Det er noen selskaper som tilbyr både slektskapstester og helserelaterte data. 23Me er et slikt selskap. Du vil likevel måtte betale ekstra for å at de skal analysere genmaterialet ditt for sykdommer, så dette er valgfritt. Man kan også til en viss grad finne ut av helserelaterte egenskaper dersom man har alle detaljene ved noen av testene. Du bør derfor alltid være forsiktig med hvem du deler detaljene med.
Du kan velge å teste deg anonymt, men spørsmålet er da om du da ikke «kaster barnet ut med badevannet». Store deler av poenget med DNA-testingen er nettopp å koble seg opp med andre slektninger. Du kan også huske på at det bare er du som kan se matchlista di. Det blir derfor ikke som på for eksempel Facebook, hvor du kan gå inn på venners venneliste og søke i denne.
Ja, det finnes mange historier om adopterte som har funnet tilbake til sin biologiske slekt. Men det forutsetter flere ting, bla at noen i den familien har testet seg, videre at de vil ha kontakt. Her må man kanskje gå litt forsiktig frem, og det er heller ikke sikkert det er kjent i den biologiske familien at et barn er adoptert bort. I slike saker må man alltid være spesielt forsiktig og hensynsfullt.
Dersom du tester deg på de lange manne- eller kvinnelinjene, kan du melde deg inn i Norgesprosjektet på FamilyTreeDNA. Norgesprosjektet arbeider aktivt med å få bekreftet så mange av de norske linjene som mulig. Der vil du kunne få bistand til å tolke testene eller til eventuelt få råd om hvilke tester du bør ta. Norgesprosjektet ligger inne i oversikten over hvilke prosjekter du kan melde deg inn i på FamilyTreeDNA. Slekt og Data Oslo/Akershus har også en egen DNA-gruppe.
Oslo Universitetsykehus utfører DNA-tester, men disse skiller seg litt fra testene de amerikanske selskapene tar. Deres DNA-test er best egnet til å fastslå farskap/morskap eller andre nære slektsforhold. Den vil ikke være godt egnet til å fastslå/utelukke fjerne slektskapsrelasjone. Man får heller ingen "matchliste" med andre som har testet seg. Dersom det er menn i rett nedadstigende linje fra en felles «stamfar», så kan en tilleggsanalyse av Y-kromosomet gi noe informasjon. I spesielle tilfeller undersøker de også morslinjen ved sekvensering av mtDNA.
DNA er arvematerialet vårt
For å begynne helt fra bunnen. DNA er arvematerialet vårt, oppskriften på hvem vi er og hvordan vi ser ut. Dette blir overført fra foreldre til barn gjennom reproduksjonen, halvparten fra mor og halvparten fra far.
Grunnen til at DNA-testing blir snakket så mye om innenfor slektsforskningens verden er fordi dette er et verktøy som kan avsløre mye om hvor du kommer fra, og som ofte kan tette hull i slektstreet ditt. Heidi Sitara Fjeldvig er aktiv bruker av DNA som verktøy i sin slektsforskning og har testet både seg selv og flere slektninger.
Hun er også med i Norgesprosjektet DNA, som er et prosjekt innenfor FamilyTreeDNA. Hun forteller at man litt forenklet kan si at det finnes to hovedtyper tester: de som kan spore slektskap helt tilbake til mennesket vandret ut fra Afrika og opp til i dag og de som kan hjelpe deg til å finne slektskap innen 5-6 generasjoner.
Tilbake til start med moderne teknologi
Den første testtypen kan kartlegge linjene tusenvis av år tilbake i tid. I 2005 startet National Geographic og IBM et prosjekt som heter «The National Genographic Project».
Ved hjelp av DNA-analyser og moderne computere hadde man som mål å kartlegge menneskelig migrasjon og besvare grunnleggende spørsmål om hvor mennesket kommer fra og hvordan kloden ble befolket. Man håpet å få svar på om alle mennesker på kloden har noe til felles eller om det finnes ulike folk som har oppstått på forskjellige steder.
– De hadde begrensede ressurser, så de kom etter hvert på den geniale idéen å selge disse testkittene til folk flest, og på den måten få jordas befolkning til å hjelpe seg i prosjektet. Du kan fremdeles kjøpe tester herifra, hvor du får vite hvilken mannslinje eller kvinnelinje du tilhører helt tilbake til Afrika og om du har neandertaler eller denisovan, to andre menneskearter, i deg, og i så fall hvor mye, sier Fjeldvig.
Tilbake til start med moderne teknologi
I tillegg til at The National Genographic Projects tester rene manne- og kvinnelinjer i det lange historisk- antropologiske perspektivet, har også flere andre selskapet utviklet slike tester.
Disse gjør det mulig å sammenlikne nålevende personer med hverandre for å se om man har felles linjer med andre menn eller kvinner i verden. Man bruker også disse testene som et redskap til å bekrefte at ens egen slektsforskning er riktig.
– For å finne de lange mannslinjene bakover tester man det som kalles Y-kromosomet. Det er det ene av de to kjønnskromosomene vi har. En sønn arver sitt Y-DNA fra far. Dette er en kopi av fars Y-DNA, som igjen har fått sitt Y-DNA fra sin far, og slik går det bakover fra far til sønn. Noen ganger kan det skje en feil i kopieringen, og da oppstår det et lite avvik mellom fars Y-DNA og sønnens. Dette avviket, eller «kopieringsfeilen», kalles en «mutasjon», og lager et merke, eller en «markør», som vi kaller det, i DNA-et. Dette merket er unikt for denne ene sønnen, og alle hans barn og alle etterkommere vil arve det. Samtidig vil ikke hans bror får det samme merket, fordi det oppstod i befruktningen eller rett etterpå. Derfor vil to brødre ha en liten markørs forskjell mellom seg. Slike markører oppstår med ujevne mellomrom, sånn cirka hvert 300 - 500 år. Men det kan variere en del og er ikke helt fast. Ved å avlese hvilke markører en mann har i sitt Y-DNA kan vi sammenlikne med andre menn. Dersom de har felles markører, vil de på ett eller annet tidspunkt ha hatt en felles forfar. Kanskje for 200 år siden, kanskje for 10.000 eller mer år siden, forteller Fjeldvig.
Tester cellenes kraftverk
For å finne kvinnelinjene bakover tester vi noe som heter «mitokondrier». Mitokondriet ligger i cellene våre og har som oppgave å forsyne cellene med energi, de er cellenes «kraftverk». De har sitt eget lille DNA.
Vi arver mitokondrier fra mor, og dermed kan vi bruke dette til å teste kvinnelinjene bakover. Her kan det også skje kopieringsfeil, markører som du kan følge bakover i tid. På den måten kan vi kartlegge kvinnelinjene og alle de som hadde denne kopieringsfeilen bakover, slik vi kan gjøre med mannslinjen.
Foreløpig er det bare selskapet FamilytreeDNA som tilbyr rene mtDNA- (kvinnelinje) og Y-DNA-tester som gir detaljert oversikt over alle dine markører.
Selv om The National Genographic Project også tester på kvinne- og mannslinjer, så får du ikke vite alle markørene dine eller hvem du har match med. Du får bare vite hvilken «gren» (linje) du tilhører, kalles også «haplogruppe», og så får du vite historien om hvor dine forfedre har vandret før de endte opp hos deg i Norge. Den gir et mer historisk-antropologisk perspektiv.
Autosomale tester
Den andre testtypen kaller vi en «autosomal» test. Vi har 23 par kromosomer, hvorav ett par utgjør kjønnskromosomene og de andre 22 andre kalles «autosomale». Både menn og kvinner har disse kromosomene.
Når det gjelder Y-kromosomet så har vi allerede snakket om Y-DNA-et, som kun menn har. Det andre kjønnskromosomet er X-kromosomet. Kvinner får X-kromosom fra både mor og far (XX), ett fra hver, mens menn får X-kromosomet fra mor og y-kromosomet fra far (YX). De øvrige kromosomene, de autosomale er 50 prosent fra mor og 50 prosent fra far.
– Når vi tar den autosomale testen så får vi opp en liste over andre som har testet seg, og har felles segmenter av DNA-et som er det samme som ditt eget. Jo mer som er likt, jo nærmere i slekt er vi. Slike tester kan angi med en viss sannsynlighet hvor nært eller fjernt du er i slekt med de som kommer opp på din liste, og gir forslag til slektskap. Her vil det alltid være endel usikkerhet. Det er fordi vi ikke arver DNA-et etter helt bestemte regler. For eksempel vil du alltid få 50 prosent fra mor og 50 prosent fra far. Men det du ikke vet er hvor mye av mors 50 prosent som er fra morfar og hvor mye som er fra mormor. Det kan være tilfeldig. For eksempel kan du ha fått mer DNA fra mormor enn din søster har fått, men hun kan ha fått mer av morfars DNA. Fordi dette er tilfeldig er det ikke mulig å fastslå helt eksakt hvilket slektskap du har med folk som du har match med, og etter 5 - 6 generasjoner blir det veldig usikkert, sier Fjeldvig.
Kan kjøpe test fra flere selskaper
En slik autosomal test kan du kjøpe fra minst tre selskaper, som Family Tree DNA, Ancestry DNA og 23andMe. Sistnevnte selskap selger også gentester der du kan finne ut om du er disponibel for visse sykdommer, de to andre er kun slektsforskningsrelatert.
– De fleste slektsforskere i Norge tester seg nok på FamilyTreeDna, selv om mange velger å teste hos flere selskap for å få mulighet for flest mulige matcher. Selv har jeg testet meg hos FamilyTreeDNA, Ancestry og National Genographic. AncestryDNA var inntil nylig kun åpen for det amerikanske markedet, men nå kan man altså teste seg der også utenfor USA. Jeg har derfor funnet mange slektninger som er etterkommere av utvandrede nordmenn der. Ved å teste meg hos alle disse har jeg fått en temmelig god oversikt både over mine fjerne linjer, og de nærmere slektninger både i USA, Norge og noe ellers i Europa, forteller Fjeldvig, som legger til at du med alle testene også får en oversikt over hvilke folkegrupper du deler DNA med.
Enkelt å teste seg hjemme
– Når du har bestemt deg for hvilken test du skal velge bestiller du et testkit hjem til deg. Testen foregår litt ulikt hos selskapene, men prinsippet er det samme. Du skraper to vattpinner på innsiden av munnen din og legger dem i en beholder med væske med ditt nummer påført, eller spytter ned i et rør, som du sender inn. Du får tildelt et unikt nummer og et passord til databasen, som du logger deg på med når testen er ferdig. Dette nummeret er det eneste som blir lagt inn i databasen, ikke noe navn. Du kan derfor velge å være helt anonym. Du vil så få beskjed når denne er mottatt. Dette kan ta noen uker, sier Fjeldvig.
Når testen ankommer testselskapet blir den fryst ned. Dette blir gjort for at man skal slippe å sende inn en ny test om man skulle ønske å ta en annen type i fremtiden. De tar bare en liten del av din test og begynner å analysere denne.
Å få resultatet av prøvene kan ta et par måneder, avhengig av hvor mange som har bestilt. Da får du en e-post om at testen er ferdig analysert, og du kan logge deg inn på nettsiden med nummeret ditt og passordet du har fått. Du kan her velge å oppgi navnet ditt.
Du får ingen fysiske testresultat i posten, men du får tilgang til å se resultatet på din side på web, og du kan skrive ut resultatet. Du får også mulighet til å sende e-post til personene på listen.
Matchtallet kan varierere
Er du fremdeles usikker på hvilken test du skal gå for? Om du er helt nybegynner anbefaler Fjeldvig deg å først gå for en autosomal test, da det er denne som krever minst forkunnskaper og med størst sannsynlighet vil gi deg en eller flere matcher. I begynnelsen blir det litt som å dra på fisketur og håpe på napp. Etter hvert som flere og flere tester seg, blir sannsynligheten større for å få matcher.
– Familien min har sannsynligvis bodd i Norge siden vikingtida, så jeg har flust av matcher. Andre igjen kan oppleve å ikke få noen, fordi de stammer fra et land der DNA-testing er mindre vanlig og derfor har få personer i treffdatabasen. Så kan det være at mange av slektningene dine har testet seg i et av de andre selskapene, og ikke i det du har testet deg gjennom. Det kan derfor være verdt å vurdere om man skal teste seg flere steder, sier Fjeldvig.
(Hentet fra Slekt og Data 3/2016)