Gamle album med ukjente personer og bunker med løse familiefotografier er et kjent fenomen for mange slektsforskere. Ofte mangler teksten som kan plassere bildene i en forståelig sammenheng. Kanskje kjenner vi igjen bilder av den nærmeste familien selv om det har gått mange år. Men det kan uten tvil være vanskelig å identifisere og tidfeste gamle bilder.
Kunnskap om klær og mote hjelper til å finne ut av når et bilde ble tatt. Klær forteller også noe om de personene som brukte klærne. I mange familiealbum er fotografiene tatt i forbindelse med livets store anledninger som dåp, konfirmasjon og bryllup. I disse tilfellene er påkledningen kanskje formell og standardisert. Men det finnes også mange bilder som viser fritidsaktiviteter som skiturer, sommerferier eller vennefester.
I denne artikkelen vil vi komme nærmere innpå de menneskene som er avbildet, deres interesser og dermed personligheter. Kvinner og menn, barn og voksne har alle klær tilpasset ulike anledninger. Klærne er tett knyttet sammen med tiden da de ble skapt og brukt. Kanskje kan en større forståelse av hva klær uttrykker, bidra til å komme nærmere de som er avbildet, som vi aldri kjente, eller eldre slektninger vi aldri møtte som unge.
Bildet til venstre: Reklame for fritidsklær fra 1960-tallet. Mannen er litt mer formelt kledd med bukse, jakke og høyhalset genser enn kvinnen i sommerlig bluse og sandaler. Begge har kortklipt frisyre og smale bukser. Unisex-stilen har fått sitt gjennombrudd. Foto: Sohlberg Foto / DEXTRA Photo.
Bildet til høyre: Atelierfotografi av et ungt par i 1880-årene. Personene er ukjente, kanskje er det et forlovelses- eller bryllupsbilde. Paret er formelt kledd i mørke overklær som tredelt dress og kjole, og hvite skjorter under disse. Mannen har sløyfe som var en av flere muligheter for halspynt i perioden, sammen med smalt slips og bredt halsbind. Kvinnen bærer smykker. Noen fotografer hadde fine klær til utlån for de som skulle portretteres, men de fleste bar nok egne klær. Foto: Severin Worm-Petersen / Norsk Teknisk Museum.
Fotografiet var eksklusivt
På samme måte som klærne endrer seg etter moten, har også fotografiet gjennomgått store forandringer fra det ble oppfunnet i 1839 til i dag, hvor vi alle går med mobilkamera i lommen og har ubegrenset tilgang på lagringsplass.
Fotografiet har alltid vært billig og raskt i forhold til andre metoder for avbildning som for eksempel håndtegning. I siste halvdel av 1800-tallet ble mange fotografert, enten av en profesjonell fotograf eller av en i familien. Jo lenger tilbake i tid, jo mer eksklusivt var det.
På 1860-tallet var fotografiet fortsatt forbeholdt fagfotografene, men fra da av kunne bildene kopieres i mange eksemplarer. Tunge glassplater, som basis for negativene, ble utover 1900-tallet erstattet av lett og prefabrikkert plastfilm. Fotografiet ble i stadig sterkere grad allemannseie.
Familiebilde i hagen i 1880-årene. Før blitsen ble vanlig, ble mange familiebilder tatt utendørs. Gruppeportrettet er fra en av bankfamilien Andresens eiendommer i Aker utenfor Kristiania. Familiens overhode, bankier Nicolay Andresen, som døde i 1894, sitter til høyre i bildet med bowlerhatt og stokk. Mennene har alle mørke dresser og ulike typer hatter, typisk i sin tid. Kvinnene er mer variert kledd i kjoler satt sammen av ulike stoffer drapert med rysjer. Dette var moderne i 1880-årene. De tre kvinnene som sitter foran i bildet, holder alle på med håndarbeid. Kanskje tilhører de husstanden, mens kvinnen til høyre har en hatt, som ser mer ut som en del av et reiseantrekk. Foto: Severin Worm-Petersen / Norsk Teknisk Museum.
Klesmoten i endring
Omkring 1950 hadde de aller fleste et amatørkamera til disposisjon i familien. På mange måter kan vi si at fotografiet og klærne har fulgt samme utbredelsesmønstre. Fra 1880- til 1960-årene, som er den perioden vi undersøker i denne artikkelen, var det en stor økning i det private forbruket. Både antall fotografier i en husholdning og antall klær i familiens garderober vokste formidabelt.
Mens folk i det gamle bondesamfunnet kanskje bare hadde ett sett arbeidstøy eller hverdagsklær og ett sett finklær, har de fleste i dag mange sett med klær for ulike anledninger. I tillegg til de to nevnte typene tøy, krever fritidsaktiviteter, som trening eller friluftsliv, egne antrekk. Dette er et spørsmål om økonomi. De velstående har alltid hatt et stort utvalg av klær og andre materielle goder.
Midt på 1900-tallet økte forbruket i alle lag av befolkningen, og industrialiseringen gjorde klærne billigere for stadig flere. Sammenhengen mellom kostnader, industrialisering og endrete livsstiler har bidratt til å endre moten. Gamle klær blir ikke bare utslitte, men også uaktuelle fordi de blir umoderne. Ofte er det kvinneklærne som forbindes med moteendringer. Og kanskje har moten i den perioden vi snakker om vært mest tydelig i klær for kvinner.
Bildet til venstre: Astrofysiker og matematiker Carl Størmer var en ivrig amatørfotograf. Teknisk Museum har familiens album som skildrer en velstående familie med fire barn som bodde på Bygdøy på begynnelsen av 1900-tallet. Her er Ada Størmer med datteren Jegsen, fotografert omkring 1915. En av sønnene skyver barnevognen oppover en bakke. Adas skjørt er smalt, og også dressjakken hennes peker fremover. Hatten er stor og iøynefallende, mens rundt halsen har hun revekrage med hode og hale. Datteren har kort kjole og hatt dekorert med rysjer. I bakgrunnen er sønnen kledd i matrosdress, som var vanlig i bruk i store deler av 1900-tallet. Foto: Carl Størmer / Norsk Teknisk Museum.
Bildet til høyre: Til venstre i bildet er Jegsen Størmer i 1928. De tre våte jentene er fotografert på Størmerfamiliens sommersted Villa X i Drøbak. Kjolene er rette, ermeløse og korte i en uformell stil etter siste mote. Jentene har også klippet håret i en bob. Foto: Carl Størmer / Norsk Teknisk Museum.
Detaljer kan avgjøre
Endringene i klesmote skjer vanligvis sakte og nesten umerkelig. Hvis vi starter med et bilde fra slutten av 1800-tallet, er hovedtendensen i dameklærne en heldekkende kjole med trangt liv, vidt langt skjørt, lange ermer og tett halsringning. Men det er enkelte detaljer som gjør nærmere datering mulig. Hvis en kjole har trange ermer, er bildet sannsynligvis fra 1880-tallet, mens vide ermer er fra 1890-årene.
Også mannsklær og barneklær påvirkes av moteendringer og hjelper oss med å identifisere og tidfeste de tekstløse fotografiene i våre familiealbum. Moten påvirker på kryss og tvers av kjønn, alder og klasse. Ofte vil nye og eldre trekk i moten opptre parallelt. Ungdom følger moten tettere enn eldre, da som nå.
En annen tendens er at sportsklær lenge har vært en pådriver for moten, som golfklær i Storbritannia på 1920-tallet og skiklær i Norge senere på 1900-tallet. Herreklær har påvirket dameklær og barneklær det samme med voksenklær. Viktige hendelser i samfunnet har trukket moten i ulike retninger. For eksempel førte første verdenskrig til at både trenchcoaten og armbåndsuret ble mote.
Bildet til venstre: Ski ble en stadig vanligere fritidsaktivitet utover i mellomkrigstiden. Ved begynnelsen av århundret gikk kvinner på ski i lange skjørt, noe som var både upraktisk og hemmet den fysiske aktiviteten. I løpet av 1930-tallet ble bukser vanlig skiantrekk. Den unge kvinnen har høye gamasjer over trange bukser under lang frakk eller kjole i en slags mellomting mellom skibukser og lange skjørt. Dette var vanlig omkring 1930. Mannen har et mønstrete skjerf i husflidsstil, som peker mot hjemmestrikkede skigensere som snart skulle bli svært populært. Bildet tilhører en serie familiefotografier etter ingeniør Ægidius Elling. Eier: Norsk Teknisk Museum.
Bildet til høyre: I mellomkrigstiden ble lange ferieturer med bil stadig vanligere. Fotografiet fra Helsingborg viser en bilturist på vei til Europa sommeren 1936. Mannen studerer kartet mens han røyker en sigarett. På armen har han armbåndsur, og han er uformelt kledd i pullover over hvit skjorte og vide bukser. Over skulderen har han kameravesken. Bildet er fra Paul Mørchs feriebilder. Eier: Norsk Teknisk Museum.
Kler seg mer likt
Det er særlig to markante skifter i moten og folks klesvaner som er verdt å merke seg. Den ene inntraff i mellomkrigstiden. Da holdt mennenes påkledning seg ganske konstant, mens kvinnenes skjørt ble kortere og silhuetten rettere, komfortabel og mer uformell. Mange kvinner klipte også håret kort.
På 1960-tallet gikk moten enda lenger i en uformell retning. Menn og kvinner kledde seg stadig mer likt, i bukser, skjorter eller bluser og løse jakker. Mennene fikk lenger hår og mange kvinner hadde kort.
Selv om moten har endret seg mange ganger etter dette, er det likevel lite som tyder på at den tydelige oppdelingen i manns- og kvinneklær kommer tilbake slik vi tidligere så det.
Våren 1940 var det mulig å posere i solveggen i Hasleveien i Oslo til tross for en truende verdenskrig. Svigerdatter Annie Halvorsen som strikker, er kledd i knekort skjørt, gjennomsiktige strømper og lette tennissko. Beth Marie Halvorsen er svigerfars kone og en generasjon eldre. Hun har kraftigere sko, tette strømper og et karakteristisk forkle over kjolen. Mange kvinner brukte dette til hverdags for å beskytte kjolen under. I midten sitter mekaniker Hans Halvorsen i skjorteermene og med solbriller. Halvorsens verksted er rekonstruert i Teknisk Museums industriutstillinger. Eier: Norsk Teknisk Museum.
Bildet til venstre: Tre ungdommer på fjelltur på Norefjell høsten 1952. Alle tre har kortklipt hår, lange bukser, vindjakke og skjerf rundt halsen. Jenta i midten har hjemmestrikket fanakofte, som ble særlig moderne under Vinter-OL i Oslo samme år. Klær som opprinnelig var beregnet til friluftsliv, ble også brukt av ungdom på skolen. Eier: Norsk Teknisk Museum.
Bildet til høyre: Julefeiring i 1960. Familien går rundt juletreet mens de synger og danser «O jul med din glede». Jentene i forgrunnen har røde kjoler med vide skjørt, nylonstrømper og kortklipt hår. Den yngste gutten har matrosdress, mens den eldste er kledd i skjorte og slips under tynn ullgenser, slik også voksne menn brukte på 1960-tallet. Fotografiet er tatt av en profesjonell fotograf, men skiller seg lite fra samtidige amatørbilder. Foto: Paul Røstad / DEXTRA Photo.