Startet på 1600-tallet
Det første hyttelivet startet allerede på 1600-tallet.
– Fra 1600-tallet flyttet velstående byboere ut på landet hvor de produserte mat til husholdningen. Et eksempel er Bogstad gård. Dette fortsatte utover 1700-tallet, men gårdsbrukene gikk gradvis over til å bli landsteder hvor man tok imot gjester og hadde store selskaper. På slutten av 1800-tallet ble også jakthytter populære i overklassen. Disse ble gjerne bygd i en nasjonal stil og lå i et godt jaktterreng, og ble samtidig brukt som ordinære hytter. sier Arne Lie Christensen. Han er etnolog og har blant annet skrevet boken Ut i det fri. Livet på setra, hytta og landstedet.
Arbeiderklassen ble hyttefolk fra 1900-tallet
At hyttelivet ble for alle, også arbeidsklassen, skjedde fra 1900-tallet og utover i mellomkrigstiden. I denne perioden ble arbeidsdagene kortere og arbeiderne kunne begynne å snakke om en fritid. De fikk nå tid til å bytte ut trange bygårder med frisk luft på landet. Les mer om historien til ferie og fritid i en egen artikkel i dette bladet.
– I Oslo begynte det med at folk dro til øyene i Oslofjorden og overnattet i telt. Deretter tok hyttene form og ble bygget med hjelp fra slekt og venner. Mange fra byens arbeiderklasse var oppvokst på bygda og hadde med seg erfaring med bygging av hus derifra, sier Christensen.
Begynte med få
I dag er hytta ofte et slektsprosjekt i den forstand at den ofte blir delt mellom mange familiemedlemmer. Ifølge Christensen startet det ikke slik.
– De fleste bygde hyttene sine på egenhånd for sin kjernefamilie, men etter hvert som hytta har gått i arv og slekta har vokst har det endret seg.
Om du vil finne ut mer om hytta i arkivene kan du for eksempel oppsøke de kommunale arkivene. Der finnes det arkivmateriale knyttet til alt som har med tekniske oppgaver, som byggetillatelser, renovasjonstjenester med mer. Du kan lese mer om arkivkilder til tekniske oppgaver på vår nettside.
Feriehjem
For de som ikke hadde råd til egen hytte fantes det andre alternativer for å kunne komme seg bort. Mange fagforeninger hadde for eksempel egne feriehjem. Et feriehjem som skulle spille en viktig rolle for mange var Svestad på Nesodden. Svestad ble åpnet i 1920 og drevet at Arbeiderpartiets kvinneforeninger. Målgruppen var slitne husmødre og tusenvis av kvinner fikk innvilget opphold på hjemmet frem til det ble solgt på 1980-tallet. Tilsvarende ferietilbud for husmødre ble også drevet av Norsk Folkehjelp fra etterkrigsårene og utover.
Ferieminner
Arkivet etter Svestad oppbevares i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Her ligger også arkivene etter Feriehjemmet Østeråt, Feriehjemmet Furukollen og Bakersvennenes feriehjem. Også i andre arkivinstitusjoner finnes det arkiver etter feriehjem. Få en oversikt over hva som ligger hvor på Arkivportalen.
«Her er det godt og være. Betjeningen skal ha all ære. For det gode stell fra morgen til kvell. Ifra strev og slit har jeg hatt en god hvil. Hjertelig takk». Dette skriver Marie Hågensen i Svestads gjestebok, etter å ha tilbragt to uker på feriehjemmet. Også mange andre kvinner har signert boken. «14 dager til ende, disse skal vi aldri glemme. Med sol og varme, og deilig mat, og spør om vi er blitt late», skriver en annen feriegjest sommeren 1969. En tredje takker for den første ferien hun noensinne har hatt.
Slike personlige hilsener finnes det mange av i gjesteboken til Svestad. Disse finner vi fra 1940-tallet og utover. Men det finnes også mye informasjon om gjestene før den tid. Alt fra starten i 1920 ble gjestene registrert ved ankomst. Der står det blant annet hvor de er født og hvor de bor. Det står også når de er født.
Mange av de ferierende fikk dekket ferieoppholdet sitt av de organisasjonene som stod bak feriehjemmet. Disse friplassene ble lyst ut gjennom annonser i avisene og i flere møtereferater blir det vist til et ras av innkommede søknader fra kvinner som ønsket ferie. Men med unntak av noen få søknader fra 1980-tallet har vi dessverre ikke funnet noen av disse søknadene i arkivmaterialet etter Svestad. Merk at dette kan finnes i arkivene etter de ulike underorganisasjonen som stod bak driften av hjemmet.
Seterferie
En tredje feriedestinasjon var setra/stølen. Noen forskere mener at nordmenn har drevet med setring like lenge som de har drevet med landbruk. Med tanke på at en svært stor del av befolkningen drev innen primærnæringen til langt utover 1900-tallet, sier det seg selv at mange har eller har hatt en seter i familien.
På setra ventet ofte mye arbeid, men det var også en måte å komme seg bort fra hverdagen. Om dine slektninger hadde en seter finnes det en interessant kilde du kan bruke for å finne ut mer om den: Seterlistene.
På 1930-tallet ble seterdriften i Norge kartlagt og registrert og listene som ble utarbeidet den gangen ligger på Digitalarkivet.
Her står ulik informasjon om hver seter og gården den tilhører. Blant annet kan vi se om seteren var nedlagt eller i drift på tidspunktet listene ble ført, og hvilken type seter det var snakk om. Da kan vi enklere vite om våre familiemedlemmer har tilbragt tid på en bestemt seter og hva de gjorde der.