Fra midten av 1700-tallet

Allerede i 1760-årene ble det arrangert skikonkurranser i regi av Forsvaret, men det var først hundre år senere at de første norske idrettsforeningene dukket opp. Først ute var Christiania Turnforening og bak etableringen stod en bokbinder fra Østerrike.

De første

I 1854 flyttet den østerrikske bokbinderen Joseph Stockinger til Norge og Christiania. Stockinger hadde ikke bare interesse for bøker. Han var også interessert i turn, og i 1855 var han med på å stifte Christiania Turnforening – Norges første idrettsforening.

Etter to år i hovedstaden flyttet Stockinger til Arendal. I den rike sjøfartsbyen startet han opp sitt eget bokbinderverksted, men han tok også med seg sin interesse for turn. I 1857 startet han opp det som kom til å bli Norges andre turnforening, Arendals Turnforening. Turnforeningen ble raskt populær og antall medlemmer økte. Foreningen var imidlertid ikke bare interessert i å gi sine medlemmer trening i fysiske øvelser. De var også opptatt av å dokumentere foreningens aktiviteter og ikke minst å bevare turnforeningens historie.

Fra slekt til slekt

Kort tid etter at Arendals Turnforening ble stiftet, ble det laget en såkalt stambog, og på protokollens første side kommer motivasjonen til å dokumentere tydelig fram: «De nuværende medlemmer af Arendals Turnforening vie disse Blade til de kommende Slægter. De ere bestemte til at optage Navnene paa alle dem, som have sluttet sig til Turnvæsenets Sag.»

Arendals Turnforening har vært så gode til å bevare sin egen historie, at foreningens arkiv i 2014 ble tatt inn i den norske delen av UNESCOs dokumentarvliste kalt Norges dokumentarv. Norges dokumentarv er en liste over Norges mest verdifulle dokumenter og arkiver. Begrunnelsen for at arkivet ble tatt inn på den eksklusive listen var dels at det var fra landets nest eldste idrettslag og dels at det var et at de mest komplette bevarte idrettsarkivene i Norge.

Dessverre har ikke alle idrettslag vært like ivrige etter å bevare sin historie, men mange idrettslag har likevel etterlatt seg flere interessante arkiver. Hva kan en så finne i disse arkivene? 

Møtebøker og medlemslister

Mange idrettsarkiver inneholder møtebøker fra styrer og utvalg. Her vil en ofte kunne få oversikt over de som var involvert i organiseringen av idrettslaget og hvordan foreningen ble drevet. Møtebøkene er som regel organisert kronologisk og en kan derfor følge utviklingen fra år til år.

De fleste idrettsarkivene inneholder også medlemslister. I noen idrettsarkiver kan disse ligge som en del av møtebøkene, mens i andre arkiver kan de være skilt ut som en egen arkivserie. Noen ganger er medlemsnavnene ført inn i egne medlemsprotokoller, mens ved andre tilfeller kan de ligge i form av løse dokumenter i en saksmappe.

Regnskap

Dokumentasjon knyttet til økonomiske forhold er en vanlig del av de fleste arkiver, og idrettsarkivene er ikke noe unntak. Ofte er det snakk om ulike regnskapsbøker som gir en oversikt over foreningens økonomiske disposisjoner, men av og til kan en også finne oversikt over betalende medlemmer.

Programblader og diplomer

Stevner og konkurranser er en viktig del av idretten. I idrettsarkivene kan man finne programblader som gir oversikt over deltagere, og rapporter som gir oversikt over medlemmenes prestasjoner. Som oftest er denne typen dokumentasjon en del av en arkivserie med korrespondanse og/eller et sakarkiv, men dersom idrettslaget som har skapt arkivet har vært arrangør, vil man ofte kunne finne det under egenproduserte trykksaker.

Mange idrettslag har tatt vare på diplomer. Mange av diplomene inneholder personnavn, enten enkeltvis eller som gruppe i form av eksempelvis spillere på et fotballag.

Foto

Noen idrettsarkiver inneholder foto. Som oftest er det gruppebilder av lag, der det av og til også er påskrevet hvem det er tatt bilde av. Av og til finner en også foto fra trening, stevner og andre arrangementer.

Årsmeldinger og jubileer

De fleste organiserte idrettslag har ført årsmeldinger. Noen årsmeldinger er korte og tallbaserte, mens andre er mer utfyllende og kan inneholde opplysninger om både styret og enkeltmedlemmer.

Med jevne mellomrom fyller idrettslagene år, og i den forbindelse har idrettslagene ofte oppsummert litt av foreningens historie. Også her varierer detaljnivået. Noen steder finner en kun en kortfattet historikk, mens andre ganger kan det være laget et eget jubileumshefte som beskriver mer utfyllende om utvikling og hendelser. Ofte er årsmeldingene og jubileumsskriv en del av møtebøkene eller en del av et sakarkiv, men av og til er også disse skilt ut som egne arkivserier.

Nasjonale og regionale forbund

Idrettsbevegelsen består ikke bare av lokale idrettslag. I 1861 ble Norges idrettsforbund stiftet, og i 1919 ble idrettskretsene etablert. I tillegg finnes flere særforbund knyttet til ulike idrettsgrener. Både de nasjonale forbundene og de regionale organisasjonsleddene har skapt arkiv. Disse arkivene forteller mye om organisering av idretten, men de kan også kaste lys over enkeltpersoner og enkelthendelser. I arkivet etter Buskerud Idrettskrets, som befinner seg i Drammen byarkiv, kan en eksempelvis finne protokoller over avlagte idrettsmerkeprøver. Det finnes også eksempler der arkiv etter lokale idrettslag er blitt samlet inn og blitt en del av arkivet til et regionalt forbund. I arkivet etter Aust-Agder Idrettskrets som oppbevares på KUBEN i Arendal, finner en eksempelvis arkiv etter Arendal Skøyteklubb.

Varierende omfang og kvalitet

Det er få idrettsarkiver som inneholder mange komplette arkivserier og som dekker en tidsperiode på over 100 år. De fleste idrettsarkivene har både mange, og til dels store hull. Måten idrettsarkivene er blitt skapt på varierer også mye.

I noen idrettslag har arkivering av dokumentasjonen vært en naturlig del av driften. Her vil en ofte finne møteprotokoller med formelle møtereferater, et organisert korrespondansearkiv, register over medlemmer med mer.

I andre idrettslag er arkivet i større grad blitt skapt i etterkant som del av en opprydning. I denne typen arkiv vil en av og til kunne finne både møtereferater, brev, årsmeldinger og diplomer samlet i en og samme saksmappe. Dette gjør materialet vanskeligere å lete i, men det vil likevel kunne inneholde mye interessant.

Selv om idrettsarkivene kan være svært innholdsrike, er det ikke alt som er tilgjengelig.

Tilgjengelighet

Idrettsarkivene kan inneholde flere personopplysninger. Idrettslag, kretser og forbund er ikke offentlige virksomheter og dermed ikke underlagt offentleglova eller forvaltningslovens bestemmelser om innsyn. Mange idrettsarkiver oppbevares likevel av offentlige arkivinstitusjoner som legger offentleglova og forvaltningsloven til grunn når de skal vurdere innsyn. Stort sett vil opplysninger man finner i idrettsarkiver være uproblematisk når det gjelder innsyn, men det kan være dokumenter som inneholder opplysninger som avdekker personlige forhold knyttet til eksempelvis helse, økonomi, sosial status og lignende som vil være klausulert og dermed følge sperrefristene på 60, 80 og 100 år.

Det kan også eksistere avtaler mellom arkivskaper og arkivinstitusjonen om begrensninger i bruk av materialet, men ofte er disse begrensningene tidsavgrenset.

Den største utfordringen med tilgang til idrettsarkivene, er at mange idrettsarkiver ennå ikke er avlevert til en arkivinstitusjon. Dermed vil arkivene være både vanskelig å finne, og vanskelig å få tilgang til.

Heldigvis er det mange idrettslag som har god kontakt med arkivinstitusjoner og som er opptatt av å bevare og tilgjengeliggjøre arkivene for ettertiden. I dag pågår også flere prosjekter for å tilgjengeliggjøre idrettsarkiver digitalt. I tillegg finnes prosjekter som har som formål å bevare elektronisk skapt materiale, slik at kommende generasjoner vil kunne ha glede av idrettsarkivenes mangfoldige innhold i fremtiden.