Kravskjema gir informasjon

Ex-gratiasøknader ligger arkivert i Riksarkivet og kan søkes innsyn i. I søknaden måtte krigsseileren eller pårørende fylle ut et kravskjema for tiden til sjøs.

Her finner vi personalia som navn, adresse og om vedkommende mottar noen andre statlige ytelser i form av krigspensjon eller sjømannspensjon.

Det står også mange opplysninger om tiden til sjøs. For eksempel hvilke skip vedkommende var på og i hvilken periode, samt årsak til avmønstring.

I tillegg finner vi svarbrevet fra staten, med en beregning av hvor mye krigsseileren eventuelt fikk utbetalt i kompensasjon.

Noen eksempler på søknader

En av krigsseilerne vi har undersøkt saken til var sjøs på samme skip fra 12.oktober 1937 til 11. Mars 1941. Årsaken til at han avmønstret skipet var at dette forliste på grunn av en mine.

I svarbrevet fra Direktoratet for sjømenn, som behandlet saken, kan vi lese at søknaden er godkjent og at kompensasjonen er beregnet til 1600 kroner.

I saksmappen ligger det også flere andre dokumenter knyttet til mannens fartstid. Blant annet registreringskortet hans fra London-registeret. London-registeret Der oppgir han moren som nærmeste pårørende. Han oppgir også at utdannelsen hans er «Master ticket» og at han snakker engelsk. Et av de andre dokumentene i saksmappen er et styrmannssertifikat. Videre kan vi lese at han tjenestegjorde i marinen mellom 1931 og 1932 og hvilken adresse han har i London.

Nederst i London-kortet kan vi lese at han har sluttet i Nortraship 20. februar 1943 for å begynne et tre måneder langt kurs i marinen. Hva han gjorde i Nortraship mellom forliset i 1941 og 1943 finner vi svaret på i et annet dokument. Der står det at han har vært regnskapsekseminator i Nortraships regnskapsavdeling. Der startet han litt over en måned etter forliset og får gode skussmål.

Pårørende kunne søke

Om krigsseileren selv var gått bort, enten under krigen eller i etterkant, kunne pårørende søke.

En av dem som søkte var kona til en mann som omkom da skipet han var ombord på ble torpedert i det karibiske hav i juli 1942. To og et halvt år tidligere har deres felles sønn også dødd til sjøs, da skipet hans forsvinner. Da søknaden om økonomisk kompensasjon blir skrevet er kona 76 år gammel og nesten blind. Det skriver hun selv. Skjemaet blir deretter videresendt fra direktoratet til det lokale sjømannskontoret. Det mangler nemlig en underskrift fra en offentlig tjenesteperson. Det måtte alle søknadene ha og direktoratet ber sjømannskontoret om å bistå.

Det formelle er til slutt på plass og hun får til slutt innvilget søknaden. Kompensasjonen for tapet av mannen blir beregnet til 3420 kroner, i underkant av 26 000 kroner i dagens pengeverdi.

Strenge regler for utbetaling

En tredje mann vi har kikket på mappen til er en mann som gikk bort i 1952. Det er derfor enken hans som skriver søknaden til direktoratet.

I saksmappen kan vi blant annet lese at mannen hennes var i italiensk fangenskap i Libya fra 1941 til 1943. I april 1943 blir han sendt til Storbritannia i forbindelse med en fangeutveksling. Han tjenestegjør deretter i den britiske marinen, før han igjen drar til sjøs på to motortorpedobåter. Der er han helt frem til frigjøringen.

Til tross for flere runder til sjøs og flere år i fangenskap, er det bare noen måneder av fartstiden som godkjennes som «kompensasjonsverdig» og utbetalingen til enken blir til slutt på 720 kroner.