Emigrantprotokollene er en hovedkilde til personopplysninger om utvandring fra Norge. Dette er blant de mange kildene den erfarne slektsforskeren Else Edvinsen Granum har benyttet seg av i gravingen etter sin slekt i statene.
Hun holdt i mars et webinar om nettopp dette, der hun ga medlemmene ulike tips til hvordan man kan spore opp norske USA-emigranter. Da Granum fortalte moren på 90-tallet at hun skulle begynne med slektsforskning var responsen heller lunken.
– «Å slektsforske på en fattig husmannsfamilie fra Østerdalen er bare tull», husker jeg hun sa, fortalte foredragsholderen underveis. Letingen førte derimot til at Granum fikk svar på spørsmålene hun hadde angående de i slekten som reiste over dammen. Ikke minst har hun blitt kjent med etterkommere av disse, og hun har også vært med på flere slektstreff de senere årene.
Det times lange webinaret finner du i opptak på våre nettsider, sammen med de flere titalls andre inspirerende digitale foredragene.
Nordmenn på utvandring
Med et folketall på rundt to millioner i snitt i perioden 1820–1930, var Norge med nær 900 000 emigranter nær utvandringstoppen i Europa. Fattigdom, undertrykking og klassedeling i landet, i tillegg til overbefolkning og knapphet på jordbruksland, fikk folk til å bryte opp. Eventyrlyst og rykter om rimelig jordbruksland i USA vekket interesse.
Det var først på 1860-tallet at de store utvandringsbølgene skjøt fart. De fleste kom først fra landsbygdene, men etter hvert kom det også stadig flere fra byene. Rundt halvparten av utvandringen fra Norge gikk gjennom Kristiania.
Kilder til USA-emigrantene
Emigrantprotokoller
I forbindelse med utvandringen var emigrantprotokollene sentrale. En provisorisk anordning av 1867, og senere Lov om befordring av Udvandrere til fremmede Verdensdele, som kom to år senere, påla politimesterne å føre kontroll over utvandringen. Emigranter måtte vise frem reisekontrakter til politiet, og det ble ført protokoller over dem som reiste.
For Kristiania/Oslo finnes det en sammenhengende serie med emigrantprotokoller fra 1867 til 1966, ført kronologisk. Protokollene inneholder opplysninger om navn, alder, hjemsted, reisemål, skipets navn, hvem som betalte billetten og hvor mye penger man hadde med seg. Til dels er det også oppgitt yrke/næringsvei. Det ble også ført protokoller i andre byer.
Registreringen fanget imidlertid ikke opp alle som forlot Norge. Enkeltpersoner eller mindre grupper på inntil 20 utvandrere, som reiste med skip i direkte fart til andre verdensdeler, falt utenfor loven. Emigrantprotokoller frem til 1930 er tilgjengelige i søkbar form i Digitalarkivet. Det gjelder blant annet Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim samt flere andre steder.
Nettstedet Ancestry
Nordmenn som reiste til USA, ble registrert da de ankom sitt nye hjemland. Hvilke havner de har ankommet til, har variert, og det varierer også hvor mange registreringer som finnes fra de ulike havnene. Du finner registreringer fra mange ulike havner hos Ancestry – en betalingsside som er sentral å bruke i jakten på emigrantene i familien. Du kan også søke gratis i passasjerlistene fra Ellis Island Foundation som du finner på nett. Emigranter som etter hvert valgte å starte prosessen med å få amerikansk statsborgerskap, måtte oppgi mange opplysninger, både om seg selv og sin familie. I tillegg var det mange som også ville besøke gamlelandet igjen. Både statsborgerskapsdokumenter og passprotokoller finner du blant annet hos Ancestry.
Det stopper ikke der. På samme nettsted kan du også spore opp folketellinger frem til 1940 (72 års klausul), aviser, offentlige registreringer av fødsler, vielser og dødsfall, kirkebøker med mer.
Diverse tips
Til sist vil vi komme med noen grunnleggende tips til søk i USA. Før du begynner, bør du finne så mye informasjon som mulig om emigrantens fødselsdato, fødested, foreldre, barn, dato for avreisen til Amerika, om man reiste alene eller ikke, var det flere i familien som hadde reist tidligere osv.
Det er viktig å huske på at mange amerikaniserte navnet sitt da de ankom over dammen. Bokstavene æ, ø og å ble erstattet, i tillegg ble -sen-endinger i etternavn ofte byttet til -son, eksempelvis Johansen ble til Johnson. Noen skiftet også fornavn, som Solveig til Sylvia. De som kom fra husmannsplasser, kunne også ta navnet etter gården, mens andre kunne av ulike grunner skifte etternavn til noe helt tilfeldig.
På samme måte som vi i Slekt og Data, har også amerikanerne en gravminnedatabase. I emigrantforskningen er som kjent bilder og avskrifter av gravminner en viktig kilde. Nettstedene findagrave.com og billiongraves.com dekker hele USA og mer til. Også lokale historie- og slektshistorielag kan ha publisert materiale på sine hjemmesider – det samme har også blant annet nevnte Ancestry.
Flere tips til hvor du kan søke etter slekt i USA finner du på våre nettsider. Der finner du også flere webinarer om hvordan søke etter slekt i USA, samt hvordan du kan bruke Ancestry.
Kilder:
- Arkivverket.no
- «Emigrantprotokoller fra Oslo 1867-1966». Hentet 20.04.21 https://www.arkivverket.no/utforsk- arkivene/ norges-dokumentarv/ emigrantprotokoller- fra-oslo-1867-1966
- Else Edvinsen Granum
- Slektogdata.no
- Tarald O. Koller