Tok 14 år i finne svaret

Min slektning visste at Andrea og Armand utvandra til Amerika, at hun var født i Skogn og enten het Johnsen eller Johansen, og at hun hadde forbindelse til Mortinus Vold. Det skulle ta 14 år å finne ut hva som skjedde henne.

For å finne Andrea startet jeg først med å lete i Skogn Historie XI Ytre Skogn 2. Der fant jeg ut at hun ble født på gården Nord-Skjerve i Skogn i 1857. Skjerve var et bygdesentrum i Ytre Skogn på den tida, og Nord-Skjerve var skyss-stasjon og postgård for Nordlandsposten. I folketellingen fant jeg ut at Andreas foreldre var Elen Andrea Jonasdatter Vold og John Johannessen Skjerve. Faren til Andrea var født i Lesja og står oppført i folketellingen som glassmester. Han kjøpte Nord-Skjerve i 1852, og et år etter han giftet seg med Elen Andrea. Da Andrea ble født hadde de allerede tre barn; Johanna Elise på fem år, Marie Jørgine på tre og Julie på et og et halvt. Det stod derfor fire morløse barn igjen på Nord-Skjerve da Elen dør i barselseng med Andrea, bare 30 år gammel. Dette fant jeg også i Skogn Historie XI Ytre Skogn 2 og sammenholdt dette med opplysninger i kirkeboka.

Fosterdatter på Vold

To år senere, i 1859, gifter John seg på nytt med Pauline Jonasdatter Vold. Pauline var søster av Elen Andrea som døde i barselseng, og altså tante til Andrea. Vi kan vel anta at Pauline kom til Nord-Skjerve da søstera døde, for å ta hand om hus og barn. Så skjer det som ikke skulle skje, Pauline døde etter å ha født sitt første barn, Maren Emilie, i 1860. Nå var det 5 morløse barn på Nord-Skjerve. John gifter seg så for tredje gang i 1862. Denne gangen med Gine Johannesdtr. Husby fra Åsen. De fikk tre barn, Inga Edrikke Pauline, Julius Gideon og Carl Fredrik. Disse opplysningene fant jeg også ved å lese i Skogn Historie XI Ytre Skogn 2.

I folketelling for 1865 er Andrea oppført som fosterdatter på Vold. Der bodde hennes besteforeldre, onkler og tanter på morssiden. Andrea var 9 år gammel i 1865. Kanskje hun kom til Vold da Pauline døde? Eller kanskje like etter at moren døde i 1857? Det ser ikke ut til at hennes andre søsken bodde på Vold. De gjorde i alle fall ikke det i 1865.

Mellom Nord-Skjerve og Vold er det bare halvannen kilometer, så det er vel sannsynlig at Andrea traff sine søsken og far jevnlig. Men da hun er 12 år blir det slutt på dette. Da emigrerer faren hennes, hans nye kone og store deler av barna til USA. Dette fant jeg ved å lese i bygdeboka og i emigrasjonsprotokoller.

Giftet seg i 1872

Andrea ble boende på Vold sammen med slekta. Etter hvert kommer hun som skulle bli min tippoldemor, Maren Anna, flyttende med sine tre farløse barn. Hun gifter seg med Andreas onkel Mortinus i 1872. En av hennes sønner heter Armand Richeliu. Han er sju år da han kommer til gården, Andrea er 15 år. Aldersforskjellen blir utvisket etter hvert som årene går, og i 1890 gifter de seg. Sønnen Sigvard blir født året etter, og i 1893 utvandrer de til USA alle tre. Armand har fire år tidligere kjøpt en gård til familien sin, men denne forlater de nå.

Alle disse opplysningene finner jeg i 2000, da jeg først begynte å undersøke Andreas historie. Da jeg avslutter søket dette året har jeg fremdeles ikke funnet ut om hun noen gang møtte faren og søsknene igjen, de som utvandret 20 år tidligere. Det skulle det ta 14 år å få svaret på.

I 2014 får jeg en adresse i USA til en etterkommer av Andrea og Armand. Det er 14 år siden siste kontakt, men etter noen få dager etter kommer det en e-post fra et av Andrea og Armands barnebarn. Hun skriver at gården Smolan, som Armand kjøpte i 1889 hadde dårlig jord og at de fikk dårlige avlinger der. Hun skriver også at husa var dårlige, og at disse forholdene kan være en årsak til at de utvandra.

Utvandret i 1893

Båtreisen over Atlanteren tok cirka 11 dager, fra Trondheim via Hull i England. I Utvandrerprotokollen fra Digitalarkivet ser jeg at Andrea, Armand og Sigvard reiste fra Norge til Hull med båten Tasso. Turen går så via Liverpool til Quebec, og derifra til Detroit. De går i land her i mai 1893, og reiser så til Vermillion i South Dakota. Det må ha vært en slitsom reise for Andrea. Hun er gravid og har også med seg Sigvard på halvannet år. I Vermillion blir de møtt av Armands bror, Alf, som har bosatt seg der noen år tidligere. Her slår de seg til ro, og får senere to barn til.

Så er spørsmålet, møter hun søsknene igjen? Via barnebarnet deres får jeg kontakt med en etterkommer av Andreas halvbror, Carl Fredrik, fra farens tredje ekteskap. Han sender meg et fotografi som viser hele familien samlet i USA, samt et brev Carl Fredrik skriver til søsteren sin i 1907. Han har nå byttet navn til Charles og jobber som politi. Brevet over er skrevet på svært dårlig norsk, men budskapet er likevel klart.

Brikkene i puslespillet om Andrea faller på plass. Et strevsomt liv var det nok. Men det gledet meg å finne ut at hun traff sine søsken igjen.