Sju ulike skjemaer

Tellingen har sju ulike skjemaer: Personseddel, husholdningsliste for by, husliste for by, hus- og husholdningsliste for herreder, kretsliste, hovedliste og skipsliste.

For slektsforskere er personsedlene det aller mest interessante i tellingen. Her får hver eneste person sitt eget skjema. Dette var bare gjort en gang tidligere, i 1891.

I tellingen er det en rekke interessante opplysninger å hente og vi vil nå ta for oss noen av dem.

Gifte kvinner

Gifte kvinner måtte fylle ut når de ble gift og hvor mange barn de hadde fått i ekteskapet. Det er også spurt hvor mange av barna som var i live på det tidspunktet tellingen ble foretatt.

Verdt å merke seg: Spørsmålene gjelder kun ekteskapet de var i på tidspunktet tellingen ble gjort. Om de hadde vært gift tidligere og fått barn som hadde dødd, vil disse altså ikke stå.

Arbeidsliv

Arbeidstagere blir bedt om å skrive hvem de jobbet for og de som drev egne firma måtte oppgi antall ansatte. Biinntekt og bigeskjeft har også fått en egen rubrikk.

Verdt å merke seg: Alle ansatte måtte fylle ut arbeidsgiverens navn og hvilken type bedrift de jobbet i. Om det var en butikk måtte de skrive hvilken type butikk det var snakk om. Fabrikkarbeidere måtte føre inn hvilken fabrikk de jobbet på. Om en bedrift hadde flere «virksomhetsgrener», for eksempel en trelastbedrift, skulle man føre inn hvilket felt man jobbet mest med. For eksempel «sagbruk». De som jobbet på en gård trengte ikke å oppgi navn på bonden de jobbet for, men om de hadde ulike arbeidsgivere måtte de skrive at de var hos forskjellige bønder.

Sykdom og nedsatte funksjonsevner

Personer som var syke eller hadde en psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse måtte registrere dette. Her blir flere ulike sykdomskategorier nevnt, samt at utfylleren måtte fortelle om dette var medfødt. Om det ikke var medfødt måtte det oppgis i hvilken alder vedkommende ble rammet.

Verdt å merke seg: Definisjonen av en blind person var alle uten gangsyn. For døvstumme var definisjonen alle døve som ikke hadde fullstendig normal taleevne. Det ble også påpekt at «normale personer med små åndsevner, sinker, regnes ikke som åndssvake, heller ikke de i alderdommen gradvis åndssløvende». Rubrikkene legemlig vanfør og syk skulle bare krysses av for personer som var helt arbeidsudyktige eller hadde vesentlig nedsatt arbeidsevne. Når det gjaldt medfødt sykdom ble døvstumhet eller psykiske nedsettelser som ble oppdaget flere år etter fødsel regnet som «antagelig medfødt», med mindre en sykdom eller ulykke kunne være årsak til dette.

Tilbakevendt emigranter

Alle som hadde vært minst to år i USA ble bedt om å fylle ut når de dro og når de kom tilbake.

Verdt å merke seg: Dette gjaldt ikke de som hadde vært i USA som studenter eller på ferie.

Trossamfunn

Her kunne man krysse av for statskirken eller man kunne fylle ut et annet alternativ selv.

Verdt å merke seg: De som ikke var med i statskirken og ikke hadde noe annet trossamfunn ble bedt om å skrive «Intet».

Fast bosted og om de var hjemme natt til 1. desember

De som bodde fast i en husstand ble bedt om å føre inn dette, samt om de var hjemme natt til 1. desember 1920.

Verdt å merke seg: Sjømenn, elever som var borte på «kurser» i mindre enn ett år, pasienter på vanlige sykehus og så videre, ble bedt om å fylle inn hvor de oppholdt seg da tellingen ble gjort, men skrive at de ikke var fast bosatt. Langtidspasienter, for eksempel personer på en institusjon, ble bedt om å fylle inn institusjonen som fast bosted.

Nasjonalitet og daglig språk

Alle som bodde i Hålogaland bispedømme, som omfattet hele Nord-Norge, i Trøndelag eller kommunene Solør, Vinger og Odal, fikk et skjema med et ekstraspørsmål. Her måtte alle som hadde «lappisk», altså samisk, eller kvensk familiebakgrunn fylle ut «nasjonalitet» og hvilket språk de snakket til daglig.

Verdt å merke seg: Alle som hadde en «blandet nasjonalitet» måtte skrive dette. For eksempel «norsk-kvensk». Om man hadde en norsk forelder og en som var kven skulle man streke under begge ordene. Om en forelder var halvt kvensk og halvt norsk, og en annen forelder var kvensk skulle man streke under ordet kvensk.

Husholdningslister og huslister

Husholdningslistene og huslistene er også interessante for slektsforskere. I byene var dette to ulike lister, mens det på landet, i herredene, var en felles liste.

Vi tar for oss husholdningslistene i byene først. Disse ble fylt ut av leietager/leilighetseier og inneholder mange spennende opplysninger. For eksempel:

• Hvor mange husholdninger det er i leiligheten og hvor mange av hvert kjønn som bor der.
• Hvor i huset leiligheten ligger, hvilken oppgang og hvilken etasje. Man måtte også fylle ut om det var eget kjøkken og bad, samt antall rom i leiligheten. Husleie er også et punkt i skjemaet. De som hadde andre ting inkludert i husleien, som tilgang til hage, sentraloppvarming, elektrisk lys eller lignende, ble bedt om å fylle ut dette.
• Skjema for eksterne leietagere i leiligheten, altså losjerende. Her måtte man blant annet fylle inn husleien per måned.

Huslistene ble fylt ut av eieren av hele huset/gården. Listen gir opplysninger om blant annet:

• Hvem som eier huset/gården og adressen.
• Oversikt over leilighetene i bygget og hvor mange som bodde i disse. Det er også en rubrikk der det blir spurt om hvor mange som var hjemme natt til 1. desember, altså tellingsdato.
• Om huset/gården var et næringsbygg er det spurt om det er kontorlokale, butikklokale, fabrikklokale, annen type verkstedlokale, lagerrom eller annen type lokale. Det også spurt om disse er knyttet sammen med eventuelle boliger i bygget.

Når det gjelder hus- og husholdningslisten for herredene, altså landsbygda, inneholder disse mye av de samme opplysningene som listene fra byene. Men noe er verdt å merke seg:

• Om man hadde bryggerhus, stall, fjøs og lignende, der noen kunne bo, ble det man bedt om å fylle ut dette.
• Eventuelle leietagere ble bedt om å oppgi om de forpakter gården, har føderåd, er i gårdeierens tjeneste, leier hus hos eieren, fremleier hos andre eller lignende.

Skipslistene

Om du har sjøfolk i slekta, kan det i tillegg lønne seg å ta en titt på skipslistene. Disse ble også ført i 1891, 1900 og 1910, men skipslisten fra 1900 har blitt borte i årenes løp. I folketellingen fra 1920 er alle skip innenfor Norges grenser registrert, samt mannskap som sov om bord natt til 1. desember 1920. De som ikke sov om bord er ikke registrert.

Kilde: Svein Warberg, Seksjon for Mediekonvertering i Arkivverket