Landskyld, matrikkel og jordeiendom var tittelen på webinaret som den erfarne slektsforskeren Jonny Lyngstad foreleste om over to dager i vår. Her fikk man et nærmere innsyn i hva man kan finne av kilder til forfedrenes eiendommer fra 1600–1900-tallet.

Lyngstad fortalte underveis at målet med webinaret var at man kan se litt bort fra bare personnavnene, og heller gå mer i dybden på der de faktisk bodde.

– Man finner jo ut at en person ble født og døde da og da, giftet seg, fikk unger osv. Det sier likevel lite om hvordan de egentlig hadde det på den tiden. Får du derimot vite hvor stor gården var eller hvor mye de betalte da de tok over den osv., da får du en mye større forståelse. Flere biter vil falle på plass, sa han til seerne gjennom skjermen.

Webinaret finner du i opptak på våre nettsider, der du også finner flere titalls andre inspirerende digitale foredrag.

Landskyld og matrikkel

Men hva er egentlig landskyld, spør du? Jo, det var den årlige avgiften en leilending betalte til jordeierne for leie av jorda. Det ble sett på som jordeiendommens verdi og ble brukt i forbindelse med kjøp og salg, arv og ved skattlegging. Landskylden ble betalt i gårdens produkter, og dreide seg ofte om korn, mel, smør, talg, fisk, salt, huder og skinn. Eierne var som oftest embedsmenn, kirken, byborgere og andre bønder. Landskyld falt gradvis bort med tiden da stadig flere bønder ble selveiere.

Matrikkel er derimot et kjent begrep også i dag, da det er det offentlige registeret over grunneiendommer i landet. Der står blant annet eierforholdet, samt eiendommens skattetakst og skattebeløp.

Kilder til eiendommer

Hvor skal du så lete for å finne kilder om eiendommen der dine forfedre bodde? Under har vi listet opp noen tips til steder du kan få mer informasjon om dette.

I matrikler og jordebøker kan du få opplysninger om størrelsen på gården, hvem som var eier, hvor mye eieren av gården måtte betale i skatt og eventuelt størrelsen på buskapen og avlingene. Kanskje kan du også få opplysninger om når eieren fikk skjøte på gården. Matriklene og jordebøkene finner du i Riksarkivet, i statsarkivene og på digitalarkivet.no.

I pantebøkene kan du blant annet lese om kjøp og salg av eiendommer, skylddeling – altså når en eiendom ble delt i to og grensebeskrivelser, også kalt grenseoppganger. Her kan det også stå hvor mye pant banken hadde i eiendommen. Pantebøkene ble ført fra 1600-tallet, men ble vanlige fra 1700-tallet. På digitalarkivet.no kan du finne digitaliserte pantebøker frem til 1950. Panteregister og gammel grunnbok er inngangen til å finne aktuelle dokumenter i pantebøkene. Gammel grunnbok overtok for panteregisteret fra 1935. Forretninger / dokumenter som da fremdeles var gyldige ble overført til gammel grunnbok. I gammel grunnbok / panteregister finner du opplysninger om hva slags forretning som er tinglyst, og når det skjedde.

Videre er det en referanse til panteboknummer og sidetall som du bruker for å finne selve dokumentet i panteboken. En inngang til å finne eiendomsopplysninger er å skrive inn gårds- og bruksnummer på nettsiden media.digitalarkivet.no/self-service/ grbb. Da får du tilsendt historikken til eiendommen på e-post. Vet du ikke hvilket gårds- og bruksnummer eiendommen hadde, kan du søke opp dette på seeiendom.no. Der kan du også se hvem som eier eiendommen i dag. Du finner en guide til hvordan du bruker disse to sidene i kombinasjon på våre nettsider.

I tingbøkene, som er arkivmateriale som gir oss informasjon om rettssaker og andre juridiske hendelser, finnes det også opplysninger om tinglysing ved kjøp og salg av eiendommer, samt om leie av jordeiendommer. Ved rettssaker måtte de involverte dokumentere hvor de bodde, og i noen tilfeller måtte de legge frem skjøter på det de eide. Dette materialet strekker seg tilbake til midten av 1600-tallet. Tingbøkene frem til rundt 1800 er digitalisert under «Rettergang og straff» på digitalarkivet.no.

Skifteprotokollene finnes helt tilbake til 1600-tallet, og gir opplysninger om fordeling av eiendeler, for eksempel etter et dødsfall. I skiftet kan det stå hvor mye noen eide i en gård og at arvingene har fordelt verdiene i denne innbyrdes. Du finner skifter på digitalarkivet.no og i statsarkivene.

I enkelte kildeserier fra 1600- og 1700-tallet vil det også finnes opplysninger om eiendomsforhold. Dette gjelder for eksempel lensregneskap, stiftamtstueregnskap, fogderegnskap og byregnskap. Alt dette finnes under «Regnskap og skattemateriale» på digitalarkivet.no.

Kilder

• Jonny Lyngstad
• Slektogdata.no
• Snl.no, Thor Falkanger, «Landskyld ». Hentet 15.04.21 https://snl.no/landskyld
• Snl.no, Thor Falkanger, «Matrikkel ». Hentet 15.04.21 https://snl.no/matrikkel
• Terje Nomeland (Arkivverket)