I mai 2020 holdt den erfarne slektsforskeren og kursholderen Sigbjørn Elvebakken et webinar om nettopp dette. I tillegg til å gå gjennom sentrale nettkilder til slektsforskningen i Oslo, så man også nærmere på hovedstadens utvikling, samlagsavstemmingen i 1899, kart over soknegrenser, med mer. 

Forskjell på by og bygd

Han påpekte at det er noen forskjeller på å søke etter forfedrene i by sammenlignet med bygda. Blant annet må man her se på gateadresser, og ikke gårder og bruk. I byene er det også større inn- og utflytting, samt at klasseforskjellene er større. I Oslo ser man mer av borgerskap og arbeidere, og ikke bønder og husmenn som ute i distriktene. Av den grunn finner vi også flere og andre kilder til personhistorie, som er knyttet til stand og stilling.

Det er også viktig å huske på at den folkerike hovedstaden vi kjenner i dag, gradvis har utviklet seg fra å være landsbygd til å bli by – dette handler om sammenslåing av Kristiania og Aker, stadig endrede by- og soknegrenser osv.

Viktige kilder

Samlagsavstemmingen:
Samlag var et handelsselskap som tidligere hadde enerett innenfor en norsk kommune til å handle med og skjenke ut brennevin og andre alkoholholdige drikker.

Samlagsavstemning ble med Brennevinsloven av 1894 avgjørende for om byer skulle opprette, beholde eller avvikle såkalte brennevinssamlag. Denne loven slo fast at all omsetning av brennevin, bortsett fra partisalg over 250 liter, skulle legges inn under kommunale samlag. Det var lokale folkeavstemninger, som kunne avholdes hvert 5. år, som skulle avgjøre hvilke byer som skulle ha samlag. Kristiania var blant byene som hadde avstemning om dette.

Se Samlagsavstemmingen i Kristiania 1899 eller kart over Kristiania med menighetsgrenser 1911 for oversikt over hvilken menighet adressene i byen tilhørte. Folk utførte oftest kirkelige handlinger i nærmeste menighet. Innflyttere uten tilhørighet til byen fødte for øvrig ofte på Rikshospitalet og døpte barnet der.

Folketellinger og manntall:
Statlige folketellinger som for ellers i landet (100 års sperre):

• 1885 for byer og ladesteder.
• 1891 sortert på adresser, se artikkel i Aftenposten.

Kommunale folketellinger (60 års sperre):

• Akermanntallene på 1800-tallet: 1832-1836, 1840-1843 på Digitalarkivet
• Kommunale tellinger for Kristiania 1883, 1899,1902-03,1905, 1907-10 og 1912 skannet på Digitalarkivet
• Kommunal telling 1917 for Aker på Digitalarkivet, sortert på tellingskrets
• Kommunal folketelling for Kristiania 1923 søkbar på Digitalarkivet og Slekt og Data Oslo/Akershus' nettside. Dette er et registreringsarbeid som har foregått på frivillig basis i flere år av Slekt og Data Oslo/Akershus i samarbeid med Riksarkivet og Oslo byarkiv, og som skal ut på Digitalarkivet. Inntil det skjer har vi laget et midlertidig søkeverktøy på våre nettsider.

Adressebøkene:
Disse er svært nyttige for å finne frem i de kommunale folketellingene. De gir oversikt over «overhoder» i hver enkelt husstand, bygd på den kommunale folketellingen fra året før.

Så mye som mulig er skannet og lagt ut på Digitalarkivet, samt noen på Nasjonalbiblioteket.

Dødsfall og begravelser:
Utfordring å finne hvor forfedrene dine kan være begravd? Sjekk ut Dødsfallsprotokollregister 1894-1950, Dødsfallsprotokoller Kristiania 1822-1936 og Dødsfallsprotokoller Aker sorenskriveri 1832-1886.

På Gravferdsetaten i Oslo kommunes nettside kan man søke etter gravlagte, i tillegg viser søket også hvilke graver som er festet sammen og når det er festeforfall på graven. Søk også i Slekt og Datas gravminnebase.

Du kan også søke etter dødsfall i aviser frem til 1920 på Nasjonalbiblioteket, spesielt under rubrikken «Anmeldte dødsfall» (aviser fra A-media er åpne).

Skattelister og lens-/fogderegnskap:
Her ligger mye skannet materiale på Digitalarkivet, i tillegg er Sølvskatten fra 1816 søkbar.

Sjekk også ut Oslo byarkivs nettsider for digitalisert ligningsmateriale, trykte skattetakstmatrikler osv.

Fattigvesenet i Kristiania:
Hjemstavnsregistrene fra 1881-1916 er en viktig inngang til hjemstavnsforhørene som finnes i magasinene. Manntallsprotokoller 1865-1910 fra Kontoret for utsatte, 3. avdeling (tilsyn med bortsatte barn).

Les mer om fattigvesenet på Oslo kommunes og Slekt og Datas nettsider.

Borgere i Kristiania med ladesteder:
Borgerruller fra Kristiania magistrat 1745-1909. Gjaldt først og fremst handelsborgere, men også noen mestere med fagbrev om de hadde egen butikk.

Se kilder tilknyttet dette på Oslo kommunes nettside, samt Digitalarkivet.

Branntakster:
Søk etter branntakster i Digitalarkivet for Kristiania frem til 1817 og Aker frem til 1814.

Oslo kommune har også en egen søkeside for branntakster som kan fungere som innfallsport til gårds- og bruksnummer.

Nasjonalbiblioteket:
Sjekk ut om dine slektninger har blitt omtalt i aviser, bøker, tidsskrift, bilder osv. på Nasjonalbiblioteket.

Oslo folkeregister:
Landets første folkeregister ble opprettet i Oslo i 1906, og disse kildene finner du i Digitalarkivet. Her finnes også registerkort, gifte og døde, ut- og innflyttede osv. Det er viktig å påpeke at barna følger foreldrene.

Folkemengdens bevegelse:
Dette gjelder innmeldinger til Statistisk sentralbyrå, og kan være innrapporterte fødsler, vielser og død. Det finnes dessuten egne protokoller for dissentere. Innmeldingene finner du i Digitalarkivet.

Nettsider på bygda:
Les mer om Sørkedalens bosetningshistorie og Maridalsregisteret.