Ja, for kanskje var slektningen din medlem i et idrettslag, fagforening eller lignende? Tidsskrifter kan blant annet dele opplysninger om klubbaktivitet, arbeidsliv og medlemmene i laget – ofte også illustrert med bilder. Man får dermed et forsterket inntrykk av hva vedkommende var interessert i.

Nasjonalbiblioteket har digitalisert mer enn 50 000 tidsskrifter. Det dreier seg om lokalhistoriske-, faglige og vitenskapelige tidsskrifter, uke-, medlems- og menighetsblader, tegneserier med mer. Alt ligger lett tilgjengelig på deres nettsider. Søk i nettbiblioteket øverst på siden, bla nedover til søkeresultatene for tidsskrift, velg «se flere» og vipps – alt av relevant tidsskriftmateriale vises på skjermen! Oversikt og lenker rundt dette finner du også på vår nettside.

Tidsskriftene som er tilgjengelige på Nasjonalbibliotekets nettside, er valgt ut av fagmiljøene i biblioteket. I utvalget finner man først og fremst allmennkulturelle tidsskrift som bidrar til informasjon og refleksjon over kultur- og samfunnsspørsmål.

Hvilke godbiter kan man så spore opp blant alle tidsskriftene? I denne artikkelen vil vi vise noen eksempler på nettopp dette.

Medisinblad for studenter

Æsculap er et magasin for norske medisinstudenter, som ble opprettet i 1920.

Har du en slektning som har studert medisin, vil man finne mange saker som studentene var opptatte av. I utgaver fra 1952 var noe av dette turnus- og militærtjenesten, terapiundervisningen og legeetikk.

I tillegg har studenter både blitt intervjuet og skrevet selv i tidsskriftet. Et eksempel på førstnevnte er Hans Dølvik, som er en selverklært rappkjeftet nordnorsk student. «Nei, æ ska’ jaggu gi ham noen tips» lyder åpningsreplikken på svaret som dreide seg om en foreleser han synes var for «tørr». Han forteller ellers om livet med kone og barn, fotballinteressen og om fremtidsmulighetene innenfor faget.

Årbøker om roklubb

Mange idrettslag har gitt ut årbok. Ormsund Roklub fra Bekkelaget i Oslo, som for øvrig ble stiftet i 1883 og er aktive den dag i dag, er blant disse.

I utgaven fra 1955 finner man en liste over alle de nær 200 medlemmene i klubben, portrettbilder av styret, resultater fra konkurranser, artikler om ulike aktiviteter tilknyttet idrettslaget med tilhørende bilder osv. Det er også viet et intervju med klubbens 78 år gamle båtbygger Olaf Andersen, som både forteller om interessen for å skape noe med hendene og da han i yngre dager var en aktiv roer selv. Såpass givende var det å høre båtmannen fortelle om dette, at den utsendte glemte bussen han hadde lovet kona å ta på vei hjem igjen.

Typografifaget

Typografiske Meddelelser er et fagblad utgitt av Den Typografiske Forening, Norsk Centralforening for Boktrykkere og Oslo Grafiske Fagforening.

Hvis du har en slektning som jobbet i typografibransjen, kjente vedkommende trolig godt til bladet som tok temperaturen på hva som foregikk innenfor faget. I utgaver fra 1952 ser man at medlemstallet var på 5000.

Her finnes mye info fra de ulike foreningene, noen hyggelige ord med portrettbilde av jubilanter og avdøde i faget, artikler om lønnsnivået med mer. Blant de som feiret et rundt tall, var den pliktoppfyllende 50-åringen Andrew Borg Nilsen fra Larvik. Han jobbet som maskinsetter i Drammens Tidende, og fungerte i tillegg som formann og sekretær i lokale komiteer. «Borg Nilsen er en skvær og rettlinjet kollega, alltid rede til en tjeneste», lød det i gratulasjonen.

Med ski på beina

Snø og Ski er navnet på Skiforeningens årbok. I 1950-utgaven finner vi blant annet fyldig informasjon om Holmenkollrennene, vinter- OL i Lake Placid, forberedelsene mot Oslo-OL og flere bilder av utøvere, medlemmer og barn på skiskoler.

Visste du for øvrig at et hopprenn i et parkområde i London samlet 100 000 briter? Realiteten ble til takket være norske ildsjeler, og det står skrevet at «engelskmennenes begeistring over hva de så var ikke til å beskrive».

Man blir også bedre kjent med langrennsløperen Olav N. Økern, som fikk Holmenkollmedaljen dette året. Han satt mer enn to år i tysk fangenskap under andre verdenskrig, men var i verdenseliten både før og etterpå. Det nevnes også litt om hvordan han var utenfor sporet: «Mennesket i ham, hans personlige fremtreden, hans humør og lyse smil har gjort ham elsket av oss alle».

Trelastinteresse

Sagbladet var Berger Langmoens interne informasjonsblad. Han grunnla trelastbedriften Berger Langmoen A/S i Brumunddal i 1922. Bladet går i dag ut til medlemmer i Norsk Bygdesagforening.

I oktoberutgaven fra 1959 finner man fagforeningsnytt, navn på besøkende som var innom bedriften, relaterte innlegg, bilder av jubilanter med mer.

Et intervju får man også med Severin Nordsveen i spalten «de eldste har ordet». Han hadde arbeidet som bordkanter i et høvleri i en årrekke, og forteller om det gode kameratskapet på jobben, da han som ung reiste rundt som skomaker, hvordan arbeidshverdagen var under krigsårene og så videre.

Stålkameratene

Kjenner du til slektninger som har vært aktive i Stålkameratene, som er et idrettslag fra Mo i Rana? Klubben opplevde en stor medlemsvekst i årene etter frigjøringen, da antallet lød på nær 600 før man gikk inn i 50-årene.

I et julenummer fra 1949, som for øvrig bærer samme navn som idrettslaget, finner man mye relevant lesestoff om året som gikk mot slutten. Eksempelvis informasjon og bilder fra aktiviteter, idrettslige prestasjoner og intervjuer med utøvere og medlemmer.

Ordføreren i kommunen, Erling Lange, ble også stilt noen idrettslige spørsmål. Han var tydelig på at idretten skulle være en «massebevegelse som har til oppgave å skape et velpleiet og veltrimmet legeme, med en sunn sjel og et harmonisk sinn og som danner grunnlaget for det ideelle kameratskap mellom lagene og kretsene i landet vårt».