Født i 1822

Hans Thoresen Kalseth var født 1822 på slektsgarden som ligger vakkert til ved Halsafjorden på Nordmøre. Som første såkalt «ekte» fødte sønn (fra før hadde faren en sønn utenfor ekteskap) var det stor stas skal vi tro den lange listen av dåpsvitner. Han var oppkalt etter sin farfar, Hans Jonsen Kalseth. Fadderne var slekten på både far- og morsiden. Konfirmert ble han 17 år senere, «med temmelig gode kundskaber og flittig» skrev presten.

Alt lå til rette for at han skulle ha en sentral plass i gardens fremtid. Faren, Thore Karlsen Kalseth, hadde tydeligvis tenkt slik, for i 1837 kjøpte han tilbake odelsretten og garden for 200 spesidaler. Far hans hadde, sikkert for å få endene til å møtes, solgt den til en av nabobøndene på andre siden neset, men beholdt retten til å drive på bygsel.

Rømmer fra bygda til byen

Garden var ikke den største, tungdreven, lå klemt opp mot fjellet bakenfor, og var lite egnet for utvidelser selv med tre husmannsplasser hørende til. Og på Nordmøre på denne tida, forteller historien om trange tider for de fleste bønder. At Hans måtte ut og tjene på gardene var åpenbart. Da går det gjerne som det gjør.

Sjøveien var ferdselsåra på denne tiden. En passelig rotur innover fjorden lå garden Ytre Stangvik. Der har han, 20 år gammel, truffet den 12 år eldre tjenestepiken Anne Svendsdatter. Resultatet ble den uekte fødte datteren Karen. Kirkeboken sier at «den opgivne faderen vedgaar paterniteten», men ansvar for barnet tok han tydeligvis ikke. Barnets mor var vel heller ikke et godt kort å satse på ettersom hun allerede hadde to barn fra tidligere, med to forskjellige menn. Det var folk på garden hvor hun tjente, som var faddere ved dåpen. Heller ikke senere ser vi at Hans knyttes til barnet. Forholdet føltes sikkert skammelig på flere vis.

Det er nå bygdeboka forteller at Hans i 1849 dro til «storbyen» Kristiansund; den også bare en passelig ro- og seiltur unna. Deretter ingen spor etter ham, tross iherdig leting i flere kilder nå i ettertid. Én sannsynlig forklaring har vært at han stakk fra sitt farsansvar. Men i dag vet vi mye mer.

Arbeidet på gardene rundt fjorden

Bygdeboka har koplet barnefødselen med at Hans reiste fra bygda, men i virkeligheten tok det hele sju år før han dro. Hva hadde skjedd i mellomtiden? I kirkebøker dukker han opp som fadder til barn født på husmannsplassene på familiegarden. Det tyder på at han har oppholdt seg på hjemstedet, og sikkert arbeidet som løsarbeider rundt omkring. Vi vet at slekten hadde familierelasjoner innover fjorden i nær sagt alle retninger.

En mulighet var å undersøke om han hadde dratt rett over fjorden, til Tingvollhalvøya. Der hadde han både en onkel (farens bror) på garden Vågen og sine oldeforeldre (farmorens foreldre) på garden Nordbø.

Ganske riktig, i 1847, to år før han skal ha «rømt» fra bygda, fikk han, nå 25 år gammel, sitt andre barn utenfor ekteskap, datteren Johanna. Moren, Karen Marta Olsdatter, var 35. Også hun med to barn fra før, med to forskjellige menn. Heller ikke denne gang tar han seg av barnet, men vi kan se at datteren vokste opp, tjente på forskjellige garder, og etter hvert ble gift med en av gardbrukerne i nabosoknet Gjemnes.

Men nå tar kirken grep: det står denne gang eksplisitt i kirkeboken at forholdet ble «Indberettet til Sogneprest Heyerdal [..]». Dermed må vi ta det som en bekreftelse på at Hans nå faktisk rømte til byen for å slippe unna «straffen», hva den nå enn måtte ha blitt.

Kirkebøkene brent

Kristiansund ble bombet sønder og sammen i april/mai 1940. Kirkebøkene brant opp eller ble sterkt brannskadd. Det har derfor ikke vært like enkelt å finne spor etter Hans. Hva arbeidet han med, hvor han har bodd, hva slags omgang hadde han? Kristiansund var på siste halvdel av 1800-tallet en skikkelig «jobbeby» med stor aktivitet på flere områder. Byen vokste, mange bygget nytt. Handel og fiske var omfattende. Skipsfarten skapte liv i havna mellom «landene». Det var med andre ord mange muligheter til å forsvinne i byens larm.

Først ti år seinere finner vi det første sporet av ham, og ikke som forventet. Han dukker opp som forlover på en av gardene på hjemstedet, og det opplyses at han oppholder seg «paa K», som må være farsgarden. Alt tyder på at det bare har vært et midlertidig besøk. Uansett vet vi nå at han ikke har vært helt uten kontakt med familien.

Men det går ytterligere femten år. Faren hans dør i mellomtiden, og i skiftet i 1876 fremkommer det at arv skal gå til «Hans Thoresen, hvis død, da han er død, tilfalder sønnen Thomas M. Hansen». Han hadde altså enda et barn, og som det skal vise seg: denne gang ekte født. Han må dermed ha giftet seg. Han må være død etter 1861 (da han var forlover) og før folketellingen i 1865, der vi bare finner hans kone (enke) og barnet. Han er ikke i bøkene fra de aktuelle kirkesognene rundt farsgarden, så det eneste alternativet er Kristiansund. Men der er som nevnt kirkebøkene ødelagte.

Fra de sterkt brannskadde bøkene kan vi imidlertid tyde at sønnen, døpenavnet uleselig, er født i 1851. Farsnavnet er transkribert «Hod», mens morens navn er tydelig. Folketellingene fra 1865 og senere, identifiserer moren som Marit Jensdatter Kaldset, enke, logerende hos tømmermenn (flere) på Gomalandet. Sønnen Thomas blir etter hvert sjømann og utvandrer visstnok til Amerika. Det er ikke urimelig å anta at Hans har arbeidet som tømmermann, kanskje på et av de mange verftene i byen.

Fortsatt uavklarte mysterier

Mens Hans er i byen, blir i 1855 farsgarden solgt til den nygifte søsteren Elisabeth og hennes ektemann Bersvein Eriksen Valset. Gammelfolket flytter inn hos en av de yngre sønnene, Karl, som bor på en av husmannsplassene. Den eldre halvbroren Ole var omkommet flere år tidligere under Lofotfiske. Vi kan bare spekulere i om Hans ble kontaktet for å overta.

Mye er blitt avklart etter hvert som små brikker i puslespillet har falt på plass, men like mange spørsmål har oppstått: Hvorfor overtok ikke Hans garden? Hadde han allerede slått inn på en «bykarriere» lagt landsbygda bak seg for godt? Var han kanskje ikke gift allikevel, men at Marit som vi nå mener var hans kone, var enke fra et tidligere ekteskap? Vi vet heller ikke når Hans døde eller av hvilken årsak, og får nok aldri vite det. Trolig var han knappe 50 år gammel.

Gift eller ikke, han tok i alle fall ansvar for sitt barn den tredje gangen.

Kilder:

• Kirkebøker for Kvernes, Kristiansund, Stangvik, Halsa, Tingvoll og Gjemnes.
• Hans Hyldbakk: Folk og heimar i Åsskard, s. 18.
• Nordmøre skifteutlodningsprotokoll.
• Arne Odd Johnsen: Kristiansunds historie.