter og andre som benytter denne informasjonen i dag.

Folketellingene fra 1801 og frem til 1910 er lett tilgjengelig via søk på Digitalarkivet.no og er noe av det mest etterspurte og brukte av alt arkivmateriale Arkivverket oppbevarer. Folketellingene er en av de viktigste primærkildene for å kvalitetssikre personopplysninger og dokumentere historien på en mest mulig korrekt måte.  Folketellingene og annet statistisk grunnlagsmateriale gir et unikt innblikk i samfunnet og samfunnsutviklingen, fra personnivå og husstand til undersøkelser om yrkessammensetning, næringslivet og sosiale vilkår. Dette er en viktig del av den digitaliserte kulturarven som regjeringen er opptatt av.

Personvernet er godt ivaretatt

Fordelen med folketellingene er at likeartede opplysninger for befolkningen er samlet på ett sted. De færreste opplysningene i folketellingene er sensitive, og liknende personopplysninger finnes også fritt tilgjengelige i annet arkivmateriale.  

Arkivverket, ved Riksarkivaren, har lang erfaring med å utøve skjønnsmessig vurdering av utvidet taushetsperiode i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Personvernet blir på denne måten ivaretatt på en god måte. Det bør tillegges Riksarkivaren å avgjøre om noen enkeltopplysninger skal ha forlenget taushetsplikt.

Vi ser det som svært uhensiktsmessig at statistikkloven foreslåes mer restriktiv enn den nye personvernsforordningen (GDPR). Sammenlignet med våre nordiske naboland har Norge i dag lengst sperrefrist på publisering av folketellingene.  

Et viktig demokratisk prinsipp

Åpen tilgang til historisk kildemateriale er et viktig demokratisk prinsipp. Om det kun er personer med formell kompetanse som skal få innsyn på grunnlag av forskerkompetanse eller innenfor forskningsprosjekter, vil tilfanget til slekts- og bygdebøker reduseres. Slektsforskning og lokalhistorie gir kunnskap om egen historie, styrker identitetsfølelsen og hjelper oss å forstå fortiden og utfordre samtiden. Kunnskap om egen historie gir gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en raus og konstruktiv måte. Uten slekts- og lokalhistorie risikerer vi at viktig samfunnshistorie går tapt.

Slekt og Data ber om at forslaget om evig taushetsplikt ikke gjennomføres.

Vi viser ellers til innspill fra Arkivverket, Norges Kulturvernforbund, Fagrådet i historie, Den norske historiske forening – HIFO, Norsk Slektshistorisk Forening og Norsk Heraldisk Forening.

På vegne av Slekt og Data
Morten Thorvaldsen, styreleder og Anne Schiøtz, generalsekretær