Folketellinger 

Folketellingene er kanskje den aller mest brukte kilden for slektsforskere. Fra 1865 står det hvor en person er født, og du kan dermed spore personens flytting bakover i tid. Merk at det er en del feil i 1865-tellingen, så sjekk opplysningene der mot andre kilder. Denne regelen gjelder for alle opplysninger du finner i de ulike kildene. Folketellingene finner du på Digitalarkivet.

Kirkebøker

Fra 1820 fikk kirkebøkene egne inn- og utflyttingslister. Ikke alle prester førte disse like grundig, selv om de var pålagt å gjøre det. I disse listene ser du hvem som har flyttet til bygda og hvem som har flyttet bort. Du ser også hvor de kommer fra eller hvor de har reist. Også før 1820 kan man finne spor etter flytting i kirkebøkene. Noen prester var mer glad i å notere slikt enn andre. Da kan det for eksempel stå «Ane Olsdatter hitkommet med bevis fra Lom» når hun ble konfirmert. Før 1820 var det enkelte prester som førte egne bøker for forlovelser og giftermål. Her kan det stå hvor de som giftet seg kom fra, hvor lenge de hadde bodd i prestegjeldet og så videre. Kirkebøkene finner du på Digitalarkivet.

Flytteattester og flytteprotokoller

Alle som flyttet, skulle ha med seg en flytteattest fra presten. Disse finner du i Prostens arkiv, som ligger i statsarkivene. Her kan det stå hvor lenge personen hadde bodd et sted, om de hadde barn med seg, hvor de ble konfirmert eller når de gikk sist til alters. Attestene finner du tilbake til slutten av 1600-tallet, men hvor mange attester som finnes for de ulike prestegjeldene, varierer mye. Noen steder kan det finnes tusenvis, mens andre knapt har noen. Fra 1900 begynte lensmennene også å føre flytteprotokoller. 

Militære ruller

Det finnes militære ruller fra begynnelsen av 1700-tallet hvor fødestedet til hver enkelt matros eller soldat er ført inn i rullen. Etter 1800 kan rullene gi enda flere opplysninger om en person. Der kan det for eksempel stå at Ole Olsen var født i 1780 i Oppdal og at han hadde flyttet til Nordland, eller at han hadde dødd et sted. Opplysningene i de militære rullene er ofte veldig nøyaktige. Militære ruller kan du finne på Digitalarkivet og i statsarkivene.

Pantebøker

I pantebøkene, som blant annet forteller om kjøp og salg av jord, kan det stå hvor en person hadde kommet flyttende fra den dagen han kjøpte eller bygsla, altså leide, en gård eller gårdspart. Pantebøkene kan du finne på Digitalarkivet og i statsarkivene.

Rettsprotokoller

Dette er en svært bra kilde til flytting, spesielt om det er snakk om en person som har reist mye rundt. Der forteller de hvor de har vært, hvor de ble født, hvor de ble konfirmert eller hvor de ble gift. Etterpå prøvde sorenskriveren å etterprøve opplysningene som den tiltalte kom med. Da ble det sendt brev til ulike prestegjeld for å spørre ut om den tiltalte. Noen av disse brevene er bevart, spør derfor om det finnes vedlegg til saken som er omtalt i protokollen. Dette er generelt en god regel for alle saker du må på arkivene for å kikke på, eventuelt leser på Digitalarkivet. Ofte er det vedleggene som er de meste interessante.

Hjemstavnsprotokoller

Hjemstavnsprotokoller ble ført av Fattigvesenet. I arkivene deres kan vi finne personer som oppsøkte dem for å få økonomisk hjelp, for å få utdelt klær eller få hjelp til å finne et sted å bo. I hjemstavnsforhørene står det ofte ganske detaljerte livshistorier, og opplysninger om hvor de kom fra eller hvor de hadde oppholdt seg. Dette var viktig for Fattigvesenet å vite, slik at de kunne registrere hvilken kommune som skulle betale for hjelpen. Du måtte nemlig ha en viss botid i en kommune for at den skulle betale for deg. Om ikke du hadde oppnådd botiden, ble det sendt refusjonskrav for utgiftene til den forrige kommunen du hadde bodd. Eventuelt til Sverige, om en person kom derifra. Hjemstavnsprotokollene finner du i kommunale arkiver.