Digitalarkivet og Riksarkivet

Når du forsker deg tilbake i tid, blir det vanskeligere og vanskeligere jo lenger tilbake du kommer. For det første vil det å kunne lese det som står i kilden by på problemer, og for det andre er det mange som ikke vet hvilket arkivmateriale som faktisk finnes. Mange av de eldste kirkebøkene har blitt borte ved brann eller rett og slett forsvunnet. Derfor begynner de første kirkebøkene i mange prestegjeld først etter 1700. Heldigvis finnes det mange spennende kilder du kan bruke når disse mangler, ofte kilder som forteller detaljert om livet og menneskene som levde for nesten 300 år siden.

Under finner du noen kilder du kan bruke til å forske på personer som levde før 1750. Felles for dem er at de enten ligger i Riksarkivet eller i statsarkivene, og at deler av materialet finnes digitalisert på Digitalarkivet.no. Mesteparten av materialet vi nevner, finnes tilbake til starten av 1600-tallet. Før den tid er kildematerialet veldig begrenset her til lands.

Et godt råd for den som driver med slektsforskning, er at du bør sjekke informasjonen du finner, opp mot andre kilder, så langt det lar seg gjøre. Det er bedre å ha et slektstre med informasjon som er sjekket nøye og som stopper på 1700-tallet, enn et slektstre med usikre kilder tilbake til 1000-tallet. Stort sett kan ingen dokumentere opplysninger så langt tilbake i tid.

Diplomer og fragmenter

Diplomer betyr litt forenklet brev fra middelalderen, mens fragmenter er biter av dokumenter fra samme periode. Dette er det eldste arkivmaterialet vi har i Norge, og er blant de viktigste kildene til informasjon om 1500-tallet og bakover. Du finner disse diplomene og fragmentene blant annet på Digitalarkivet.no. Søk i Diplomer under Diverse kilder.

Offentlig regnskapsmateriale

Dette er spennende kilder å bruke når vi kommer langt tilbake i tid. Dette er rett og slett regnskap over Statens inntekter og skattene som folk betalte.'

Her kan du få en oversikt over eiendomsforholdene, bygsling av gårder som tilhørte Kongen, hvor mye man betalte i leie av jord som Kongen eide, de ulike skattene som ble betalt, hvor mye man gav i tiende, hvem som eide sagene som skar tømmer, rettsforhold, gårder som brant ned, og mye, mye mer. I mange av de eldste dokumentene kan du også finne bumerket til en bruker gjennom det seglet han satte på et dokument. Dette var hans signatur.

Hvilket regnskapsmateriale du skal bruke, varierer etter hvilken epoke du leter i. Du kan blant annet få en oversikt over hvilket materiale som finnes for hver periode ved å søke under Regnskaps- og skattemateriale på Digitalarkivet.no. Det anbefales å arbeide seg bakover i tid.

Noen av regnskapene og skattelistene som finnes der er:

• Lensregnskapene fra ca. 1590 til 1660/1661.
• Stiftamtstueregnskapene fra ca. 1661 til 1690.
• Fogderegnskapene fra siste halvdel av 1600-tallet og fram til ca. 1810.

Rettsmateriale

Rettsmaterialet kan gi detaljerte opplysninger om straffbare handlinger som skjedde for mange hundre år siden, og er dermed en svært viktig og interessant kilde. Søk under Rettergang og straff på Digitalarkivet.no.

Noe av rettsmateriale du kan lete i er:

• Tingbøker fra de ulike sorenskriveriene og fra lagtingene. De eldste er fra første halvdel av 1600-tallet.
• Herredagens domprotokoller fra 1578 til 1664.
• Overhoffrettens protokoller fra 1667 til 1797.
• Overhoffrettens avsiktsprotokoller fra 1661 til 1761.
• Dansk højesterett fra 1664 til 1815.

Manntall

Manntallene ble brukt for å få en oversikt over hvor stor den mannlige befolkningen i landet var, og dermed vite hvor mange menn som potensielt kunne innrulleres i militæret. Søk under Manntall på Digitalarkivet.no.

Det ble ført manntall i tidsrommet 1663-1666 og i 1701, men deler av materialet har gått tapt gjennom årenes løp. Både fogdene og sogneprestene skulle sende inn i 1663-1666, og noen av dem har levert to manntall. Dermed kan det finnes opp til fire manntall fra ett og samme distrikt, og alle bør undersøkes.

Militære ruller

Militære ruller forteller hvilke menn som er innrullert i det militæret. Søk under Sjømannsruller og militære ruller på Digitalarkivet.no.

Er du heldig kan du finne detaljerte opplysninger om utseende til din forfar i disse rullene. Fasong på kroppen kan stå, for eksempel «høy og ramasseret», farge på håret, om de hadde noen fysiske «skavanker», som en finger som manglet på venstre hånd og lignende. I tillegg er det ofte en del opplysninger om fødested, alder, om vedkommende var sjødyktig, når og hvor man hadde vært i tjeneste, sjøreiser og så videre.

Skifter

I skiftene får du en oversikt over fordelingen av en persons eiendeler etter vedkommendes død. Her vil du få informasjon om hvor skiftet er holdt, dato og år for skiftet, avdødes navn og dennes arvinger og eiendeler, samt fordeling av verdiene. De eldste skifteprotokollene starter i 1656. For de fleste av disse finnes det skiftekort med en kort oversikt på leselig norsk - start med disse. Søk under Skiftemateriale på Digitalarkivet.no.

Jordebøker og matrikler

Jordebøkene gir en oversikt over eiendommer som tilhørte Kongen, kirken og privat, samt skatter og avgifter til disse. Jordebøkene er blant de eldste kildene vi har, og senere har matriklene tatt over mye av funksjonen jordebøkene hadde og blitt utvidet til å gjelde alle eiendommer. Søk under Matrikler og jordebøker på Digitalarkivet.no.

Pantebøker

I pantebøkene finner du informasjon om overdragelse av eiendom fra en eier til en annen. De eldste protokollene starter i 1659. Der det finnes panteregister, er det lurt å begynne med disse for å finne den eiendommen eller eieren du leiter etter. Søk under Tinglysningsmateriale på Digitalarkivet.no.