Det er mange kilder for å finne folk døde, men noen ganger må du leite litt, og noen ganger kan folk være vanskelig å finne folk døde. Her kommer noen tips til hvordan du kan sikre deg at du har forsøkt alle muligheter.
Gravminner
Gravminner er vår egen database over gravlagte. Her har vi fått lister av de aller fleste kirkekontorene, og har i tillegg lagt til bilder tatt på dugnad.
På gravminner finner du:
- Fødsels- og dødsdato til dine forfedre.
- Gravstedet til dine forfedre.
- Oversikt over gravlagte på ulike gravplasser.
- Bilder av gravminner og gravsteiner.
- Forfedre koblet sammen med de som ligger i samme grav (ektefeller o.s.v).
Les mer om gravminner her. Søk i gravminner her.
Dødsfall 1951-2014
Nær komplett liste over alle personer bosatt i Norge som dør i perioden 1951-2014. Hentet ut fra dødsårsakregisteret fra Folkehelseinstituttet.
Vær oppmerksom på at en del av de som dør de første årene i lista ikke har fullstendig fødsels- eller dødsdato, kun måned og år.
Les mer om kilden her. Søk i kilden her.
Folkemengdens bevegelse – register over døde 1928-1946
Register over dødsfall registrert av Statistisk sentralbyrå. Avskriften er gjort av AMF (Ancestry, MyHeritage og Familysearch). Registeret går til 1960, og den siste perioden er under registering. På digitalarkivet er ikke den skannede versjonen tilgjengelig for oss, fordi den inneholder trossamfunn og dødsårsak.
Samme kilde er søkbar hos AMF, med kobling til sladdede versjoner av bildene.
For å søke i kildene på Digitalarkivet må man velge den rette kilden (sted og år) under «Finn kilde – diverse kilder – Folkemengdens bevegelse». Dersom du bruker detaljert personsøk vil du få treff også i denne kilden.
Våre minnesider
En portal som inneholder dødsannonser fra de aller fleste byråene i Norge.
De første dødsannonsene er fra 2007, men da er det svært få byråer med. Det er mer hensiktsmessig å tenke at dette er kilden etter kilden for døde 1951-2014.
Les mer om kilden her. Søk i kilden her.
Dødsfall registrert i kirkebøker
Alle kirkebøker som er avskrevet med tanke på dødsårsaker finnes på en samlet søkeside, som du finner her.
Husk at ikke alle kirkebøker er skrevet av, og at det kan være du må lete etter dine ved å bla i den skannede kirkeboka. Dødsfall i kirkebøker er tilgjengelig på nett der det er mer enn 80 år siden dødsfallet.
Dersom noen gifter seg for andre gang, husk å se i alle kolonnene, hvor det kan stå om første ektefelles dødsfall, noen ganger med dato.
Dødsannonser, anmeldte dødsfall og proklama i aviser
Dødsannonser fra aviser finner man på Nasjonalbiblioteket.
Les mer om kilden her. Søk i kilden her.
Slekt og Data har skrevet en artikkel om hvordan du søker på Nasjonalbiblioteket.
I noen aviser er det enkelte skrifttyper som ikke søkemotoren fanger opp. Husk at du også kan finne fram den avisa du tror er rett, og finne rett dato, for så å bla deg fram til rett side i avisa.
Du kan også finne personene i lister over anmeldte dødsfall, begravelser eller proklama etter dem ved søk i avisene.
Dødsfallsprotokoller fra lensmenn, byfogder eller sorenskriverier
Dødsfall ble ført av lensmenn på bygda og byfogdene på landsbygda, i tillegg til i kirkebøkene. Både prest, lensmann og byfogd sendte i tillegg lister til sorenskriveren, som også førte protokoll.
En del dødsfallsprotokoller er skannet og ligger på digitalarkivet under «skiftemateriale».
Velg kildetypene «dødsfallsprotokoll», «dødsfallsmeldinger», «dødsfallsjournal» eller «dødsfallsprotokollregister». Her må du velge rett kommune, ønskede årstall og bla på samme måte som i kirkebøkene. Protokollene er tilgjengelig til og med 1934.
Finn dødsfallsprotokollene på digitalarkivet.
Kilder til dødsfall hvor man må på arkivene
Det er ikke alle steder som har skannede dødsfallsprotokoller og da må man på det fysiske statsarkivet for å se disse. Arkivene har nå blitt strengere på at 1934 er det siste året man fritt får bla i dødsfallsprotokoller for, fordi disse kan inneholde informasjon om adopsjoner.
På arkivportalen finner du ut hva som finnes på ditt arkiv og for din kommune.
Lensmannskontorene har ofte følgende kilder tilgjengelig:
- Dødsfallsprotokoller
- Dødsbo og skifter
- Skifteprotokoller
Sorenskriveriene har ofte følgende kilder tilgjengelig:
- Dødsanmeldelsesprotokoller - her er det både enkeltmeldinger fra lensmenn, byfogder og prester, i tillegg til samleliste på døde hver måned.
- Dødsfortegnelser
- Uskifteboer (her får man oversikt over de som sitter i uskiftet bo)
- Dødsfallsregisterkort
De som dør under krigen
De som dør i krigshandlinger under andre verdenskrig kan du finne i bokverket Våre falne. Dette ligger på Nasjonalbiblioteket.
I samarbeid med Slekt og Data har VG laget en søkbar oversikt av det samme, som i mange tilfeller er lettere å bruke. Den finnes her.
De som har omkommet på sjøen under første og andre verdenskrig finner du på siden til Minnehallen.
Eiendom som kilde til død
Dersom den som dør eier en eiendom vil denne overdras til arvingene. Ved å se på eiendomsoverdragelser i avisene, eller opplysninger om eierskifter i "Gammel grunnbok" eller panteregister, så vil man kunne få oversikt over de etterkommere som lever når personen man leter etter dør.
I gammel grunnbok og pantebøkene kan det også stå opplysninger om datoene tidligere eier og dens ektefelle døde.