Skatteansvar fra 1837

Formannskapslovene av 1837 la grunnlaget for kommunalforvaltningen og lokalt selvstyre. Med dette fulgte ansvar for utgifter og inntekter tilknyttet egen drift. En ligningskommisjon underordnet kommunestyret fikk ansvaret for utligning av skatt. Klager kunne sendes en overligningskommisjon og det kunne dessuten oppnevnes en overskattekommisjon til å behandle saker for skatteytere bosatt utenfor kommunen.

Skole- og fattigkommisjoner fastsatte skatt

Skole- og fattigkommisjoner, som kom på 1700-tallet, skilte seg lenge ut og hadde i praksis rett til å fastsette skatt. Selv etter at oppgaven formelt var overført til formannskapet og kommunestyret. Dette gjaldt spesielt på landet, men også i byene ble skoleskatt og fattigskatt, samt byskatt, i lang tid utlignet hver for seg. Lover som kom på 1860-tallet endret på dette.

Sognekommuner, basert på kirkesogn, var egne administrative enheter som den enkelte kommune kunne opprette og delegere oppgaver til. I tilfeller der flere sogn eller områder av kommunen hadde egne utgifter til kirke-, skole- eller fattigvesen, skulle utgiftene fordeles på disse. En endringslov i 1891 bestemte at det på landet kunne opprettes en ligningskommisjon for de enkelte sogn dersom kirke- og skole- og fattigskatt skulle utlignes sognevis. Sognekommunene og deres ligningsnemnder ble opphevet ved lov i 1950.

Forskjeller på by og land

By og land håndterte økonomien på hver sin måte i mange år. Skattefundamentet var hovedsakelig matrikkelskyld (eiendomsverdi) på landet, og eiendom, næringsvirksomhet, formue og inntekt i byene. Med skatteloven av 1882 ble formue og inntekt hovedfundamentet for skattlegging i kommunene. Alle kommuneskattene ble samlet i en felles skatt. Skatteplikten var allmenn, men den skattepliktige måtte ha en inntekt som gjorde det mulig å betale skatt.

I 1892 kom en lov som samordnet statsskatten, som før hadde vært indirekte i form av avgifter og toll, med kommuneskatten. I forbindelse med statsskatten skulle skattepliktige gi «Opplysinger og Forklaringer angaaende deres Indtægt og Formue». Dette var starten på selvangivelsen. Med skatteloven av 1911 fikk man flere forandringer. Et ligningsråd kontrollerte nå selvangivelsen, og utligning av skatt på formue og inntekt bygget på selvangivelser og næringsoppgaver. Byer med mer enn 25 000 innbyggere kunne fra 1911 deles i flere ligningsdistrikter. Det ble i tillegg navneforandringer. Ordet kommisjon ble erstattet av styre eller nemnd. Overskattekommisjonen ble dessuten til en særskilt klagenemnd.

Flere endringslover

I årene som fulgte kom det flere endringslover beregnet på den administrative oppbygningen av ligningsvesenet. I 1935 ble det for eksempel bestemt at der det ikke var opprettet ligningsråd skulle herredstyret (kommunestyret) opprette et utvalg til å foreta foreløpig behandling av selvangivelser og næringsoppgaver. I 1955 ble ligningsråd og ligningsutvalg avskaffet, og fra 1957 var det kun en liten ligningsnemnd med en ligningssjef i spissen som behandlet sakene.

I 1957 gikk også personlige skatteytere over til forskuddsskatt (kalenderårets inntekt), mens aksjeselskaper og mange andre fortsatte å betale etterskuddsskatt (budsjettåret) Det vil si at skattelisten fra for eksempel 1949/1950 baserte seg på året 1948. I 1965 ble ligningsforvaltningen i sin helhet overført til staten.

Hva finnes i et ligningsarkiv?

Skatteordninger og avgifter viser hvilke sosiale og økonomiske forandringer Norge har gjennomgått. Går du detaljert til verks kan du for eksempel følge utviklingen i en kommune, en institusjon, en bedrift eller store deler av livsløpet til enkeltpersoner. Hvor mye som er bevart varierer fra kommune til kommune. Her er et utvalg som kan være nyttig for en slektsforsker:

Folkeregistre

Kommunale folkeregistre, som ble avviklet i 1965, kan dukke opp blant ligningsmateriale. Dette skyldes at den om førte folkeregister også hadde stillingen som ligningssjef. Kommunale folkeregistre går tilbake til 1905, men først under og rett etter okkupasjonen ble det vanlig i alle landets kommuner. En kan bl.a. forvente å finne korrespondanse og meldinger om inn- og utflyttede.

Skattemanntall

En form for folkeregister, men de omfatter kun skattepliktige borgere. En arbeidsliste, som gjerne strekker seg over flere år, kan vise hus- og gatenummer, navn og fødselsdato, stilling og anmerkning om utflytting, innflytting og dødsfall.

Forhandlingsprotokoller/møtebøker/ligningsprotokoller

Her er møtevirksomheten til de ulike kommisjoner, nemnder, utvalg og råd ført. I utgangspunktet ble både møtene og utligningen/skattelistene ført i samme protokoll, men det ble gradvis avviklet.

Sak- og korrespondansearkiv

Dokumenter som vedrører klagebehandlinger, skattetvister, eiendom, rettsaker og arv for å nevne noe. Finner du årlige lønnsinnberetninger/lønnsoppgaver viser de hvem som jobbet i en husholdning, et firma og så videre. Her får du opplyst navn, fødselsdato, stilling, bopel, hvor lenge vedkommende har arbeidet det året, inntjening og eventuelt andre økonomiske fordeler tilknyttet arbeidsplassen. Utfylte beskatningsskjemaer for skipsaksjer innsendt fra selskaper og rederier i hele landet er en kilde til opplysninger om selve selskapet og den maritime næringen i byen eller kommunen. Navn på aksjonærene bosatt i skattedistriktet er også oppgitt.

Selvangivelser

Selvangivelsene omfatter selskaper, dødsbo, skattepliktige med regnskapsplikt og personlige skattepliktige. Næringsoppgaver for jordbruk, skogbruk og fiske forekommer også. Allmenn plikt for selvangivelser kom i 1911, men det er sjeldent en finner komplette årganger over lengre tidsperioder. Dette skyldes en endringslov i 1921 med kassering hvert 10. år. Med en indekskalkulator hos SSB kan en regne ut hvor mye for eksempel en husholdning hadde å rutte med sammenlignet med i dag. Vær oppmerksom på at detaljerte opplysninger fra selvangivelser/næringsoppgaver kan forekomme i kladdelister, grunnlaget for skattelistene.

Ligningsprotokoller/skattelister

Dette er kanskje den mest opplagte kilden når en leter etter gamle skatteopplysninger. Ligningslistene er dels satt opp etter adresse/matrikkelnummer, dels etter navn. Forøvrig finner du blant annet opplysninger om formue, skatt på formue og inntekt, grunnlag for alderstrygd og krigspensjoneringsavgift og kolonner for næring (næringsvei, bransje, stilling).

Skattetakstprotokoller

Disse ble gjeldende fra 1911. Ligningsnemnda foretok taksering hvert femte år i forbindelse med skattlegging av verk, bruk, fabrikker m.m. I byene var det eiendomstaksering hvert tiende år.

Særlig skatteordning for sjøfolk 1947-1948

Sjøfolk skulle betale skatt til sentraltrekk-kontor for sjømenn. Dvs. at en ikke finner de i de vanlige ligningsprotokollene etter krigen.

Hvor og hvordan skal du lete?

Så hvor får du tak i denne type arkivmateriale? Er det før 1965 bør kommunale arkivinstitusjoner oppsøkes, for eksempel et byarkiv, et interkommunalt arkiv eller et fylkesarkiv. Nyere materiale enn 1965 oppbevares i statsarkivene. Ligningsarkiv er ikke skannet og lagt ut på nett, men en oversikt over kommunalt materiale kan en for eksempel finne på arkivportalen.no.

Det er ikke opplagt at alt ligger under ligning. Kommunekasse og ligning har vært nært tilknyttet hverandre, så i mange tilfeller kan ligningsmateriale ligge «skjult» her. I kommunekassen finnes også personrelatert informasjon. Hundeskatt/hundeavgift er noe av det mer kuriøse. Hunder som skadet folk og andre dyr var et såpass stort problem at flere land, inkludert Norge, fra midten av 1800-tallet innførte avgifter for å ha kontroll med dem. Hundens navn og en fysisk beskrivelse av hunden følger gjerne med.

Herredskommisjonen, opprettet etter Matrikuleringsloven av 1863, er verdt å ta med siden den beskriver alle registrerte eiendommer i herredet og har forslag til skyld. Skyld var utgangspunktet for beregning av eiendommens skatteplikt. Herredskommisjoner oppbevares i både statlige og kommunale arkiver.

Formannskapsarkiv har dokumentasjon som utfyller og supplerer ligningsarkivet. Møtebøkene har for eksempel mange forespørsler om nedsettelse av skatt, og i sakarkiv ligger det ofte fyldige mapper med materiale som en helst tenker tilhører et ligningsarkiv..

Helt til slutt: Når en taster inn i søkefeltet til arkivportalen.no eller via andre tjenester bør en være oppmerksom på at ligning gjennom årene har blitt skrevet både med g og k (likning). Ligningsvesenet har dessuten, som tidligere nevnt, hatt noen navneforandringer. «Ligningsvesen» og «ligningskontor» har vært i bruk sammen med «ligningskommisjon», «ligningsråd, «ligningsutvalg» og «ligningsnemnd».

Litteratur:

• Mykland, L. og Masdalen, K.O., "Administrasjonshistorie og arkivkunnskap: kommunene." Universitetsforlaget, 1987.
• Nettsider: https://www.oslo.kommune.no/OBA/aktuelt_arkiv/hundeavgift/hundelov.asp
• https://snl.no/sognekommune

Videre lesing:

https://www.ssb.no/a/histstat/rapp/rapp_199806.pdf