Patronymikon og gårdsnavn

– Når det gjelder norske etternavn kan man dele disse i to store grupper, med enkelte unntak: Patronymikon, altså farsnavn eller -sen-navn om du vil, og etternavn som stammer fra gårdsnavn. På 1990-tallet hadde 20 prosent av alle nordmenn patronymikon, mens 70 prosent hadde et gårdsnavn som etternavn, sier Olav Veka.

Han er navneforsker og har blant annet gitt ut boken «Norsk etternamnleksikon». Boka kom ut i revidert utgave i 2016 og inneholder alle etternavn i Norge som har flere enn 25 brukere, og opprinnelsen til disse.

Geografiske forskjeller

Er du blant dem som har et patronymikon som etternavn forteller ikke disse så mye om forfedrene dine og stedene der de bodde. De sier stort sett bare noe om hva forfaren din het til fornavn. Om du derimot har et gårdsnavn/stedsnavn som etternavn kan dette gjerne avsløre flere ting.

– Det første det kan avsløre er hvor navnet geografisk stammer fra, enten landsdel eller bygd. Heter du for eksempel noe med Stuen eller Sveen eller Brenden kommer navnet ditt fra Østlandet. Heter du Reiten eller Trøen eller Aune kommer navnet ditt fra Trøndelag. Kåsen er et navn fra Telemark, mens Tveit er et navn som stammer fra Sør-Vestlandet eller Agder. By kommer fra Østlandet eller Trøndelag, mens Bø stammer fra Vestlandet. Det er noen store trekk. Hvorfor det er akkurat slik er ikke helt tilfeldig. Da navneloven kom i 1923 og alle måtte ta et fast etternavn tok flesteparten navnet på gården de bodde på. Altså allerede godt innarbeidede navn som eksisterte på stedet, sier Veka.

En del navn stammer også fra ord som kanskje kan si noe om omgivelsene til gården. Navnet Njerve stammer for eksempel fra et gårdsnavn i Spangereid, og kan være et ord for smal eller trang.

Et utgangspunkt for mange navn

Veldig mange av gårdsetternavnene stammer fra en bestemt gård eller et bestemt sted, og bare denne eller dette.

– Bondevik er et eksempel. Det er et sted som bare finnes utenfor Sogndal. Oftebro er et annet eksempel. Det er et sted i Lyngdal i Vest-Agder, sier Veka.

Fant etternavn i oppslagsverk

Disse navnene kan du fort google frem den geografiske opprinnelsen til. Men så er det noen som har et typisk stedsnavn, men ikke får opp et eneste treff på kartet. Det kan skyldes to bøker som kom ut på 1940-tallet.

– I 1940 og 1947 gav Astrid Moss ut to bøker som het «Forslag til nye slektsnavn» og «2000 nye slektsnavn: forslag». Disse bøkene inneholder lange lister med oppkonstruerte etternavn som høres ut som gårdsnavn, men som altså ikke stammer fra et bestemt sted. Mange familier kikket i disse bøkene og plukket seg ut et etternavn som de tok, sier Veka.

Noen eksempler fra bøkene er etternavnene Bråland, Aurmark og Gjerholm. Alle høres ut som faktiske steder, men de er altså bare funnet på og har ikke noen rot i norsk geografi. Det er også verdt å nevne mange av navnene bare har en familie som bærere.

Få yrkesnavn i Norge

I Tyskland har de ti mest brukte etternavnene sitt utspring i yrkesnavn. For eksempel Schmidt. Men å ta yrkestittelen som etternavn har vært svært uvanlig i Norge, noe som er ganske enestående i Europa der yrke ofte er en kilde til et etternavn.

– Du finner for eksempel ingen som heter Smed i Norge. Her i landet tok isteden smeden navnet etter gården hvor han jobbet eller et patronymikon. Hvorfor yrkesnavn ikke ble brukt finnes det ingen enkel forklaring på, men det kan blant annet skyldes at Norge var en utkant i Europa. Folk bodde langt fra hverandre og mange fant det derfor naturlig å kalle seg opp etter stedet de bodde, sier Veka.

Han legger til at de yrkesnavnene som finnes i Norge er tatt med fra utlandet. For eksempel Treschow. Dette betyr treskomaker, men ingen i Norge har noen gang hatt Treskomaker som etternavn. Navnet kom med postmester Herman Treschow da han flyttet fra Sjælland til Trondheim på 1600-tallet.

At gårdsnavn er såpass dominerende på navnefronten her til lands er også ganske unikt for Norge. Finland er et av få andre eksempler. I vårt andre grenseland Sverige er dette derimot helt uvanlig.

– Der har de isteden ofte «kunstnavn» som Ekblad og Løvmark. I Norge er slike navn svært sjeldne, vi hadde ingen dominerende overklasse som påvirket valget av etternavn, sier Veka.

Dansk eller norsk skrivemåte?

Om vi ikke har så mange «kunstnavn» i Norge, finnes det en del etternavn som smykker seg med både th-er, x-er og z-er. I mange tilfeller finnes disse navnene også med mer «moderate» staveformer. Et eksempel er navnet Widvey, som også kan staves Vidvei. Forklaringen på hvorfor det er slik er ganske enkel.

– Frem til 1900-tallet hadde norske etternavn dansk skrivemåte, men etter 1900-tallet fornorsket mange navnet sitt. Spesielt ser vi at bøndene fornorsket navnet sitt, mens de som hadde flyttet til byene før dette ble vanlig beholdt den danske skrivemåtene. Noen eksempler er Egeland som på bygda ble Eikeland, og Kirkebø og Kyrkjebø. Skeie og Scheie er et tredje eksempel, sier Veka.