Finnes det egentlig en typisk slektsforsker? Nei, det gjør vel ikke det, men vi vet noen ting: Av våre 12 600 medlemmer er flest menn (to av tre) og vi vet at mange av Slekt og Datas medlemmer er historieinteresserte og ofte litteraturinteresserte. Vi vet også at hovedgruppen av medlemmer er mellom 60 og 80 år, men at vi også har medlemmer som dekker hele aldersspennet fra xx til xx år.
Men hva er det som har gjort at de har startet med slektsforskning, og hvordan hjelper Slekt og Data dem? Vi har snakket med åtte av medlemmene våre for å finne svar på dette. Du kan også lese alle intervjuene på vår Facebook-side.
Det virker som at medlemmene vi tok kontakt med synes at Slekt og Data gjør slektsforskningen enklere, og at det er en organisasjon man bør bli medlem av hvis en har slektsforskning som interesse. For oss som hele tiden har medlemmene i fokus, er det veldig hyggelig å høre.
1) Hvorfor begynte du med slektsforskning?
Hanne Iversen: Gjennom oppveksten har jeg lyttet til familiehistorier som har blitt fortalt blant de eldste i familien. Disse familiehistoriene fanget interessen min i tidlig alder, og jeg begynte med slektsforskning allerede da jeg var 13 år gammel. Det startet med at jeg fikk høre en historie om min svenske tippoldefar, Carl Gustaf, som ingen i familien visste noe særlig om.
Jeg bestemte meg for å forsøke å finne ut mer om hvor han kom fra, og startet letingen i arkivene. Underveis lærte jeg mye om meg selv, og det tente en gnist i meg til å vite mer om hvor jeg kom fra. Jeg ble fascinert av hvordan summen av valgene til mine forfedre gjennom tusenvis av år til slutt ledet frem til at jeg ble født en høstdag på 90-tallet.
Jan Edner: Det hele startet for 22 år siden. En høstdag i 1999 ringte det på døren, og der sto det en ukjent dame og spurte om jeg var Jan Edner. Det var jeg så klart, men jeg undret på hvorfor hun spurte. Hun kunne fortelle at vi var i slekt, og at hun bodde bare et par hundre meter unna. Hun hadde tilfeldigvis sett Ednernavnet på ringeklokka nede ved utgangen da hun var ute og luftet hunden. Vi ble stående og prate ganske lenge, og hun fortalte meg mye om slekta jeg knapt hadde hørt om. Jeg visste hvem mine besteforeldre var, og det var det.
Det viser seg at hun var firmenning med min pappa. Hun hadde slektsforsket en del på min fars side, «Ednerslekta», og sa hun kunne komme tilbake med slektsopplysninger som hun hadde funnet. En uke senere dukket det opp et hefte i postkassa, og da var det gjort – jeg ble hekta på slektsforskning!
Catrine Valen Johansen: Jeg begynte med slektsgranskning i 1999, da jeg synes det er veldig interessant å få vite hvor en kommer fra og historiene som følger med.
Knut Bjørkmann: Min far noterte en del omkring familien: Hvem som gifter seg med hvem, når medlemmer av familien blir født, når de dør osv. Vi er tilbake til 70-tallet og verktøyene var helt annerledes. Han skrev alt med blyant og kulepenn, ofte på millimeterpapir. Sirlig og pent. Opplysninger basert på hans kjennskap til familien. Den digitale verden var ukjent, men min interesse for slektene ble tent. Noe fart i sakene ble det ikke før jeg kjøpte et slektsprogram og begynte å søke på nett via Digitalarkivet. Da dukket mye opp, men også mange gåter.
Gro Petersen Vedå: Min far hadde i mange år drevet med slektsforskning uten at jeg ble bitt av basillen. Jeg tenkte at dette var en pensjonistgreie. Men noe av det han fortalte om slekten festet seg, og jeg husker spesielt godt en vinterkveld i 2011 da han hadde oppdaget en skotsk og en russisk forfar i farsslekten sin fra 1600-tallet.
Under en kjøretur fra Geilo til Bergen noen år senere lyttet vi til et radioprogram der en musiker fra Senja fortalte at artistnavnet hans stammet fra en skotte som bestefaren hadde funnet da han drev med slektsforskning. Navnet på denne skotten hørtes litt kjent ut for meg, så jeg grep telefonen og ringte min far for å høre om dette var den samme skotten som han hadde nevnt en vinterkveld i 2011. Da min far bekreftet dette begynte ballen å rulle, og plutselig hadde jeg funnet mye interessant informasjon om denne skotten på internett. Jeg glemte fullstendig at jeg ikke var pensjonist enda!
Ivar Leveraas: Jeg begynte med slektsforskning fordi jeg ble nysgjerrig på og opptatt av å finne ut hvor og hva jeg kom fra.
Cecilie Eriksen: Jeg har alltid vært fascinert av slekt og slektshistorier. Elsket å høre de gamle fortelle om gamledager, og om hvem som var i slekt med hvem. Bygdeboka ble på en måte min bibel! Slektsforskningen startet for fullt etter inspirasjon fra en fetter, da «Vi Menn» skrev om et landhandlermord for noen år siden.
Torstein Vik: Jeg har interessert meg for slekta siden jeg var barn. Da slekta møttes kom ofte samtalen inn på våre forfedre, og hjemme hadde vi slektsboka «Holmestrandsfamilien Lorentzen» som beskrev en av rekkene i min mors slekt fra 1660 til ca. 1910. På farssiden var det mye snakk om min oldefar som var omgangsskolelærer, kirkesanger og husmann i Sømna sør for Brønnøysund, samt hans slektninger og etterkommere.
Da jeg ble pensjonist fikk jeg lyst til å finne ut mer om alle de andre forfedrene, og begynte å lage små slektshefter, som var myntet på mine barn og barnebarn. Jeg har tre barnebarn som har vokst opp i Hamburg, og da tenkte jeg at slike slektshefter kanskje kunne være fine for dem å ha, hvis de senere i livet skulle begynne å interessere seg for sin bakgrunn. I tillegg fletter jeg inn litt norsk historie og geografi. Rent konkret ble jeg inspirert av at en av mine søstre hadde funnet mye stoff om slekta vår i bygdeboka for Sømna.
2) Hva fikk deg til å melde deg inn i Slekt og Data?
Jan Edner: Det var nok alle tilbudene, møteplassene og ikke minst et innholdsrikt medlemsblad med mye nyttig informasjon.
Gro Petersen Vedå: Hehe, min far lokket meg med på et medlemsmøte på Kronstad Hovedgård i Bergen. Jeg innså ganske raskt at jeg hadde svært mye å lære innenfor slektsforskning dersom jeg skulle være i stand til å verifisere om denne skotske forfaren vår virkelig var etterkommer av Stewart-slekten, slik mange hevdet på internett. Da hadde jeg behov for andre metoder enn søk på Google og Geni.com, hvor dokumentasjon av påstander var mangelfull. Jeg trengte innsikt i hvordan jeg kunne finne troverdige kilder som kunne dokumentere funnene mine.
Torstein Vik: Jeg har to yngre søstre som meldte meg inn og betalte kontingenten det første året, som en bursdagsgave! Det viste seg å være en veldig nyttig og fin gave!
Cecilie Eriksen: Jeg ble tipset om Slekt og Data av andre slektsinteresserte, og fant informasjon på nettet. Jeg likte medlemsfordelene og meldte meg inn.
Ivar Leveraas: Jeg meldte meg inn etter tips og overtalelse fra min gode venn Ulf Sand, som da var styremedlem i den lokale foreningen.
Hanne Iversen: Jeg hørte for første gang om Slekt og Data da jeg var innom Statsarkivet i Tromsø høsten 2018. Jeg var på leting etter informasjon om en av mine oldemødre, og kom i samtale med en annen slektsforsker som tipset meg om organisasjonen. Jeg savnet et større nettverk av mennesker med den samme interessen for slektsforskning, og meldte meg derfor inn i Slekt og Data.
Knut Bjørkmann: En aktiv gruppe slektsforskere i Høland historielag fikk noen besøk. Der lærte jeg meg å søke i kirkebøker og en generell nysgjerrighet ledet «forskeren» inn på medlemskap i Slekt og Data – et medlemskap jeg finner utrolig nyttig. Etter å ha melket verdifull informasjon gjennom noen år, er jeg i dag engasjert i transkribering av kirkebøker og registrering av lokale gravminner. Jeg ønsker å gi noe tilbake slik at slektsforskningen kan friste flere gjennom søkbare kilder.
Catrine Valen Johansen: Jeg overtok medlemskapet til min far da han sa at «det må du ha»!
3) Hvordan hjelper Slekt og Data deg?
Hanne Iversen: Slekt og Data har gitt meg mye inspirasjon til egen slektsforskning. Jeg har deltatt på flere kurs og webinarer i regi av organisasjonen, og har lært meg mye om hvordan jeg kan anvende ulike kilder til å skaffe mer utfyllende informasjon om en person.
Jeg har også hatt stor nytte av Slektsforum på nettsiden til Slekt og Data, der du kan stille spørsmål og få tips fra andre medlemmer. Det har vært spesielt nyttig når jeg har stått fast i forskningsprosessen, og har hatt behov for å få tips til hvor jeg kan lete videre. Et annet høydepunkt er medlemsbladene som kommer ut fire ganger i året. Jeg synes det er spennende å lese om høydepunkter fra andres slektsforskning, og få oppdatert informasjon om hva som foregår i feltet.
Jan Edner: Slekt og Data har gitt meg erfaring og kompetanse til å utvikle meg selv som slektsforsker. Det har videre resultert i at jeg selv sitter i styret i distriktslaget Slekt og Data Oslo/Akershus i dag, og kan hjelpe andre slektsforskere.
Cecilie Eriksen: Jeg bruker Gravminnebasen aktivt og følger hjelpegruppa på Facebook.
Knut Bjørkmann: Man blir aldri utlært i slektsforskningens hemmeligheter. I startfasen sluker du mye fra medlemsbladene. De inneholder forbausende mye aktuelt stoff, uansett ståsted. Gravminnebasen er en fenomenal kilde og inneholder dødsdato der folkeregisteret bare kan ha måned og år. Etter flere år som medlem, lærer jeg fortsatt mye nytt om ulike temaer gjennom artikler på papir og nett – og webinarer, ikke minst.
Catrine Valen Johansen: Slekt og Data hjelper meg med inspirasjon og hvordan jeg kan søke etter svar.
Ivar Leveraas: Slekt og Data hjelper meg først og fremst gjennom alt det flotte som foreningen har lagt til rette for oss alle. Dessuten: medlemsbladene, særlig «Disputten» (medlemsbladet til Slekt og Data Oslo/Akershus), har gitt plass for mine egne artikler og fortellinger. Å formidle og synliggjøre erfaringer om hvordan vi forsker og hva vi oppnår som resultater av dette, er nå min fremste interesse.
Gro Petersen Vedå: Særlig Slektsforum har vært et nyttig verktøy for meg. Jeg var heldig med å finne en tråd om den nevnte skotten, og kom dermed i kontakt med erfarne slektsforskere som også var etterkommere av ham. Vi fikk etter hvert et godt samarbeid. Da vi til slutt tydde til DNA-tester, ble det veldig lærerikt å delta på medlemsmøtene om DNA for å få innsikt i hvordan DNA som verktøy kunne hjelpe oss videre i forskningen.
Torstein Vik: Jeg har hatt spesielt stor glede av webinarene. Det er også veldig fint at man kan se dem i ettertid når det passer.
4) Hvorfor bør andre melde seg inn?
Ivar Leveraas: Du kommer inn i et stimulerende fellesskap og miljø, som er opptatt av at flest mulig skal lykkes i sin slektsforskning.
Gro Petersen Vedå: Jeg vil spesielt fremheve muligheten for innsikt, læring og samarbeid som viktige grunner for medlemskap. Er du opptatt av seriøsitet i forskningen din, må du søke hjelp der kunnskapen er. Slekt og Data er et hav av kunnskap, og medlemmer deler kunnskapen villig med hverandre. Det er betydelig enklere å løse kompliserte utfordringer sammen med andre enn alene.
Knut Bjørkmann: Medlemskapet i Slekt og Data er nyttig fra dag én. Du deler interesse med en gruppe mennesker. Med ulike kunnskaper om våre slekter, kan medlemskapet lett føre til at du kommer i kontakt med nettopp den personen i slekta som du ikke klarer å finne fram til. Må være en fordel å slippe og grave fram fakta når andre allerede har gjort det. Finner du løsningen på gåten, er det flott. Men ofte har du da funnet ti nye
Catrine Valen Johansen: Andre bør melde seg inn for å få tilgang til Gravminnebasen, delta på foredrag, se webinarer og andre gunstige medlemsfordeler. Medlemsbladet er også spennende å lese.
Torstein Vik: Har man interesse for slektsforskning og historie, er Slekt og Data et utmerket forum å være medlem av. Det kan sterkt anbefales!
Hanne Iversen: Du bør melde deg inn i Slekt og Data for å ta del i fellesskapet. Å føle tilhørighet til en gruppe mennesker som du deler felles interesser med, er viktig uansett hvor i landet du befinner deg. Gjennom organisasjonen vil man få tips og inspirasjon til egen slektsforskning, og du får mulighet til å bidra dersom du ønsker det. Det som er positivt med å være medlem av Slekt og Data er at du alltid lærer noe nytt, uansett om du er nybegynner eller har drevet med slektsforskning lenge.
Jan Edner: Andre bør melde seg inn for å ta del i en rekke kurs, foredrag og uformelle møteplasser, der du kan få hjelp til å finne røttene dine.
Cecilie Eriksen: Her kan du få hjelp, tips og råd av kunnskapsrike medlemmer. Det er lærerikt og sosialt – og ikke minst: Du treffer likesinnede!