Et brev
Min morfar, Knut Togstad, skrev følgende om denne tippoldefaren sin i et brev til en nevø i 1967:
«Min farfar Nils Andreas Togstad d y husket ham, han var 10 år gammel da hans farfar døde. Blandt de ting som min farfar fortalte om sin farfar, var at han til daglig gikk med rød nisselue og at han hver dag gikk og kjøpte en pegl brennevin til ham. Videre at hans farfar hadde fortalt ham at han stammet fra den 3. gården sønnenfor Hamar.»
Tidligere forskning
Min morfar var en grundig mann, men muntlige overleveringer er alltid vanskelig å kontrollere. Samme brev fra 1967 formidler en historie i familien om at Andreas skulle ha giftet seg med en presteenke. Dette er beviselig feil, og en advarsel om at andre ting også bør tas med en klype salt.
«Den tredje gården sør for Hamar» kan antyde Tokstad gård på Stange i Hedmark. Mine egne undersøkelser tyder på at Togstad-navnet som har vært brukt i Bergen tvert imot stammer fra Togstad på Nes i Romerike, men via omveier. Jeg har en kandidat til Andreas’ opphav i form av en dåp i Oslo domkirke i 1764, men mangler det avgjørende beviset som knytter dette barnet opp mot skreddermesteren i Bergen.
Andreas Togstad i Bergen
Det første spor jeg har etter Andreas i Bergen, er en kontrakt i skredderlaugets protokoller som ansetter «Andreas Taagstad» som mestersvenn hos «Velagtbare Laugs Mæster Sygnør Froms Enche Ane Magrete From» for ett år fra 16. april 1792. Det fant jeg ut ved transkriberingshjelp fra flinke bidragsytere på Slektsforum.
Margretes tidligere ektemann, Nicolay From, var da begravet i Domkirken tre uker tidligere. Ifølge kirkeboken var han 74 år gammel ved sin død. Han kom opprinnelig fra Danmark, og hadde vært skreddermester i Bergen siden 1755. Han ble enkemann for andre gang i 1786, og året etter giftet han seg med Magrete Gregoridatter. Hun kom fra Gudbrandsdalen, døpt i Lom i 1762, og var såpass mye yngre enn brudgommen at slektsprogrammet mitt advarer om motstridende data. Andreas var derimot på hennes egen alder, og 20. mai 1792 finner man en trolovelse i kirkeboken mellom «Ungkarl Andreas Tochstad Mester Skræder og Enke Magrethe From». Dette var fem uker inn i kontraktsperioden som mestersvenn, men allerede her tituleres Andreas som skreddermester. Dette er med full rett, for 8. mai 1792 oppgir borgerboken at Andreas Togstad, Christiania, løser borgerbrev som mesterskredder. Vielsen av paret står i august. I Domkirkens kirkebøker finner man fem barn i ekteskapet, og av en meget utførlig dødsannonse etter Margrethe, trykket i Bergenske Adressecontoirs Efterretninger i 1810, fremgår det at denne listen er komplett.
Navn på barnene gir hint om mulige foreldre til Andreas, spesielt hadde de to sønnene henholdsvis «Bendix» og «Niels» i navnene sine. Da det tredje barnet ble døpt i 1796, oppgis faren som «Andreas N. Toks.», altså med en innskutt «N» som nesten automatisk må tolkes som forbokstaven i et farsnavn. Andreas’ far het altså med stor sannsynlighet Nils eller noe annet som begynner på N.
Margrethe døde i Gudbrandsdalen 7. mai 1810, og siden er det få spor etter Andreas. I laugsprotokollene finner man ingen innbetaling fra Andreas Togstad til laugskassen etter sankthans 1810. Derimot finner man en kontrakt fra 1811 der Andreas setter sin eldste sønn i lære hos en annen skreddermester, og dette er også hvor man finner denne sønnen ved folketellingen 1815. Andreas selv har jeg derimot ikke funnet i 1815-tellingen for Bergen. Dødsannonsen etter konen antyder vanskelige kår fram mot 1810. Dette kan tyde på avtagende arbeidsevne hos Andreas, men kan også tilskrives de generelt vanskelige forholdene under Napoleonskrigene. Uansett, i skiftet etter Andreas omtales han i hvert fall som blind og svakelig og forsørget av sønnen.
Av Domkirkens kirkebøker fremgår det at han døde av alderdom, 72 år gammel, 1. mars 1837. Dødsannonsen gir en mer nøyaktig alder av 72 ¼ år. Kombinerer man denne opplysningen med opprinnelsesstedet Christiania i borgerboken, og patronym-initialen N i dåpen 1796, og tolker alt i snevreste forstand, blir det å lete etter en dåp i Christiania i siste kvartal av 1764, med sønn Andreas og en far med forbokstaven N i navnet.
Det fins nøyaktig en slik dåp, og veldig mye tyder på at det er den riktige Andreas som døpes, men det er ikke tilfredsstillende å støtte seg til den strenge tolkningen av funnene over. Hva om «Christiania» for eksempel bare refererer til forrige oppholdssted, og ikke til fødestedet? Eller hva om noen av opplysningene rett og slett er litt feilaktige?
Skreddersvenn Anders Togstad i Christiania
Protokollene etter Christiania skredderlaug forteller om en skreddersvenn ved navn Anders Togstad som ble forfremmet fra lønnedreng («Lønne-bursch») til svenn 30. juni 1788:
«Eftter Sg Andreas Brunsteens skrifttlige begiæring Blev Lønbursen Anders Togstad i Svenners Prottocol indskreven, og der paa viet sit Broderskab hvor til hand ønskes til Lyche»
De samme protokollene nevner ham både før og senere i ulike opplistinger av navn, men uten andre opplysninger, første gang i 1786 og siste gang i 1789. At det er samme mann som dukker opp i Bergen tre år senere, kan man nesten ta for gitt. Hvor han oppholdt seg i mellomtiden, er ikke godt å vite. I noen laug var det nærmest påbudt å reise en del under tiden som svenn.
Andreas, døpt i Oslo domkirke 1764
Ved en folketelling i 1769 bodde det knapt 7 500 mennesker i Christiania. Våre dagers aldersfordeling og fruktbarhetstall ville da tilsi et sted mellom 40 og 50 guttefødsler i Christiania i siste halvdel av 1764. Det virkelige tallet var høyere, men i samme størrelsesorden. Ved gjennomgang av kirkebøkene for Oslo domkirke, Gamlebyen prestekontor, Garnisonsmenigheten og Tukthuspresten, finner jeg totalt 71 døpte gutter i denne perioden. I tillegg finner jeg 45 gutter i Aker. En av guttene i Aker het Anders, men det gjorde også hans far, altså ingen forklaring på farsnavnsinitialen N å hente i Aker. Ellers er det bare en Anders/Andreas blant disse guttene:
«Niels Thordsen arbeidsmand og Hustru Bente Andersdatter Togstad» døpte sønnen Andreas i Oslo domkirke 26. desember 1764. Her passer både navn og alder perfekt med opplysningene i Bergen, og til og med morens fornavn gir treff: Bente er en norsk form av Benedicte, som man finner igjen i begge kjønnsformer på barnene døpt i Bergen.
Moren kalles altså Bente Andersdatter Togstad ved barnedåpen, dette etternavnet hadde hun fra sitt forrige ekteskap med Anders Togstad: Forlovererklæringen før trolovelsen med ny ektemann forteller om
«agtbahre ungKarl Niels Thordsen og Bente AndersDatter afgl. Anders Togstads E[nke] som Tiisdagen d. 15 Martz førstkommende agter at lade sig udj herrens Navn troelove.»
Sønnen i de nye ekteskapet later altså til å være oppkalt etter morens forrige ektemann, Anders Togstad. Bentes far het riktignok Anders han også, men det navnet var allerede videreført til en av Bentes eldre sønner. Kirkeboken oppgir bare «Andreas» som barnets navn, men ellers forekom det jo at slike oppkallinger kunne ta med etternavnet også. Dette kan være greit å huske som en forklaring på guttens eventuelle fremtidige bruk av Togstad-navnet.
Bentes historie
Flere spor etter den unge gutten Andreas har jeg ikke, før drengen Anders Togstad dukker opp i Christiania skredderlaug. Moren Bente Andersdatter har derimot etterlatt seg tydelige spor både før og etter vielsen. Jeg har kunnet følge henne bakover til gården Grav i Rødenes i Østfold. Hun ble gift første gang i 1739, og så med Anders Hansen Togstad i 1742. Fem barn i dette andre ekteskapet ble døpt i Høland i Akershus, og et sjette i Oslo. De fleste av dem nevnes i skiftet etter Anders Hansen Togstad i Christiania i 1759, og bekrefter at det er samme familie begge steder.
Denne Anders Hansen Togstad tok borgerbrev som øltapper og høker i Christiania i 1758, men ved alle barnedåpene i Høland blir han oppgitt å være underoffiser. (Først capitaine des armes, og sersjant etter at denne graden falt bort i 1747.) Jeg har funnet ham igjen i militærruller, hvor det oppgis at han kom fra «Næss Sogn», og i bygdeboken for Nes på Romerike finner man en passende kandidat, Anders Hansen, født 1703 på Nedre Togstad. Da en av brødrene på denne gården, Lars Hansen Togstad, døde i 1741, oppgis broren Anders Togstad, Capitaine des Armes i skiftet. Underoffiseren og høkeren Anders Togstads tilknytning til Togstad på Nes i Romerike burde dermed være klar.
Når det gjelder Bente selv, fins det en begravelse i ministerialboken for Gamlebyen prestekontor 27. november 1789, av Benthe Togstad, 70 år, boende på hospitalet. Oslo byarkiv har regnskaper for Oslo hospital for de fleste årene på 1770- og 1780-tallet, med blant annet lister over hospitalslemmene og opplysninger om når de døde. Siste dødsfall blant hospitalslemmene i 1789 var ifølge disse regnskapene 22. november, da Bendthe Andersdatter døde. Da er det vanskelig å resonnere annerledes enn at en og samme person, Bente Andersdatter Togstad, døde og ble begravet i november 1789. Tar man også med den oppgitte alderen, 70 år, som er ganske nøyaktig det man ville gjettet for «vår» Bente Andersdatter Togstad, bør identifikasjonen være klar.
Regnskapene for Oslo hospital har noen lakuner fram til og med 1773, men fra 1774 finner man Bendthe Andersdatter blant hospitalslemmene, på tilsvarende sted i opplistingen hver gang. Hun bodde altså på hospitalet i minst 15 år, trolig fra en gang i første halvdel av 1770-årene og til hun døde i 1789.
Nils
Så er spørsmålet hvor sikkert man kan identifisere Nils Tordsens hustru Bente med Anders Togstads kone med samme navn. Svaret er temmelig sikkert. For det første har man forlovererklæringen, for det andre finner man først «Anders Togstads Enche» og siden både Niels Tordsen og Niels Toresen oppført som «hovedperson» på den samme adressen «Waterlands Storgade og Fierdingen nr. 126» ved de ulike manntallene som ble tatt opp mellom 1762 og 1764 i forbindelse med ekstraskatten av 1762. Noen år senere finner man så følgende salgskontrakt i panteboken:
«Underskrevne Niels Thoressen, Borger og Vognmand her i Staden, tilstaaer og hermed vitterlig giør, at ieg den 10de Martij sistl. haver solgt og afhendt [..] til Petter Høeg [..] min Eiende gaard og tilhørrende tomt [..] hvortil ieg blev Eier ved min hustruue Anders Togstads Encke, beliggende i Waterlands Fiærdingen under forstædernes grund Taxt No. 126 [..] saaledes at Petter Høeg haver til førstkommende Nye aar, tilforbunden sig at jndfrie en af min formand i ægteskabet Anders Hanssen Togstad d. 17de Fbr. 1758 til Opsloe Hospitalt Cassa..»
Her har Nils blitt borger og vognmann, og Christiania borgerbok bekrefter at han tok borgerskap som høker, øltapper og vognmann i 1765. Panteboken forteller også at vognmann Niels Toresen hadde en annen eiendom på Vaterland som han kjøpte i 1766 og solgte i 1770. Etter 1770 har jeg ingen sikre spor etter Nils. I og med at Bente bodde på hospitalet i 1774, er det kanskje mest sannsynlig at hun ble enke en gang mellom 1770 og 1774. I så fall burde det finnes en begravelse av «Niels Toresen» i denne perioden. Det gjør det også, faktisk et par slike begravelser, uten at dette foreløpig har gitt noe mer.
Konklusjon?
En person som noen ganger kalte seg Nils Tordsen og andre ganger Nils Toresen, giftet seg med enken etter Anders Togstad fra Nes på Romerike, og sammen fikk en sønn på slutten av 1764 som de kalte Andreas. Så langt er det ingen tvil. Videre tyder mye på at samme gutt Andreas slo seg ned som skreddermester i Bergen knapt 28 år senere. Bevisene er fullt på høyde med det slektsforskere vanligvis er fornøyd med. Men så er det denne familietradisjonen om at Togstad-navnet stammer fra Stange. Det fortelles at to tanter i familien, barnebarn av Andreas, tok turen fra Bergen til Tokstad på Stange en gang på 1880-tallet for å besøke brukerne der og pleie de antatte familiebåndene. Dette besøket skal ha vært meget vellykket, men om de antatte slektningene fikk bekreftet mer enn at de trivdes i hverandres selskap, har egentlig aldri blitt fortalt.
Her vil kanskje saken stå hvis ikke mer dukker opp. Med litt hell kan dette faktisk skje, det lever fremdeles etterkommere i farslinje fra skreddermester Andreas, og hvis deres Y-DNA skulle vise seg å samsvare med personer i rett slektskap med en passende Nils Toresen, kan det åpnes helt nye muligheter for bekreftelse. Det er lagt ut en slik prøve på Norgesprosjektet, uten at gode treff foreløpig har dukket opp.