Før du drar til arkivet

På Digitalarkivet finnes det en oversikt over norske flyktninger i Sverige under krigen. Dette er rene lister og inneholder ikke så mye informasjon, men om du vil finne ut om din slektning har vært i Sverige under krigen er det et godt sted å starte. I registeret finner du navn, fødselsdato, ankomstdato til Sverige og flyktningnummer.

Om du finner personen du leter etter i listene kan du sende en e-post til Arkivverket og be om å se på arkivmaterialet som finnes. For eksempel et hovedkort og en avhørsrapport. Husk da å skriv hvilket flyktningnummer det er snakk om.

Noen eksempler fra arkivet

Vi har kikket på noen eksempler på dette arkivmaterialet for å kunne gi det et innblikk i hva som kan finnes.

14. desember 1943 blir medisinstudenten Svein avhørt av politikonstabel Knut Trydal. Han har nettopp ankommet Sverige og oppgir at han måtte reise til Sverige da tyskerne begynte å arrestere de norske studentene. Dagen aksjonen startet var han på Rikshospitalet og fikk varsel om hva som skulle skje. Han dro derfor og hadde selskap av tre andre studenter på flukten. 

Hjemme i Norge befant kona Liv seg. I avhøret med Svein står det at de ikke har noe barn. Men hun må ha vært høygravid da han reiste. Det vet vi fordi hun dukker opp i Sverige et halvt år etter mannen med en liten sønn som er født i februar. Hun forteller at det var nødvendig for henne å reise til Sverige fordi hun har blitt utsatt for forfølgelse av sin tidligere hushjelp. Hun forteller at hushjelpen arbeider for tyskerne og at det toppet seg da hun leverte inn en falsk anmeldelse mot Liv. Dette resulterte i at Liv ble innsatt på Bredtvedt. Etter å ha sluppet ut fortsatte forfølgelsene og Liv måtte dra til Sverige. Hun dro sammen med 19 andre og hun forteller at de hadde hjelp på veien. Det tyder på at de brukte en grenselos.

Flukt etter illegalt arbeid

En annen grunn til at folk flyktet var på grunn av illegalt arbeid. En av dem som gjorde det var billettkontrolløren Sigurd. Han kom til Sverige sammen med kona og en datter lille julaften 1943. Da hadde han ligget i dekning siden juli fordi han ikke ville flykte fra Norge. Han måtte gå i dekning da tyskerne begynte å arrestere medlemmer av den militære organisasjonen han var involvert i. Til slutt måtte han likevel reise.

Det samme gjaldt en bygningstekniker fra Oslo. Både i hans mappe og veldig mange andre mapper får vi detaljerte opplysninger om familieforholdene hans, hvem som er familien, hva han gjorde før krigen og utdanning og religiøs tilknytning. Med mer. I alle mappene vi har sett er det også bilde av flyktningen. Mange detaljer å hente om en person med andre ord.

Fryktet arbeidstjeneste

Noen måtte også reise på grunn av innkallelse til arbeidstjeneste for tyskerne. En av dem som gjorde det var Henning fra Kapp. Han kom til Sverige 12. desember 1944 og forteller i avhør at i slutten av august fikk innkallelse til arbeidstjeneste, men ble mistenksom da han fikk beskjed om at han ikke trengte å ha med seg noen klær ble han mistenksom og fryktet han måtte i førergarden. Førergarden var Vidkun Quislings personlige vaktstyrke og paradetropp.

Siden beskjeden kom lå han i dekning frem til han fikk anledning til å dra over grensa ved hjelp av grenselos.

Dro uten grenselos

Noen dro også over uten hjelp fra grenselos. Det gjaldt Torleif og Synnøve fra Vallabotn. De ankom til Sverige 22. mars 1943. Torleif forteller at han dro fordi han var redd for å bli sendt til Tyskland, mens hushjelpen Synnøve flyktet fra en nazivennlig sjef. Hun hadde da prøvd å slutte flere ganger, men ble nektet. Hun bad derfor om ferie for å dra hjem og tok sjansen og stakk over grensa.