Husmannvesenets lange linjer
– I 1922 kom historikeren og statistikeren Simen Skappel ut med et stort oversiktsverk for husmannsvesenet, der han beskriver de lange linje for dette. Han skriver at husmennenes historie kunne trekkes helt tilbake til trellene i vikingtiden. Akkurat det mener vi ikke lenger, men han har rett i at ideen om husmenn ikke er ny. Arbeidere som ikke har eid sin egen jord har eksistert i flere hundre år, men de økte kraftig i forbindelse med befolkningsveksten på 1700-tallet. Før slutten av 1600-tallet hadde det stort sett ikke vært mer enn en arving som levde opp og kunne ta over gården, så antall gårder og antall personer i befolkningen holdt seg ganske stabil. Men etter at befolkningstallet eksploderte på 1700-tallet var det plutselig sju, åtte og kanskje ni barn som levde opp på en gård og trengte jord. Samtidig var det på denne tiden ingen by med industri man kunne reise til, så det fantes ingen gode alternativer for å prøve lykken utenfor bygda, sier Mette Vårdal.
Hun disputerte i fjor med avhandlingen Ligesaavel i Vadmel som i Fløiel. Uformelle relasjoner mellom embetsmenn, bønder og husmenn i Vågå ca. 1745–1844.
Tre typer husmenn
Den store befolkningsveksten kombinert med få muligheter gjorde at husmannsvesenet bare økte og økte utover 1700-tallet. Fra 1750-tallet kom den første reguleringen av husmannsvesenet.
– Denne reguleringen stilte blant annet krav om at det skulle være et kontraktsforhold mellom bonden og husmannen. Reguleringene var ikke strenge, men de var der, sier Vårdal.
I lovverket stod det blant annet at bonden som leide ut en husmannsplass ikke skulle få en ekstra skattebyrde når jorda han eide ble ryddet. For mange husmenn måtte selv rydde jorda hvor de skulle leie, bygge og bo.
– Gjennom forskningen min, som tar utgangspunkt i Vågå, har jeg kommet frem til at det var tre typer husmenn. Den første typen var bondesønner som ikke hadde odel. Siden de ikke fikk arve gården, fikk de isteden jord hvor de kunne rydde og bosette seg. Den andre typen var tjenestefolk som fikk et lite husvære i nærheten av gården de jobbet på. Den tredje typen var personer som ryddet plass i utmarksområder, og senere bosatte seg der mot kontrakt. Noen hadde spurt om lov før de startet, andre startet ryddingen før de hadde fått tillatelse, sier Vårdal.
Store variasjoner i kontrakten
Hvilke plikter som lå til husmannskontrakten kunne også variere veldig fra gård til gård.
– En husmannskontrakt var et privat forhold mellom bonde og husmann. Om husmannen var sønn av bonden, hadde han nok ikke arbeidsplikt. Mens en husmann som ikke tilhørte familien kunne ha det. Vi skiller også mellom husmenn i innmark og utmark. En husmann som leide innmarkseiendom levde mye tettere på bonden og hans familie, og måtte gjerne pliktarbeide. I utmarka var det derimot ikke så mye å dyrke, så der hadde kanskje husmannen bare et par dager i slåtten han måtte hjelpe til. Han hadde dermed mye tid til å ta andre typer arbeid, som håndverksoppdrag. I tillegg til dette, var det også husmenn som ikke hadde jord tilgjengelig. Det betydde at de ikke kunne dyrke maten sin selv, sier Vårdal.
Som en far for sine barn
I likhet med kontraktene kunne også forholdet mellom husmann og bonde variere veldig.
– En moralsk tanke i samfunnet sa at bonden skulle forholde seg til tjenestefolket sitt som han ville forholdt seg som far til sine barn. Og det var nok mange bønder som var omsorgsfulle mot sine husmenn, men det var også de som utnyttet systemet og sine arbeidere. Det er litt som dagens sjefsrolle. Mange bruker rollen godt, andre er ikke flinke sjefer, sier Vårdal.
Ymse eiendomstransaksjoner
Det var også stor variasjon i hvordan en husmannsplass byttet hender.
– Noen ganger tok neste generasjon over, andre ganger solgte husmennene husmannsplassene seg imellom.
– De solgte altså en eiendom som noen andre eide?
– Gjennom forskningen min har jeg kommet over mange underlige typer transaksjoner. Ofte har jeg tenkt «jøss, er dette greit?». Men det var mange som ønsket seg en husmannsplass og det var derfor mange måter man kunne gjøre dealer med disse, sier Vårdal.
Stort sett husmann til graven
Om en bonde ikke ønsket å ha en husmann på gården lenger var det ikke bare å si opp kontrakten. Det fantes regler og han kunne ikke gjøre akkurat hva han ville. Men det var ikke alltid lovverket ble fulgt til punkt og prikke.
– En av hovedkildene i min forskning er en husmann som urettmessig ble kastet ut fra husmannsplassen og gikk til sak mot bonden. Denne saken gikk helt til høyesterett og han vant. Det førte til at han fikk bli på husmannsplassen og fikk en bedre regulert avtale. Men du skulle være veldig ressurssterk for å begi deg ut på noe sånt, sier Vårdal.
Hvor mye ressurser en husmann faktisk hadde var veldig varierende fra husmann til husmann. Men en ting kan slås fast. Det var svært få husmenn som klatret på den sosiale rangstigen gjennom livet.
– De få som gjorde har stort sett blitt kjente historier. På den andre siden var det mange bønder og embetsmenn som endte opp som husmenn, og husmannsstanden bare este ut. Det kan også nevnes at det var en glidende overgang mellom standene på den sosiale rangstigen. Det var for eksempel bare små forskjeller mellom de minste gårdene og de største husmannsplassene. Men det var likevel noen sosiale forskjeller, selv om det for eksempel var husmannsjenter som faktisk endte opp med å gifte seg embetsmannssønner og lignende, sier Vårdal.
Husmannsvesenets ende
Husmannsvesenet og tallet på husmenn endret seg gradvis utover 1800-tallet i takt med voksende byer og økt industri, og muligheter for utvandring.
– Når andre muligheter dukket opp var det mange som grep disse, for husmannsvesenet var ikke noe attraktivt sted å være. Da ville mange heller prøve lykken andre steder. Med dette gikk tallet på husmenn gradvis ned. I 1928 kom det også en lov gav alle husmenn rett til å kjøpe jorden de leide. Likevel fantes det husmenn helt opp til 1960-tallet. Hvorfor noen fortsatte å være husmann så lenge kan man jo spekulere i. En grunn kan være at husmenn slapp å skatte. En annen grunn kan være at husmannsplassen de leide ikke ville gi tilstrekkelig driftsgrunnlag til å overleve, sier Vårdal.
Kilder til husmenn
Å drive slektsforskning på husmenn er ikke alltid like lett. Husmannkontrakter var for eksempel en privat kontrakt mellom bonde og husmann, og de er derfor stort sett ikke registrert i statlige arkiver. Noen kontrakter kan likevel finnes i arkiver, i bygdebøker og hos museer, men hva som finnes, og i hvilket omfang, kan derfor være svært varierende. Ta gjerne en kikk på Arkivportalen og sjekk hva som står registrert der. Eller kontakt arkivet eller museet som sogner til området «din» husmann bodde for å høre hva som finnes hvor. Ellers kan vi generelt nevne at husmenn og deres familier var omfattet av alle statlige, generelle ordninger som fantes. Med unntak av skatteinnkrevingen. Du finner dem altså ikke i skattearkivene. Men de finnes i en rekke andre arkiver. Under kommer det noen eksempler på steder det kan være verdt å lete.
Kirkebøker
Her kan du for eksempel legge ekstra merke til hvem som står oppført som faddere ved dåp eller forlovere ved giftemål. Om dette er bonden eller en del av hans familie kan det si noe om hvor nært forhold de hadde. Kirkebøkene finner du på digitalarkivet.no.
Folketellinger
Her ser du hvem som bodde på husmannsplassen og hvor mange de var i husmannsfamilien. På våre nettsider finner du en artikkel som tar for seg disse temaene. finner du på digitalarkivet.no.
Skolearkiver
Også husmannsbarn hadde rett til skolegang, og du finner dem derfor i skolearkivene. Disse finnes i kommunale arkiver.
Fattigvesenets arkiver
Av og til var det nødvendig for en familie å søke hjelp hos det offentlige. For eksempel om et familiemedlem ble syk eller foreldrene ikke hadde råd til å ta vare på alle barna sine. Fattigvesenets arkiver ligger i kommunale arkiver.
Rettsarkiver
Du kan blant annet finne husmenn i rettsaker som går på rettigheter knyttet til husmannskontrakter eller andre saker der det hadde blitt klinsj med bonden. Rettsmateriale finnes i statsarkivene og mye av materiale ligger også digitalisert på digitalarkivet.no.
Formannskapsarkiver
Formannskapene kom i forbindelse med at kommunene fikk selvstyre i 1837. Husmennene hadde ingen stemmerett før 1898 og dermed ingen rett til å sitte i styre og stell i kommunen før det. Men de kunne melde inn saker til formannskapet om smått og stort. Dette gjelder også andre styringsorgan, for eksempel Stortinget.