Mange har lagt ned mye tid og arbeid i slektsforskningen, der man har samlet på dokumenter og bilder gjennom flere år. Det en kanskje ikke har tenkt på er hva som skal tas vare på, hvem som skal arve og hva som bør arves.

Dette er et tema som slektsforsker og DNA-detektiv, Heidi Sitara Fjeldvig, som har jobbet med IT for ulike arbeidsgivere i hele sin yrkeskarriere, har holdt foredrag om rundt om i landet. Du kan også se opptaket av webinaret «Hvordan sikre ditt digitale dødsbo?» som hun har holdt for oss.

Gjennom et liv etterlater en seg mange digitale avtrykk. Det kan være snakk om e-postkontoer, profiler på ulike nettsteder som Facebook, Instagram og Snapchat, blogg, abonnementer hos betalbare tjenester, slektsdatabase, samt bilder og dokumenter lagret på diverse steder.

– Dette handler i praksis om de samme prinsippene som i et fysisk dødsbo; hvordan skal verdiene fordeles og hvem skal ha hva. Men hvordan skal dette skje i den virtuelle verden, hvor det ikke er snakk om fysiske ting? De som har opplevd at foreldre ikke har ryddet opp noe etter seg digitalt, vet hvor vanskelig det er å rydde opp i alt, sa Fjeldvig under webinaret.

– Det er dermed lurt å tenke gjennom hva som er viktig for deg at skal bli tatt vare på for ettertiden.

1. Rydd opp og organiser

Mange lagrer dokumenter og bilder på sine digitale enheter uten å tenke på hvordan man skal skille de viktige tingene fra de uviktige. Resultatet blir mye «rot» og manglende oversikt. Dette skjer hvis materiale lagres i mapper som «nedlastinger», «dokumenter» eller på skrivebordet, uten å opprette og organisere egne undermapper som forteller hva som lagres hvor. Det uviktige skaper dermed støy, og tar fokuset bort fra det som faktisk er viktig.

– Det er veldig viktig at du rydder opp på din egen PC og organiserer den på en slik måte at etterlatte lett finner frem til det som er relevant og interessant. Gå gjennom hva som er verdt å beholde, kast det som ikke trengs og fjern alt som er sensitivt, sier Heidi Sitara Fjeldvig.

Hun anbefaler å organisere bilder etter aktualitet og relevans. Tre overordnede bildemapper kan være: 1) Bilder til slektsforskning. 2) Familiebilder av egen og nær familie. 3) Andre bilder som interesserer først og fremst deg, som fjellturer, venner, natur og så videre. Det er også lurt å lage fotobok over viktige begivenheter i livet, som er fint for dine etterkommere å bla i. Det samme gjelder slektsbok, basert på det du har funnet ut i slektsforskningen.

2. Velg datalagring

Materialet du ønsker som skal bli tatt vare på for ettertiden, bør også kopieres til en ekstern harddisk. Dette gjelder ikke bare det du har lagret på PC, men også på mobilen, nettbrett eller i den digitale skyen.

– Skal du anskaffe deg en lagringsenhet nå, bør du velge noe som er av ny teknologi. Ekstern harddisk koster ikke så mye i dag, men velg en med en slik lagringskapasitet der du er sikker på at du får overført alt du ønsker å overføre.

– Sørg for at programmer som for eksempel Word, Excel og bildeprogrammer kan åpnes i de nyeste versjonene, slik at de blir lengst mulig tilgjengelig, sa hun.

Hva gjøres med slektsdataene dine hvis du ikke har noen som kan overta slektsprogrammet ditt? Fjeldvig anbefaler da at du finner et nettbasert slektsprogram, som for eksempel MyHeritage, Geni, Ancestry og lignende, og laster opp slektstreet ditt der ved bruk av en GEDCOM-fil. Du kan eventuelt gå over til et gratisabonnement, slik at slektsdataene dine blir satt pris på og kanskje brukt av andre slektsforskere.

– Du kan også ta kontakt med et lokalt arkiv eller ditt lokale eller regionale Slekt og Data-lag for å høre om noen av dem kan ta vare på slektsdataene dine. Dette gjelder særlig hvis du har en stor slektsdatabase, som kan være til nytte for mange, påpekte hun.

3. Skriv ditt digitale testament

Et digitalt testament er å etterlate seg en oversikt over digitale arkiva, hvor de er lagret, hvordan man kommer til dem og hvordan en ønsker at de skal håndteres. Her kan du også skrive hvem som skal overta dataene dine når du dør, dersom det kreves tilgang til et system, som for eksempel et slektsprogram. Videre beskriver du hvor datamaterialet ditt ligger lagret, om det er lokalt på en ekstern harddisk eller i skyen.

I dokumentet må du også lage en oversikt over viktige brukerkontoer og passord, og spesifisere hvem som skal ha tilgang til dette. Ønsker du å lage en oversikt over dette også for din egen del, anbefaler Fjeldvig å bruke tjenesten 1password.com. Her kan du lagre ulike passord og annen sensitiv informasjon på en trygg og sikker måte.

– Det digitale testamentet, som skal skrives ut i fysisk eksemplar, og den eksterne harddisken legger du et sted der det vil bli funnet når du er borte. Hvis du passer på å oppdatere dette dokumentet regelmessig, blir det lettere å håndtere den digitale arven du etterlater deg.

– Husk også å fjerne kredittkort på alle abonnementer. Det kan i tillegg være lurt å skrive ut alle viktige dokumenter, for å gi best oversikt. Dette kan også gjelde slektstavlen din. Kanskje du har et barnebarn som blir interessert i slektsforskning på sikt? sa Fjeldvig.