Hvor finnes arkivmaterialet?

Grunnloven fra 1814 bestemte at Stortingets forhandlinger skulle offentliggjøres, og det er Stortingsarkivet som har ansvaret for dette. Vi tar vare på kildene til vår parlamentariske historie fra Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og til Stortingets arbeid i dag. Imidlertid er det viktig å vite at arkivene etter Regjeringen og departementene er arkivert i Riksarkivet på Sognsvann. Det er også tilfeller hvor materiell fra Stortinget har blitt oversendt Regjeringen hvis det har vært del av en lengre lovprosess.

Digitalt tilgjengelig fra 2013

I 2013 ble alle de trykte stortingsforhandlingene og dokumenter fra 1814 til 2005 digitalt tilgjengelig på stortinget.no og Nasjonalbibliotekets nettportal Statsmaktene. Alle dokumenter etter 2005 er selvfølgelig også tilgjengelige på nett. Hovedvekten av arkivene er fritt tilgjengelig – også tidligere referater fra hemmelige møter, og den utvidede utenriks- og konstitusjonskomiteen blir som regel offentliggjort etter en drøy generasjon.

Brev, forslag, søknader og vedlegg

Arkivet har også en stor andel materiale fra 1814 og frem til i dag som ikke har tilhørt den offisielle politiske saksgangen. Dette er alt fra brev fra enkeltpersoner og grupper, forslag, søknader og vedlegg. I dag vil det for eksempel også omfatte alle høringsinnspill som komiteene mottar når de behandler saker. Dette er i mindre grad digitalisert, men Stortingsarkivet arbeider med å få dette bedre tilgjengelig på Arkivportalen. Lydopptak fra stortingsmøter finnes fra 1989/1990 og høringer fra 1995/1996. Fra 2006 er det videoopptak, og videoopptakene fra 2010 tilgjengelig i Stortingets videoarkiv på hjemmesidene.

Arkivmaterialet gjenspeiler først og fremst behandlingen av politiske saker og de politiske prosessene på Stortinget. Et eksempel er arkivene etter arbeidet med de Castbersgske barnelovene som ble vedtatt i 1915, og som i 2017 ble innlemmet i UNESCOs register over verdens dokumentarv. Men arkivet har også materiale som kan være av interesse for slektsforskere.

Har du en stamfar eller stammor som var stortingsrepresentant?

Mange har en stortingsrepresentant blant sine forfedre, og for å få vite mer om vedkommendes gjøren og laden som politiker vil Stortingsarkivet være et naturlig sted å oppsøke. Det er flere måter man kan finne ut av hva de har vært opptatt av, og det beste utgangspunktet er registrene som utarbeides av arkivet; hovedregisteret og taleregisteret. Hovedregisteret gir en oversikt over hvilke saker som har blitt behandlet på de enkelte stortingene, registrert etter emne.

Taleregisteret er kanskje den enkleste inngangen til de enkelte representantene. Fra 1857 har Stortinget produsert sine egne referater fra stortingsmøtene. Dette betyr at innleggene til representantene er registrert, og det henvises til deres forslag og spørsmål. Fra perioden før er det litt mer krevende å finne frem til enkeltrepresentanter, men en inngang er registrene fra de enkelte stortingene, hvor det også er personregistre. Det er også mulig å gjennomføre fritekstsøk i hovedregisteret på personer, og man vil da få treff på både representanter og andre som har blitt referert til i stortingssalen.

I 2012 markerte Stortinget av det var 100 år siden den første kvinnelige representanten, Anna Rogstad, møtte på Stortinget. Kunnskapen om hennes politiske arbeid ble i den sammenheng nettopp funnet gjennom de forskjellige registrene.

Biografiopplysninger på nett

Stortinget har også lagt ut biografiopplysninger om stortingsrepresentanter fra 1945, hvor det også står i hvilke komiteer de arbeidet og hvilke perioder de var innvalgt. For perioden fra 1814 til 1940 er det NSDs Politikerarkiv som gir oversikt over representantene og hvilke perioder de var innvalgt, og etter 1903 finner man også informasjon over komiteer. NSDs Politikerarkiv finnes på nsd.no. Hvis man ønsker mer informasjon om representanter før 1903 anbefales oppslagsverket Stortinget og Statsraadet 1814–1914 av Tallak Lindstøel, som inneholder oversikter over de enkelte storting, og biografier om stortingsrepresentantene. Denne finner du på Nasjonalbibliotekets nettsider..

I stortingsbygningens korridorer henger det portretter av alle møtende representanter gjennom over 200 år. Disse er også digitalt tilgjengelige, og trenger man et portrett vil man for perioden etter 1945 finne de på stortinget.no og for perioden før 1940 kan man kontakte arkivet direkte.

Hvem andre kan du finne i arkivet?

Det er et kjent fenomen at folk skrev til styresmaktene. Før 1814 skrev de til kongen i København, og etter 1814 skrev de til kongen i Stockholm. Men de skrev også til Stortinget. Selv om du ikke har noen i slekten som har vært representant på Stortinget, kan de derfor fortsatt ha etterlatt seg spor i arkivene.

En stor del av arkivets uttrykte materiale stammer fra enkeltpersoner eller grupper. Det kan være alt fra forslag til forbedring eller protester mot lover, pensjonssøknader, valgklager og underskriftskampanjer. Mange av disse er nevnt i registrene og kan søkes etter digitalt i hovedregisteret, men brevene er som regel ikke fullstendig referert, og finnes derfor kun i arkivets magasiner.

Imidlertid er det ikke alltid det kommer frem fra registeret om din slektning har skrevet under eller sto bak henvendelser. Men vet du at vedkommende var aktiv og engasjert i politiske saker så kan det godt hende du vil finne han igjen med litt detektivarbeid og et besøk på lesesalen.

Kvinnestemmerett

En av de mest spennende kildene til norsk stemmerettshistorie er underskriftskampanjene for kvinnelig stemmerett i 1890 og 1907 med til sammen 22 500 underskrifter, samt kampanjen i 1905 om unionsoppløsningen med Sverige med overveldende 300 000 underskrifter.

Kampanjen i 1890 ble satt i gang i sammenheng med den første behandlingen av kvinnelig stemmerett, og det var Kvindestemmerettsforeningen som sto bak. Til sammen skrev drøyt 4500 under oppropet om at kvinner som ellers ville vært kvalifisert til stemmerett skulle få det.

Underskriftskampanjen i 1905 var et svar på at kvinnene ikke fikk delta i folkeavstemningen som avgjorde om Norge skulle gå ut av unionen med Sverige. Landskvindestemmeretsforeningen sto i hovedsak bak og organiserte innsamlingen som i løpet av et par hektiske augustuker førte til nesten 300 000 underskrifter. Denne aksjonen strakte seg langt utover de organiserte kvinnestemmerettsforeningene, og var et sterkt bevis på kvinners evne og vilje til å engasjere seg politisk.

Da alminnelig stemmerett for kvinner ble behandlet i 1907 kom det også inn underskriftslister, selv om det på ingen måte kunne måle seg med omfanget i 1905 – det var «kun» 18 000 underskrifter denne gangen.

Vil du vite om din stammor skrev under i en av disse kampanjene kan du finne ut av det. Alle listene er lagt ut digitalt på stortinget.no, og listene fra Oslo i 1905 er også transkribert.

Besøke stortingsarkivet?

Stortingsarkivet har egen lesesal, og ønsker du å besøke Stortingets arkiv er det mulig etter avtale. Du må derfor kontakte arkivet på e-post eller telefon i forkant for å avtale tidspunkt og bestille arkivmateriale.