«Brudd på normen», er det første Chris Nyborg, historiker og rådgiver ved Norsk lokalhistorisk institutt ved Nasjonalbiblioteket, tenker på når det kommer til hva som menes med historiens skyggeside i denne sammenhengen.

Før han utdyper:

– Ingen ønsket å havne utenfor det gode selskap. Mye var knyttet til skam, som i dag er et begrep vi er på vei bort fra. Mangelen på åpenhet gjorde at det var lite normbrudd som skulle til. Noe man i dag ikke bryr seg om, kunne føre til straff og utstøting fra samfunnet før i tiden – samtidig kunne det være negative ting som også er betent i dagens samfunn.

– Mange slektsforskere får ofte et sjokk når de kommer over disse ubehagelighetene, da en del tror at «alt var bedre før». Så feil kan man ta – livet var ikke bare rosenrødt, sier Nyborg, som også har holdt flere webinarer for Slekt og Data det siste halvannet året.

Familieliv og fattigdom

Historikeren lister opp seks grupper som har de mest kjente eksemplene på noe man ikke snakket om: Normbrudd i familielivet, fattigdom, krig, reisende, sykdom og skeivhet.

– Normbrudd i familielivet gjelder for eksempel barn født utenfor ekteskap, skilsmisser ved dom, utroskap og alkoholisme.

Når det gjelder begrepet «uekte barn» er det viktig for oss etterkommere å huske på at alle har vært ungdom en gang, og at det ikke var vanlig å anskaffe prevensjon før krigen. Forfedrene våre skal ikke dømmes for dette, sier han i Teams-intervjuet.

Den andre gruppen er fattigdom. I tillegg til at det var vanskelig i seg selv, ble det også sett på som skamfullt – å få hjelp av Fattigvesenet var ikke noe en ønsket å gå ut med.

– Dårlig råd kunne også medføre at forbrytelse, prostitusjon eller å trøstedrikke alkohol ble sett på som eneste utvei. Man risikerte også at barna ble satt bort. Husk at stjeling før i tiden ofte skyldtes dårlige levekår, ikke fordi de var onde. Selv det minste tyveriet ble slått hardt ned på, og gjorde ikke saken bedre for den straffede i så måte, påpeker Nyborg.

Krig og reisende

Mye skulle også holdes hemmelig når det gjaldt omstendigheter rundt andre verdenskrig.

– Dette er kjente eksempler som blant annet NS-tilhengere, frontkjempere, tyskerjenter, NS-barn og etterkommeres belastning tilknyttet dette. Mange som opplevde krigen lever også ennå, og dette oppleves fortsatt som et nært og betent tema for flere parter, sier han.

En annen gruppe som det ble snakket lite om var de reisende, og følelsen av å ikke være en del av det etnisk norske flertallssamfunnet.

– Vi kan nevne tatere/romanifolk, sigøynere, jøder, samer, kvener og skogfinner. Noen kjente på stolthet, mange ikke. Det var ikke bare gode holdninger til disse gruppene. Også for etterkommere var det ikke alltid enkelt å vite at man hadde et annet opphav enn de fleste andre, sier historikeren.

Sykdom og skeivhet

På samme måte som barn født utenfor ekteskap ble kalt lausunge, ble utviklingshemmede kalt åndssvake. Var man psykisk syk, kunne stempler som tomsing, idiot, halvidiot eller sinnssyk være helt vanlig å få på seg i folketellinger.

– Som på de fleste områder er også holdningene til mental helse blitt mye bedre i dag enn tilfellet var før. Når det gjaldt utviklingshemmede barn ble de ofte værende hjemme eller satt bort, da de ikke kunne jobbe fra tidlig alder som andre jevnaldrende. Det var ikke mye rom for mangfold den gangen, normen var veldig trang.

– Barn som i dag sliter med lærevansker kunne for eksempel før i tiden fått idiotstemplet på seg. I dagens samfunn finnes det ikke lenger spesialskoler, da man heller kan tilrettelegge undervisningen for de det gjelder på samme skole. Forståelsen er en helt annen, sier han.

Homofili har også en vesentlig større aksept i dag enn tidligere. Legningen var tabubelagt og straffbart i landet frem til opphevingen i 1972. Fra 2017 kunne to personer av samme kjønn gifte seg i kirken.

– For eksempel var det to kvinner som giftet seg med hverandre i 1782 i Drammen, der den ene levde og definerte seg selv som mann. Ubehagelige rykter kunne også gå når noen bodde alene, eller hvis menn opptrådte feminint. Normen var at de heller giftet seg med en av det motsatte kjønn, slik at de opprettholdt fasaden, sier Nyborg, og legger til at trolig langt flere var homofile enn det man tror, uten at det nødvendigvis kom frem.

Gå løs på skyggesidene

Historikeren poengterer at dagens velferdssamfunn har ført til at det er vanskeligere å falle helt utenfor enn tidligere – i tillegg er det mer fokus på å behandle og hjelpe, i stedet for å straffe. Særlig fra 1970-tallet ble synet på ulike skambelagte temaer endret til en gradvis større forståelse.

Hvis du kvier deg for å utforske skyggesider i slekten, har Nyborg et klart råd:

– Ta tak i det og ikke la skamfølelsen ødelegge. Dette er en inngang til å forstå menneskene som har levd før deg. Fortielse hjelper sjeldent, vær tøff nok til å se også på disse sakene.

– Vis forståelse for at livet ikke bare var enkelt, og ikke slutt å grave selv om du skulle komme over en skambelagt handling. Ikke la det bli belastende for slekten og deg selv. Mye bar som kjent preg av sosiale omstendigheter, og det går ikke videre i genene, sier han.

De som brøt normene, har dessuten etterlatt seg mer kildemateriale enn andre.

– Har du forfedre som for eksempel har sonet i fengsel, kan en spore opp mye verdifull informasjon i fangeprotokoller. Ofte beskrev de barndommen sin, der også foreldre og søsken ble nevnt. Folk som ikke har skilt seg ut finner vi ofte bare igjen i folketellinger osv., påpeker han.

Kilder til skambelagte grupper

Det finnes flere kilder til de seks gruppene normbrudd i familielivet, fattigdom, krig, reisende, sykdom og skeivhet – noe kan enkelt spores opp, mens annet tar lengre tid å finne frem.

Mye står i folketellinger og kirkebøker blant annet angående familieforhold, uekte barn, etnisitet, sykdommer og funksjonsnedsettelse. I skoleprotokoller står det om barnet eventuelt hadde lærevansker. Psykisk syke personer finner du i pasientjournaler i arkiver etter behandlingsinstitusjoner.

Personer med dårlige levekår kan du finne i Fattigvesenets arkiver. Har noen i slekten blitt dømt for noe, vil aviser på Nasjonalbiblioteket være et lurt sted å lete, det samme i retts- og fangeprotokoller. Fra slutten av 1800-tallet begynte også homofile å dukke opp i straffesaker – disse finnes i politikammerets arkiv og i ulike domsprotokoller i statsarkivene.

Alle som begikk krigsforbrytelser i Norge, var medlemmer av Nasjonal Samling, gikk inn i organisasjoner underlagt partiet eller bisto tysk politi og etterretning, fikk sine saker behandlet i landssvikoppgjøret – og saksdokumentene finnes, med noen få unntak, i Landssvikarkivet, som oppbevares i Riksarkivet. Her må det søkes om innsyn. Du kan også finne opplysninger om kvinner som var kjæreste og fikk barn med tyske soldater.

Dette er bare et lite utvalg av kildene. På vår nettside kan du lese et stort antall artikler som tar for seg disse gruppene, der du finner detaljert informasjon og flere tips til kildemateriale det anbefales å lete i.